| Leonora Christina Ulfeldt | |||
|---|---|---|---|
 Leonora Christina Ulfeldt | |||
| Født | 8. juli1621[1] Frederiksborg slott | ||
| Død | 16. mars1698[1][2][3][4] (76 år) Maribo | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf,skribent | ||
| Ektefelle | Corfitz Ulfeldt (1636–) | ||
| Far | Christian IV av Danmark og Norge | ||
| Mor | Kirsten Munk | ||
| Søsken | 13 oppføringer Elisabeth Sofie Gyldenløve Elisabeth Augusta Christiansdatter Hedevig Ulfeldt Dorothea Elisabeth Christiansdatter Sophie Elisabeth Pentz Christiane Sehested Anne Cathrine Christiansdatter Frederik III av Danmark og Norge Valdemar Christian Ulrik, prins av Danmark Christian prins av Danmark Ulrik Christian Gyldenløve Hans Ulrik Gyldenløve | ||
| Barn | Leo Ulfeldt Leonora Sophie Ulfeldt[5] Christian Ulfeldt | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[6] | ||
Leonora Christina Ulfeldt (født8. juli1621, død16. mars1698) var datter avChristian IV ogKirsten Munk. Hun ble forlovet medCorfitz Ulfeldt allerede i 9-årsalderen og giftet seg med ham som 15-åring den9. oktober1636. Corfitz Ulfeldt varstattholder iKøbenhavn og bodde i sin gård i Løvstræde, hvorGråbrødretorv er i dag. Hun var med Ulfeldt på flere reiser rundt iEuropa.
Ekteskapet skal ha vært meget lykkelig og resulterte i minst 15 barn, deriblantLeonora Sophie ogLeo.
Etter Christian IVs død brøt motsetningsforholdet tilFrederik III og dronningSophie Amalie ut i full blomst, og Leonora flyktet med Corfitz Ulfeldt tilSverige i1651 og oppholdt seg iStockholm 1652-54.
De bodde i perioden 1655-57 på slottet Barth i Pommern. Leonora Christine reiste i 1656 til Danmark for å søke forsoning med Frederik III, men ble stoppet iKorsør og utvist.
Derpå fulgte hun med Corfitz Ulfeldt da han sluttet seg til svenskene og med dem rykket inn i Danmark 1657. Hun måtte overta Ulfeldts forsvar, da han ble anklaget for forræderi i1659 og var for syk til selv å forsvare seg. Begge ble arrestert av Frederik III i København i1660 og fengslet i 17 måneder påHammershus, hvorfra de på dramatisk vis forsøkte å flykte. Endelig løslatt i1661 mot å gi avkall på fordringer (Ulfeldt var en av kongens store långivere) og størsteparten av sine eiendommer. Hun flyttet til Ellensborg påFyn og fulgte med Corfitz Ulfeldt på kurreise tilNederland i1662, derfra reiste hun tilLondon i1663 for å drive inn et gammelt tilgodehavende hos kongen.
Frederik III forlangte henne utlevert som Ulfeldts medskyldige i høyforræderi. Hun ble derfor arrestert og sendt til København, hvor hun ble fengslet iBlåtårn påKøbenhavns slott. Hun nektet kjennskap til Corfitz Ulfeldts forræderske handlinger, men ble holdt fanget i Blåtårn i 21 år, 9 måneder og 11 dager.[7] Det var her hun skrev sin «franske selvbiografi». I 1673 begynte hun å skrive på sittJammers Minde, en skildring av fengselslivet stilet til sine barn.
Da dronning Sophie Amalie døde ble Leonora Christine løslatt i1685 og etter en kort tids opphold i Husum ved København flyttet hun tilBirgittinerordenens kloster iMaribo.
Leonora Christina Ulfeldt ligger begravet i klosterkirken, den nåværendeMaribo domkirke på Lolland.
Leonora Christina Ulfeldts erindringsverkJammersminde kom ut først i1869.[8] Verket er tatt opp i den danskeKulturkanonen.[9]