| Lizzie Borden | |||
|---|---|---|---|
 Lizzie Borden i 1890. | |||
| Født | Lizzie Andrew Borden 19. juli1860[1][2][3][4]  Fall River | ||
| Død | 1. juni1927[1][3][4][5] (66 år) Fall River | ||
| Far | Andrew Jackson Borden | ||
| Mor | Sarah Anthony Jane Borden[6] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Oak Grove Cemetery | ||
| Signatur | |||
 | |||
Lizzie Andrew Borden (født19. juli1860, død1. juni1927) var en amerikansk kvinne som angivelig drepte sin egen far og stemor med enøks den 4. august 1892, i Fall River,Massachusetts.
I rettssakene etter mordene ble Lizzie Borden frikjent på alle tiltalepunkter, og ingen andre ble noen gang arrestert for mordene. Hun har likevel forblitt en beryktet skikkelse i amerikanskfolklore. Krangelen om drapsmannens eller drapsmennenes identitet pågår fremdeles. Lizzie skal før drapene ha forsøkt å kjøpeblåsyre (hydrogencyanid) på det lokaleapoteket. Kort tid før drapene ble hele husstanden voldsomt syk. Ettersom faren hennes ikke var en særlig populær mann i Fall River, fryktet stemoren at de ble forgiftet med vilje. Familiens lege mente at årsaken til sykdommene varmatforgiftning.
Lizzie Borden ble arrestert og fengslet den 11. august 1892. Under politiets etterforskning ble en øks funnet i familiens kjeller som ble antatt å være drapsvåpenet. Ingen blodige klær ble funnet som mulig bevis.
Lizzie Borden ble frikjent20. juni1893. Hun døde avlungebetennelse den 1. juni 1927 i hjembyen. Mye av formuen hennes ble etter hennes død overført til kusinen Grace H. Howe og bestevenninnen Helen Leighton. Hver av dem mottok cirka 6.000 dollar hver midt underden store depresjonen i 1933.
Familien i Second Street nr 92 bestod av Andrew Borden, en velstående mann på nesten 70 år, mest opptatt av å tjene enda mer; hans kone Abby og hans to døtre Emma og Lizzie av første ekteskap. Lizzie ville hverken spise ved samme bord som sin stemor eller snakke med henne, uten når det var strengt nødvendig. Borden hadde ønsket seg en sønn, og piken var derfor døpt Lizzie Andrew. På tross av Bordens formue levde familien spartansk, men hadde en irsk stuepike, Bridget Sullivan. Lizzie led av noen anfall kanskje fire ganger i året der hun fremstod uklar og «falt ut», muligvis grunnettemporallapp-epilepsi.[7]
Sommeren 1892 var uvanlig varm, og to ganger brøt folk seg inn i familiens uthus i hagen. Borden fikk for seg at noen var ute etter Lizziesduer, så han tok en øks og hugget hodet av fuglene. I august var hetebølgen så voldsom at Emma reiste til venner i Fairhaven. Lizzie ble hjemme som vertinne for et treff i en kristelig forening. Borden var like sparsom som ellers, og til hvert måltid ble den samme steken satt frem, selv om familien ikke hadde noe kjøleskap. Bortsett fra Lizzie ble alle dårlige etter å ha spist.[8]
4. august dro Borden hjemmefra som vanlig. Lizzies morbror John Morse var på besøk noen dager, men gikk også ut. Bridget, som led av matforgiftning, vasket vinduene, mens Lizzie ble sett i ferd med å stryke klær på kjøkkenet. Fru Borden tørket støv i gjesteværelset i andre etasje da hun ble slått ned bakfra med en øks. Hun døde momentant, men like fullt ble hun tildelt ytterligere 18 øksehugg, og rommet var oversprøytet med blod. Halvannen time senere ble mannen hennes drept på samme måten.[9]
Like før kl 11 kom Borden hjem til lunsj og fant til sin overraskelse ytterdøren låst og boltet. Lizzie slapp ham inn og fortalte at hans kone var gått for å se til en syk venn. Borden var sliten av varmen og døste på sofaen. Bridget var uvel og la seg nedpå på loftsrommet sitt da hun hørte stueuret slå 11. Ti minutter senere hørte hun Lizzie rope på seg: «Far er død. Noen kom inn og drepte ham.» Lizzie slapp ikke inn piken i stuen, men sendte henne etter legen, som imidlertid var ute på sykebesøk.[10]
Borden var drept på samme måte som sin kone, noe som måtte ha vært komplisert, siden han lå på sofaen som stod inn mot stueveggen. Da dr Bowen ankom, la han merke til at øksehuggene særlig var rettet mot øyne, nese og ører, enda første slag måtte ha medført døden. Nabokonene tok seg av Lizzie, som imidlertid verken gråt eller mistet fatningen. Likevel var det først hennes morbror, John Morse, som ble mistenkt av politiet. Han oppførte seg rart da han så folkemengden rundt huset, spurte ikke hva som foregikk, men gikk i stedet ned i hagen og spiste pærer fra pæretreet.[11]
Politiet var sikre på at drapene var begått av noen i husholdningen. Bridget ble raskt sjekket ut av saken; hun ble sett mens hun vasket vinduene, og mens hun kastet opp av matforgiftning. Noe motiv hadde hun heller ikke. Det var Lizzie som ble mistenkt og fikk forbud mot å forlate huset. Hun reagerte likegyldig og uinteressert. I kryssforhør motsa hun seg selv, men opinionen stilte seg tvilende til at en slik from ung kvinne kunne stå bak to så grufulle mord i sin egen familie.[12]Fingeravtrykk som metode var tatt i bruk i Europa, men politiet i Fall River var usikre på hvor pålitelig dette var, og avslo å undersøke øksen som var funnet i kjelleren.[13]
Mer enn fire tusen møtte frem i begravelsen til ekteparet Borden. Rettssaken pågikk i ti dager, og da Lizzie svimte av under høringen, vakte det forargelse at hun ble presset så hardt. Emma og Bridget bagatelliserte hennes motvilje mot stemoren, og selv om en nabokone innrømmet at hun så Lizzie brenne den ene kjolen sin dagen etter begravelsen, insisterte hun på at den ikke hadde vært blodflekket. Forsvareren var kjent for å være dyktig, og han sa til juryen: «For å kjenne henne skyldig, må man tro at hun er et umenneske. Mine herrer, ser hun slik ut?» Juryen syntes ikke det, og Lizzie kunne forlate retten frikjent og meget velstående. Hun kjøpte et hus i French Street nr 7 (nå husnummer 306)[14] som hun kalteMaplecroft i en bedre del av byen, mens Bridget – som ble mistenkt for å ha hjulpet henne med å skjule sporene etter mordene – dro hjem til Irland, også som en velstående dame. Hun vendte likevel tilbake til USA og døde iMontana[15] i 1947, 82 år gammel.[16]
Emma flyttet først sammen med sin søster i det nye huset, men etter en krangel flyttet hun ut. Hun døde få dager etter Lizzie i 1927. Søstrene ble gravlagt på familiegravstedet sammen med sine foreldre, stemor og søsteren Alice som døde som barn.[17]
Drapene gav opphav til et rim brukt av jentunger til hoppetaulek: