Livsvarig fengselsstraff er en vanligavstraffelsesform i mange land for alvorligeforbrytelser.
I det meste av verden har det tidligere eksistert strengere straffer, blant annet flere former fordødsstraffer og hardt straffarbeid (historisk kalttukthusstraff eller slaveri). Etter at slike straffer er avskaffet i mange land, er livsvarig fengsel som regel den strengeste straffen man kan idømmes.
Norge praktiserte livsvarig fengselsstraff frem til 1981.[1] Historisk innebar den i Norge at man blefengslet på livstid, selv om det var mulig å benådes. I moderne tid har en del land innført begrensninger på hvor lenge man kan sone, eller løslater fanger etter utløpet av en minstetid. Livsvarig fengsel i enkelte europeiske land innebærer gjerne 15–30 års soning.[trenger referanse] I USA kan soningen variere delstatene imellom.[trenger referanse]
IDanmark har livsvarig fengsel siden 1930 værtstraffelovens strengeste straff. Der er ingen generell regel for hvor alvorlig en forbrytelse skal være for at livsvarig fengsel kommer i betraktning, men i praksis har især drap på barn,rovmord samt dobbeltdrap eller flere drap medført lovens strengeste straff.
Begrepet «livsvarig» skal teoretisk oppfattes bokstavelig, dog er det i straffelovens § 41 angitt at det etter 12 års avsoning avjustisministeren skal tas stilling til om den dømte skalprøveløslates, samtidig med at det fastsettes en prøvetid som ikke må overskride fem år. Formelt kanmonarken ifølgeGrunnloven tilstå enbenådning, men det er ikke skjedd i praksis sidenstraffuldbyrdelseslovens ikrafttredelse i 2001.
Hvis det gis avslag på prøveløslatelse, skal det foretas en ny vurdering senest etter ett år. Etter 14 års avsoning får den dømte mulighet til å fådomstolsprøvet et avslag på prøveløslatelse og deretter hver gang en prøveløslatelse avslås. Hvorvidt en livstidsdømt kan prøveløslates, avhenger blant annet av om vedkommende stadig utgjør en fare, og om vedkommende vil være i stand til å leve lovlydig utenfor fengslets murer. I vurderingen inngår også hvordan avsoningsforløpet har vært.Rigsadvokaten ogRetslægerådet dras også inn i vurderingen.[2]
Livstidsdømte i Danmark avsoner gjennomsnittlig i 17 år.[3] Der er dog unntak, og en rekke dømte har avsonet markant lenger: politimorderenPalle Sørensen, som satt i fengsel i 33 år og 8 måneder, og barnemorderenClaus Berggren, som døde i fengsel i 2002 etter 25 års avsoning. I november 2012 avsonet dobbeltmorderenNaum Conevski og rovmorderenSeth Sethsen fortsatt sine livstidsdommer på henholdsvis 28. og 27. år.
I perioden fra august 1985 til april 1999 er 13 livstidsdømte blitt løslatt ved benådning. Den gjennomsnittlige varigheten av frihetsberøvelsen har for disse 13 dømte vært 16 år og 9 måneder.[4]
ISverige ble livsvarig fengselsstraff innført i 1734.[5] Livsvarig fengselsstraff er ikke tidsbestemt, som de som dømmes vet ikke hvor lenge de kommer til å sone. Etter ti år kan den dømte søke om å få straffen omgjort til en tidsbestemt straff, men en tidsbestemt straff kan ikke være mindre enn 18 år, som er den lengste tidsbestemte straffen som kan idømmes i Sverige.[6] Forbrytelser som kan gi livsvarig fengsel er blant annet drap, mordbrann, grov ødeleggelse av offentlig eiendom, bortføring, grov sabotasje og sabotasje på fly og skip. Flertallet av de som soner livstid er dømt for drap.[7]
I desember 2022 var det 189 personer som sonet livsvarig fengsel i Sverige.[7]
I norsk rettspraksis var livsvarig fengsel tidligere en vanlig straff for alvorlige forbrytelser, for eksempel i alvorlige drapssaker. I dag dømmes ikke personer lenger til livsvarig fengsel i Norge; den strengeste straffen som brukes i vanlige straffesaker erforvaring med entidsramme på 21 år og enminstetid på 14 år. Forvaringsstraff innebærer at domfelte kan holdes fengslet så lenge vedkommende vurdereres som farlig, og soningen kan utvides av retten med fem år om gangen etter utløpet av tidsrammen. I teorien kan en forvaringsstraff derfor være livsvarig, ettersom den innsatte må kvalifisere seg for løslatelse. Soningstiden kan derfor være like lang som det som var vanlig soningstid for personer med livstidsdom tidligere. En av de få som hittil har fått denne straffen erViggo Kristiansen, som selv har beskrevet dommen som en «livstidsdom».[8]
