| Lomvi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Uria aalge Pontoppidan,1763 | |||
| Populærnavn | |||
| lomvi[1] (ringvi, langve, langvi) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Alkefugler | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[4] | |||
ver 3.1 LC —Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard:  NT —Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | marint | ||
| Utbredelse: | nord iAtlanterhavet ogStillehavet | ||
| Inndelt i | |||
Lomvi ellerringvi (Uria aalge) er enpelagisk dykkende sjøfugl og den største avalkene (Alcini), enmonofyletisk gruppe som tilhørerfamilienalkefugler (Alcidae). Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene iAtlanterhavet ogStillehavet.
Norsk lomvi hekker først og fremst påBjørnøya, der det finnes omkring 100 000 par av dennearten. Noen fåkolonier hekker også påSpitsbergen, henholdsvis vedPrins Karls Forland ogAmsterdamøya.
Lomvi har brunsvart overside og hvit underside, og ligner påpolarlomvi (Uria lomvia) ogalke av utseende. Beina er mørkegrå og nebbet svart året rundt. Den veier gjerne 0,9–1,3kg og har en lengde på 38–43cm. Den flyr med svært hurtige vingeslag tett over vannflaten. Når den svømmer ligger den tungt i vannet, i motsetning til alken som flyter høyere (lettere).
Ringvi er en fargevariant av lomvi med en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe i forlengelsen av øyet bakover mot nakken. Andelen ringvi i hekkebestanden stiger med breddegradene.
Lomvi er en sosial art som hekker i store kolonier som ligger i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller staurer (steinsøyler) i havet. De foretrekker brede fjellhyller eller platåer. Fuglene bygger ikke reir, men legger egget direkte på ei fjellhylle eller på bakken. Arten legger kun ett egg og egget ruges av begge foreldrene i om lag 32 døgn. Etter klekking blir ungen matet og passet på av begge foreldrene vekselvis. Etter cirka 21 dager hopper ungen på sjøen. Den såkalteungehoppingen er synkronisert innen hver koloni, og foregår vanligvis om natten i stille vær. Hannen følger ungen under hoppingen og forsvarer og mater den i den i oppvekstperioden på sjøen. Ungen blir uavhengig etter cirka 10–12 uker og kjønnsmoden etter omkring fire år.
Lomvien lever av fisk og foretrekker små stimfisk som den fanger under vann. RundtBjørnøya erlodde den viktigste føden. Arten kan dykke til mere enn 150 meter dybde, men 20–50 meter er mer typisk.
Lomvi er vurdert til kategorien "kritisk truet" på Norsk rødliste for arter 2021 etter kriteriet A2ab (mer enn 80 prosent bestandsnedgang på 3 generasjoner, dvs. 48 år).[2] Bestanden av lomvi på det norske fastlandet er i dag ca. 15 000 par.
Lomvibestanden langs norskekysten ble på 1960-tallet beregnet til å være ca. 160 000 par. De største hekkekoloniene var Hjelmsøya med 110 000 par, Røst med 16 000 par, Nord-Fugløy med 15 000 par, Syltefjord med 12 000 par og Runde med 8–9000 par. Siden de første tellingene på midten av 1960-tallet, har det vært en langsiktig bestandsnedgang i de største koloniene i Nord-Norge med så mye som 70–90 prosent fram til 1986. Årsakene til bestandkollapsen er mange, blant annet drukning i fiskegarn, næringsmangel, oljeutslipp, nedbryting av den sosiale strukturen i koloniene og høyere havørnbestand.
I1986 var Bjørnøyabestanden estimert til ca. 245 000 par, men en kollaps iloddebestanden iBarentshavet reduserte den til bare 36 000 par i1987. Denne bestanden holder nå på å bygge seg opp igjen, men fremdeles er den bare halvparten av hva den var i 1986. Bestanden på Bjørnøya utgjør nå trolig ca. 90 prosent av den samlede norske lomvibestanden.[5]
_in_flight.jpg)
.jpg)
.Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. .Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 
