Lilit (hebraisk:לילית,Līlīt;arabisk: ليليث,Līlīṯ) er enkvinneskikkelse opprinnelig frababylonsk mytologi som i flere varianter har spredt seg blant annet tiljødisk ogkristenfolketro og seinerepopulærkultur. Figuren antas å ha hatt sitt opphav som en kvinneligmesopotamiskdemon knyttet tilstorm ogvind, sykdom og død. Figuren Lilit opptrer i en av de aller eldste kildene som finnes, hvor hun blir regnet blant en gruppeånder, mytiske skikkelser knyttet til naturkrefter, som Lilitu iSumer ca. 4000 f.Kr. Det fonetiske navnet Lilit er tradisjonelt antatt å ha hatt sin opprinnelse ioldtidens Israel og før tiden 700 f.Kr.[1]
I jødisk folkeminne er Lilit navnet påAdams første hustru som ble skapt på samme tid og fra den samme jord som Adam, og som derfor kan tolkes som likestilt med ham. Hun forlot imidlertid Adam etter at hun nektet å underkaste seg ham, og hun ville deretter ikke komme tilbake tilParadiset før hun hadde ektet erkeengelSamael.[2] Hennes fortelling ble i stor grad utviklet i løpet avmiddelalderen innenfor tradisjonenaggadiskemidrash,Zohar ogjødisk mystisisme.[3] Den resulterende legende om Lilit benyttes fortsatt som kildemateriale i moderne kultur, litteratur, okkultisme, fantasilitteratur og skrekklitteratur.
Hebraisk:לילית,;akkadisk:Līlītu er adjektiv av hun- eller hankjønn fra ursemittisk rotord L-Y-L i betydningen «natt», bokstavelig oversatt til «kvinnelig nattvesen/demon», skjønt det eksisterer inskripsjoner ikileskrift hvor Līlīt og Līlītu viser til sykdomsbærende vindånder.[4][5]
En annen mulighet er en assosiasjon ikke med «natt», men med «vind», således identifisere den akkadiske Lil-itu som et lån fra sumeriske lil, «luft»[4] – særlig fra NIN.LIL, «luft-frue», gudinne av sørvinden (og hustru avEnlil) – ogitud, «månen».
Sumerisk terrakottarelieff av Lilit, 1950 f.Kr.[6]
Det akkadiske rike, hvorsemittisk språk tidligst er attestert, og iSumer, hvor den tidligste sivilisasjoner som bosatteMesopotamia, utviklet en meget intim kulturell symbiose med utstrakt tospråklighet.[7] Den tospråklige påvirkningen avsumerisk ogakkadisk er åpenbar i alle områder,[7] inkludertsynkretisme mellom deres guder som begge adopterte hverandre guddommer. På sumerisk ble Lilit referert til somKi-sikil-lil-la-ke, og på akkadiske var detArdat-lili.[8]De assyriske og babyloniske kulturene nedstammet fra disse tidlige kulturene.
Den tidligste omtale avlilitû er assosiert med enslange og enanzufugl[9] på 2600-tallet f.Kr. i eposet omGilgamesj. I fortellingen vokser ethuluppatre iInannas hage iUruk og fra disse trærne har hun planlagt å bygge en ny trone. Etter at de har vokst i ti år høstet hun dem og oppdaget en slange som levde ved roten, enzufugl som hadde rede i kronen, og atKi-sikil-lil-la-ke hadde bygd et hus av stammen. Gilgamesj skal etter sigende ha slått slangen, og deretter fløy anzufuglene til fjellene med sine fugleunger mens Ki-sikil-lil-la-ke fryktsomt ødela sitt hus og flyktet inn i skogen.[10][11][12]
Det finnes en vedvarendeTeologisk diskurs knyttet til om Lilit opptrer iBibelen eller ikke. Det er kun en mulig opptreden iJesajaboken34 34:13-15 («OgsåLilit slår seg til ro der / og finner seg et hvilested») som beskriver ensomhet tilEdom og hvor det hebraiske ordetliyliyth opptrer i en liste over åtte urene dyr, en del av disse kan ha demoniske assosiasjoner. Ettersom ordet liyliyth er enhapax legomenon iDen hebraiske Bibelen, og de andre syv begrepene i listen er bedre dokumenter, er lesningen til forskerne og oversetterne ofte ledet av en beslutning om den fullstendige listen av de åtte vesener som en helhet:
I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser. 14 Ville hunder og ørkendyr møtes, raggete troll roper til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested. 15 Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut i skyggen. Der samles gribbene med hverandre.
I andre oversettelser er Liylith (Lilit) tolket som «nattfugl». Sammenheng indikerer at det er en fugl.[13]
Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit* sig til ro og finner sig et hvilested. / [*en ond ånd.Evangeliet etter Matteus 12:43.Johannes' åpenbaring 18:2.][14]
Hun var skapt av jord som Adam, og derfor skulle de være likeverdige og perfekte. Forskjellen på de to var at Lilit ville være alene om å være «på toppen» undersamleie. Symbolsk betyr dette at hun satt seg selv høyere enn sin mann. Konsekvensen av dette ble atGud kastet henne ut av Edens hage, samtidig som hun ble dømt til å være mor for alle onde ånder og demoner. Lilit ble så konen tildemonenes leder,Ashmadai, ogdronning over demonene. Ifølgefolketroen er hun en trussel for kvinner underfødselen og nyfødte, og hun arbeider om natten.
Som Lamia er Lilit et tydelig symbol for den «dårlige mor». Hennes karakteristiske holdninger gjør henne også sammenlignbar med den greskeHekate, som beordret menneskelige offer. Hun er forføreren som prøver å stjelesæd fra menn når de sover. Hun symboliserer sjalusi og ondskapsfull hevn. Hun kan også identifiseres medBrunhild iNibelungsagaen og er en motsats tilGrimhild, som kan sammenlignes medEva.
Trekk fra forestillingene om Lilit kan også gjenfinnes i norske historier omLussi. Ogsåmara som rir sovende, jamførmareritt, har likheter med beskrivelsene av Lilit som flygende nattdemon.
Blair, Judit M. (2009):De-Demonising the Old Testament – An Investigation of Azazel, Lilith, Deber, Qeteb and Reshef in the Hebrew Bible. Forschungen zum Alten Testament 2 Reihe, Mohr Siebeck,ISBN 3-16-150131-4
Hurwitz, Siegmund (2004):Die erste Eva: Eine historische und psychologische Studie, Daimon Verlag. Tidligere utgitt i 1980, 1993. Engelsk utgave,Lilith, the First Eve: Historical and Psychological Aspects of the Dark Feminine, oversatt av Gela Jacobson. Einsiedeln, Sveits: Daimon Verlag, 1992,ISBN 3-85630-545-9.
Kramer, S.N. (1938):Gilgamesh and the Huluppu-Tree: A Reconstructed Sumerian Text. Assyriological Studies 10. Chicago.
Sayce, Archibald (1887):Hibbert Lectures, 1887: Lectures on the Origin and Growth of Religion
Schwartz, Howard (2007):Tree of souls: the mythology of Judaism, Oxford University Press
.jpg)
