| Loganiaceae | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Loganiaceae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Søteordenen | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | varierende | ||
| Utbredelse: | flest arter i tropene og subtropene | ||
| Inndelt i | |||
Loganiaceae er en plantefamilie som omfatter 13 planteslekter i kurvplante-kladen (Asteridae) i ordenenGentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Taksonomisk er gruppen kompleks, den er en sammenslåing av i alt fire tidligere anerkjente familier, hvor tre idag anses som underfamilier. Blant disse erstryknintrefamilien(Strychnaceae), mens de andre erAntoniaceae ogPigeliaceae – forutenLoganiaceae selv,sensu stricto.
Underfamilien Strychnaceae omfatter ca. 250 arter fordelt på fire planteslekter. De fleste artene er giftige, særlig arter i slektenStrychnos som inneholderstryknin.
Ikinesisk medisin ble noen arter benyttet motAscaris lumbricoides, ved forgiftninger og ved visse fødselsskader.
På1600-tallet bragte spanskejesuitter frø fra en av artene til Europa. Den arten det da dreide seg om, varStrychnos ignatia, oppkalt etterIgnatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordfenen.
I Europa ble plantens innhold snart benyttet i folkemedisinen mot magesmerter, kramper,lever-,milt- ogtarm-sykdommer.
