Liberius (død24. september366 iRoma) varpave fra352 til sin død. Selv om han til tider har blitt æret somhelgen, er han aldri formelt akseptert som det; han er den første pave som ikke oppnådde helgenstatus.[1]
Ingenting er kjent om hans liv før han ble valgt bortsatt fra at hans far muligens het Augustus, at han muligens var født i Roma, og at han antagelig vardiakon i Roma.[trenger referanse]
Liberius ble valgt til pave17. mai352, og skal ha blitt innsatt i embetet22. mai. Den første handlingen som er kjent fra hans pontifikat er at han skrev til keiserKonstantius II,[trenger referanse] som i353 og354 holdt til iArles. Paven ønsket å samle et konsil iAquileia for å vurdere tiltakene motAthanasius av Alexandria, som hadde falt i unåde etter striden medarianerne. Keiseren, som selv hadde sterke arianske sympatier, ønsket å forene alle kristne i riket, og krevde da at hans form forkristendom skulle ligge til grunn for dette.[trenger referanse] Pavens sendebud, Vincent av Capua, ble av keiseren tvunget til å akseptere fordømmelsen avpatriarken av Jerusalem.
Etter to år i eksil gikk Liberius med på å skrive under på en erklæring hvor han oppga ordet 'homoousius' ('av samme vesen') i dennikenske trosbekjennelse, han sluttet å støtte Athanasius og han akseptertekommunion med arianerne.[trenger referanse] Dette var klart i strid med vedtakene frakonsilet i Nikea, og Liberius ble i ettertid sterkt klandret for dette.[trenger referanse] Erklæringen er den viktigste grunnen til at han ikke regnes som helgen.[trenger referanse] Det er ingen tvil om at det må ha skjedd under sterkt press, men kirken stilte på denne tiden svært strenge krav til sine hyrder.[trenger referanse] Han ble tilbakekalt til Roma, men kom ikke dit før et år senere av hensyn til Felix II. Keiserens intensjon var at de to skulle styre kirken sammen, men da Liberius kom tilbake ble Felix jaget ut til en av Romas forsteder av folket. Liberius og Felix klarte å komme fram til en avtale som gjorde det mulig å få kirkens styre til å fungere.[trenger referanse]
I359 ble det avholdt et konsil iRimini, der verken Liberius eller Felix var til stede. Etter Konstantius IIs død i361 annullerte Liberius dekretene som var gitt av dette konsilet.[trenger referanse] Det var nå ikke lenger noen innblanding fra keiseren iteologiske spørsmål – den nye keiseren,Julian den frafalne var ikke kristen. De biskopene som hadde signert men senere trukket tilbake sin støtte til dekretene fikk beholde sine embeter. Han valgte også å modifisere kommunionen med arianerne, slik at bare de mer moderate fikk adgang.[trenger referanse]
Liberius sto bak byggingen avSanta Maria Maggiore, en av de firepatriarkalbasilikaene i Roma. Den ble opprinnelig kaltBasilica Liberiana etter ham. En legende forteller at kirken ble bygget etter et overraskende snøfall15. august (i den varmeste måneden i Roma), da snøen tegnet opp grunnplanen til en kirke på en åpen tomt i byen.[trenger referanse] Hendelsen, enten den er sann eller ikke, feires fortsatt som festen forVår Frue av Snøen og som vigselsfest for basilikaen.[trenger referanse]
Han døde av naturlige årsaker24. september366. Etter hans død brøt det ut opptøyer i Roma, og skylden for dette er i stor grad lagt på Liberius, som var for svak til å holde den romerske menighet samlet.[trenger referanse]
