 |  | |
Linnormbrønnen og byvåpenet iKlagenfurt | ||
 |  | |
Kommunevåpen forStjørdal (til venstre) ogSeljord. Stjørdals «i rødt en liggende gull lindorm» ble tatt i bruk 1983.SjøormenSeljordsormen kan tolkes som en vannlevende linnorm. | ||
Linnorm ellerlindorm er etfabelvesen brukt somallegorisk,grafisk ogheraldisk figur. Den ligner på fabelvesenetdrage, men har to ben og ikke fire som dragen. De oppholder seg gjerne i de store skoger eller ivollgraver. Ordetlindorm kommer fra detnorrønelinnormr, hvor forleddetlinnr ellerlinni betyr «slange». I betydningen «bøyelig, smidig og myk» kan ordet også ha gitt navn til treslagetlind.
Linnorm gjengis som et dyr med dragehode, ørneben,flaggermusvinger og bakkropp i form av en hale med en krøll på og som ender i en pilformet spiss. Linnorm er omtalt isagn som å ligne enorm ellerslange med vinger og med man og lugg som enhest.
Linnorm finnes i en rekkevåpenskjold, bl.a.kommunevåpen forSkiptvet i Østfold ogslektsvåpen forAall. Fra ca. 1440 var det en linnorm som våpen forde venders, blant feltene i det dansk-norskeunionsvåpen.De venders og goters var en del av den danske kongens tittel. En linnorm figurerer dessuten i kommunevåpenet iStjørdal iNord-Trøndelag. Bakgrunnen for motivet er det gamleStiordølafylkes segl, hvor SanktaMargareta av Antiokia (symbol på det gode) har beseiret lindormen (symbol på det onde). Hele motivet ble imidlertid ikke godtatt avRiksarkivets førstearkivar, slik at kommunestyret måtte velge lindormen (da personer visstnok ikke skulle figurere i kommunevåpen).[1]
Linnorm brukes om forskjellige fabelslanger og iheraldikken om en dragefigur med to bein og med flaggermusvinger. DettyskeLindwurm kan oversettes med «drage».
Linnormen (AT 433) er også tittelen på et omskapingseventyr. I varianten fra Vestfold har kongen har lovet bort sin datter, skjøn Valborg, til den første han møter. Det viser seg å være en linnorm. I Danmark er eventyret kaltKong Lindorm. Her er linnormen endrage uten bein, men ved å kaste av seg den enehammen etter den andre, som prinsessen sørger for å brenne, fremstår etter hvert slangen som en prins. I den norske varianten fra Vestfold heter prinsen Hedevig. Det er kun kjent to norske eventyrvarianter, og disse er begge sammenblandet med andre typer. Eventyret har god utbredelse i Europa, og finnes også i India og Kina.
Den naturmytiske balladenLindormen (TSB A29) har mange motiv felles med eventyretLindormen, menskjempevisa omOrmkampen (TSB E156) forteller om hvordan en kjempe smører seg inn med demonavvergende midler for å overvinne slangen i kamp. Som belønning blir han tilbudt en brud, men han er enten allerede gift eller så dør jenta like etter bryllupet har funnet sted.
