| Liva Weel | |||
|---|---|---|---|
| Født | Olivia Marie Olsen 31. des.1897[1][2]  København[3] | ||
| Død | 22. mai1952[1][2] (54 år) København[3] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger,skuespiller | ||
| Ektefelle | Arne Weel (1921–1924; avslutningsårsak: annullering av ekteskap, bryllupssted:Holmens kirke)[4] | ||
| Barn | Jørgen Weel | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Vestre kirkegård[3][5] | ||
| Utmerkelser | Tagea Brandts Rejselegat (1941)[6] Teaterpokalen (1942)[7] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liva Weel, født Olivia Olsen (født31. desember1897 iKøbenhavn, død22. mai1952 iKøbenhavn) var en dansk komedienne, sangerinne og skuespillerinne.
Liva Weel vokste opp påVesterbro i København, hvor hun bodde med sine foreldre (Kriminalassistent Carlo Martin Ingomar Olsen (1867–1931) og hustru Marie Christine Dorthea Olivia Josephine Olsen, f. Petersen (1873–1920) i Mysundegade ogIstedgade.
17 år gammel begynte Liva å utdanne sin sangstemme hos operasangerinnen og musikkpedagogenHedevig Quiding (16.09.1867 – 22.10.1936) og fikk også sangutdannelse hosVilhelm Herold. I 1917 opptrådte hun første gang som sanger ved et teselskap i Politikens Hus (arrangert av Hedevig Quiding). Det førte til et engasjement ved revyen i Odder og siden i Nykøbing F. Hennes debut i Nykøbing F. (1917) ble en stor suksess, og hun ble siden engasjert til Scalarevyen 1918 – det kom til å vare i 10 år. På Scala dannet hun blant annet par medCarl Alstrup, og det ble også til seriøse roller.
Hennes karriere begynte, da hun som 19-årig sang sin første revyvise iOdder Sommerteater. Siden debuten medvirket hun i en lang rekke revyer og filmer.
PåDet kongelige Teater opptrådte hun i 1930 som gjest i rollen som Pernille iHolbergsDen Stundesløse.
Den10. desember1921 giftet Liva seg iHolmens Kirke med skuespiller, teaterdirektør;Arne Weel, med hvem hun i 1922 fikk sønnenJørgen Weel. Liva og Arne Weel ble skilt i 1924. Den28. juli1933 giftet Liva Weel seg igjen på Frederiksberg med snekkermester Fritz Hueg (31.01.1905 – 15.11.1971). Året etter ble de skilt.
Mot slutten av 1920-tallet lærte Liva Weel forfatterenPoul Henningsen (1894–1967) å kjenne, hvilket kom til å sette dype spor i hennes videre karriere, da han skrev en lang rekke av de sanger, som man i dag forbinder med Liva Weel. I den forbindelse kan blant annet nevnes revyenDyveke i Riddersalen 1940 – umiddelbart efterokkupasjonen av Danmark, hvorPoul Henningsen skrev teksten tilKai Normann Andersens melodi «Man binder os paa Mund og Haand». «Man binder os paa Mund og Haand» er tatt opp iden danske kulturkanon under 4 revynumre.[8]
Hennes liv ble filmatisert iDanmarks Radio tv-serienKald mig Liva (1992) på 4 avsnitt, som året etter utkom i romanform på Aschehougs forlag.
Blant de filmer hun medvirket i, kan nevnes: