Fra toppen, venstre til høyre: People's Park, St. Mary's-katedralen, Riverpoint, Daniel O'Connell-monumentet, georgiansk arkitektur ved Pery Square, King John's Castle
Limerick (irsk:Luimneach)[1] er administrasjonsbyen i grevskapetLimerick iIrland. Den ligger ved elvenShannon. Den er i provinsenMunster og ligger i den midtre-vestlige delen av den sørlige regionen. Limerick ligger også i spissen av elvemunningen til Shannon hvor elven utvides før den renner ut iAtlanterhavet. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 94 192 innbyggere.[2] Limerick er det tredje mest folkerike urbane området i staten, og den fjerde mest folkerike byen på øya Irland ved folketellingen i 2011.[3][4][5]
Byen som en urban bosetning ble grunnlagt i forbindelse med norrønevikingenes ankomst i år812, men det er tegn til at det også var bosetninger der tidligere. På1100-tallet ble den omstrukturert avnormannerne, som blant annet bygde festningenKing John's Castle og St. Mary's-katedralen.
Enlimerick er en typehumoristisk vers på fem linjer med et rimskjema AABBA, og med en vittig, gjerne litt grov siste setning:[1] diktets forbindelse med byen er uklar, men navnet anses generelt for å være en referanse til Limerick by eller grevskapet Limerick,[6] noen ganger spesielt til Maigue-poetene, og kan stamme fra en tidligere form for salongspill med nonsens-vers som tradisjonelt omfattet et refreng som besto av «Will you come up to Limerick?»[7] Den eldste kjente bruken av betegnelsen «limerick» for denne typen dikt er en referanse fra 1880, i en avis i den kanadiske byenSaint John iNew Brunswick, til en tilsynelatende velkjent melodi.[8] Eksempel på en limerick:[9]
The limerick is furtive and mean.
You must keep her in close quarantine, Or she sneaks to the slums, And promptly becomes, Disorderly, drunk and obscene. —Joe Devlin (Clide Revill)
Limericks våpenskjold og motto, avbildet i glassmaleri: «Det var en gammel by, meget voldsom i krigens ferdigheter» (There was an ancient city, very fierce in the skills of war).
Det irske stedsnavnetLuimneach refererte opprinnelig til det generelle området langs bredden av Shannon-elvemunningen kjent somLoch Luimnigh. Den eldste bosetningen i byen,Inis Sibhtonn, var det opprinnelige navnet på en øy i elven Shannon som siden ble kalt forKing's Island. Før nordboernes ankomst var det et betydningsfullt slag i år 221 som involverte den semi-historiske irske kongen Cormac mac Airt. I 434 skal sanktPatrick vært der for å døpe Carthann, en konge fraEóganachta.Mainchín, den første biskop av Limerick, døde i 652, noe som antyder at den irske bosetningen var av en viss betydning.
I 812 seiltevikinger opp Shannon og plyndret området, brente klosteret Mungret Abbey, 4 km sørvest for dagens Limerick, men flyktet fra et irsk angrep.[10] Da norrøne nordboerne etablerte seg på øya i Shannon fra 922, i henhold tilUlster-annalene.[11] De opprettet den første urbane bosetningen for hva som ble byen Limerick. Irene kalte da øya forInis an Ghaill Duibh, «De mørke fremmedes øy». Det navnet som nordboerne benyttet varHlymrekr. Navnet kan komme fra ordenehlym, «støy», ogrekr, «stor», og kan være en referanse til lyden fra elven Shannon. Alternativt har det ingen betydning på norrønt, men en nordboer som forsøkte å uttale det irske navnet på området rundt øya, Luimneach, som betyr «ufruktbar/skrinn jordflekk».[12]
Den siste norrøne småkongen av bystaten varIvar av Limerick som døde i 977. Nordboerne ble etter hvert integrert med den irske bosetningen rundt. I tidlig middelalder var Limerick i sentrum av kongeriketThomond, som tilsvarer dagens grevskapetClare, kongeriket omfattet også Nord-Kerry og deler av Sør-Offaly. En av rikets mest bemerkelsesverdige konger varBrian Boru. De norrøne innbyggere forble i Limerick og var involvert i noen maktkamper over byen, men deres innflytelse var blitt sterkt redusert danormannerne kom på 1170-tallet. De endret byens struktur og la til det meste av den bemerkelsesverdige arkitekturen, somKing John's Castle ogSt Mary's katedral.[13]
imerick, maleri fra 1830St.Johns-katedralen i Limerick.King John's Castle på sørsiden av elvenShannon, ved siden av Thomond Bridge.
Den engelskfødte dommeren Luke Gernon, bosatt i Limerick, skrev i 1620 at ved hans første øyekast av byen var han blitttbergtatt av dens «høye bygninger av marmor, som fakultetene i Oxford».[14]
»Avtalesteinen» iLimerick hvor fredsavtalen skal ha bllitt undertegnet
Under borgerkrigene på 1600-tallet spilte byen en sentral rolle, beleiret avOliver Cromwell i 1651 og to ganger under Vilhelmskrigen i Irland i 1689-1691. Traktaten som ble hetendeFreden i Limerick avsluttet Vilhelmskrigen som ble utkjempet mellom tilhengerne av denkatolske kongJakob II («jakobittene») og denprotestantiskeVilhelm III («vilhelmittene»). Traktaten tilbød toleranse for katolisismen og fulle juridiske rettigheter til katolikker som sverget en lojalitetsed til Vilhelm III ogMaria II av England. Avtalen ble angivelig signert på «Avtalesteinen» (Treaty Stone), en kalkstein som hadde blitt benyttet til å stige på hester. Denne steinen står nå på en sokkel ved Clancy Strand i Limerick. Denne avtalen gjør at Limerick i blant blir kalt «Avtalebyen» (Treaty City).[15] Traktaten var av nasjonal betydning da den sikret tettere britisk og protestantisk dominans over Irland, og ved vilkårene i fredsavtalen ble senere ignorert av protestantene som dominerte det irske parlamentet. Byen fikk således også epitetet «Byen med den brutte avtale» (City of the Broken Treaty).[16] Denne turbulente perioden ga også byen sittmotto:urbs antiqua fuit studisque asperrima belli («en gammel by som er godt studert i krigskunsten»), et sitat fraVirgil.[17]
De fredelige tidene som fulgte uroen på slutten av 1600-tallet tillot byen å blomstre gjennom handel på slutten av 1700-tallet. I løpet av denne tiden etablerte Limerick Port seg som en av Irlands største kommersielle havner som eksporterte landbruksprodukter fraGolden Vale, et av Irlands mest fruktbare områder, tilStorbritannia og Amerika.[18] Denne økningen i handel og rikdom, spesielt blant byens handelsklasser, førte til en rask utvidelse av byen da dengeorgianske Limerick begynte å ta form, særskilt området Newtown Pery.[19] Dette ga byen sitt nåværende utseende, blant annet de omfattende terrasserte gatene i georgianske rekkehus som fotsatt finnes i sentrum i dag.
Limerick-boikotten var en økonomisk boikott som ble ført mot det lillejødiske samfunnet i over to år i det første tiåret av 1900-tallet. Det ble ledsaget av en rekke overgrep, steinkasting og trusler, som fikk mange jøder til å forlate byen. Det ble startet i 1904 av en katolsk prest, faderJohn Creagh, som tilhørteredemptoristene. Creagh holdt ukentlige prekener som angrep jøder.[20] Han gjentok mangeantisemittiskekonspirasjonsteorier, og uttalte at at jødene hadde kommet til Limerick «for å feste seg på oss som igler og for å tappe vårt blod».[21]
Underden irske uavhengighetskrigen var Limerick-sovjeten en selverklærtsovjet (i denne sammenheng til et råd av arbeidere som kontrollerer deres arbeidssted, ikke en sovjetstat) som eksisterte fra 15. til 27. april 1919.[22] Engeneralstreik ble organisert av arbeiderrådet Limerick Trades and Labour Council, som en protest motden britiske hærens erklæring om et «særskilt militært område» under Loven om forsvar av riket (Defense of the Realm Act), som dekket det meste av Limerick by og en del av fylket. Under streiken ble det opprettet en spesiell streikekomité for å trykke sine egne penger, kontrollere matvareprisene og publisere aviser.[23]
På midten av 1900-tallet var Limerick preget av økonomisk stagnasjon og tilbakegang da mange tradisjonelle industrier stengte eller forlot byen. Det var imidlertid noen suksesshistorier. I 1942 åpnetShannon lufthavn (som ligger i grevskapet Clare, 20 km vest for byen) for første gang og tilbød transatlantiske flyvninger. I 1959 muliggjorde Shannon lufthavn åpningen avShannon frisone, 2,43 km2 forretningspark i tilknytning til flyplassen og 20 km fra Limerick. Den ble etablert i 1959 og ble betraktet som verdens første ’moderne’frihandelssone.[24][25] Den tiltrakk seg et stort antall multinasjonale selskaper til regionen.
En lang kampanje for at et utdanningsinstitutt på tredje nivå skulle lokaliseres i byen bar endelig frukt med etableringen av NIHE Limerick i 1969 som til slutt bleUniversitetet i Limerick i 1989.[26]
^Frasen «come to Limerick» er kjent i amerikansk slang siden borgerkrigen, som dokumentert iHistorical Dictionary of American Slang og innlegg påAmerican Dialect Society List. En mulig avledning av uttrykket, foreslått av Stephen Goranson på ADS-listen, er Limerick-traktaten, som antyder «surrender», «settle», «get to the point».
^Rapportert av Stephen Goranson på listen til American Dialect Society og i kommentarer på bloggen til Oxford Etymologist.
^Downham, Clare (2007):Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014, Edinburgh: Dunedin Academic Press,ISBN 978-1-903765-89-0; s. 13, 256 & 275
^Birkett, Tom; Lee, Christina (2014):The Vikings in Munster (PDF), Languages, Myths And FindsBind 3, Centre For The Study Of The Viking Age, University of Nottingham; s. 20
^Hodkinson, Brian (2002): «The Topography of Pre-Norman Limerick»,North Munster Antiquarian Journal.42, s. 1–6.
