Leni Riefenstahl (fødtHelene Bertha Amalie Riefenstahl; 1902–2003) var en tyskfilmregissør,fotograf,danser,skuespiller ogkoreograf. Hun var svært innovativ med sinfototeknikk og utviklet mange av dagens standardteknikker innen filming, og hennes filmer er anerkjent for sineestetiske kvaliteter.
Riefenstahl vokste opp i arbeiderbydelenWedding i Berlin, og startet karrieren innenmoderne dans ogballett, men etter en kneskade hun pådro seg under en opptreden iPraha måtte hun legge opp. Hun ble tidlig fascinert av filmmediet og oppsøkte regissørenArnold Fanck og lyktes med å få roller i hans filmer.
Riefenstahl debuterte som skuespiller iAlexander KordasTragödie im Hause Habsburg. Hun fikk sitt gjennombrudd i filmen somFjellenes hemmelighet (1926) og spilte dessuten i filmeneDer große Sprung (1927),Det hvite helvete (1929),Storm over Mont Blanc (1930) ogDer weiße Rausch (1931). Hun klarte etterhvert å opparbeide seg et visst ry innen stumfilmene.[trenger referanse]
Leni Riefenstahl og rikskanslerAdolf Hitler i 1934.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Sin første regi hadde hun i 1932 med fabeldramaetDet blå lyset (Das blaue Licht). I 1933 lagde hun propagandadokumentarenTroens seier (Sieg des Glaubens) for Hitler og hans nazistpartiNSDAP.
Hennes to mest kjente produksjoner erViljens triumf (1935) ogOlympia (1936).Viljens triumf handler, somTroens seier, om nazistenes store årligepartikongress iNürnberg, denne gang i 1934. Filmen ble en skremmende velgjort[trenger referanse] hyllest til Hitler og den nasjonalsosialistiske militærideologien, og vant gull iVenezia i 1935 og i Verdensutstillingen iParis i 1937. Året etter kom Olympia-filmene, om deolympiske leker i Berlin i 1936. De fikk gull iParis i 1937, betegnelsen «verdens beste film» i Venezia i 1938 ogIOCs spesialpris i 1939. Hun samarbeidet medAlbert Speer i utformingen av rikspartidagene. Hun regnes som Hitlers favorittregissør, og filmene hennes ga Nazi-Tyskland den estetiske fasaden som fortsatt ofte forbindes med dette regimet. Hun hadde direkte adgang til Hitler, og dette ga henne en stor handlefrihet. Det verserte endog rykter om at hun var Hitlers elskerinne.[10]
I 1940 lagde hun filmenTiefland, der hun hentet minst 66sigøynere fra oppsamlingsleirer iDolomittene og brukte dem som statister i filmen. I etterkrigsrettssakene mot Riefenstahl ble hun beskyldt for å hente sigøynerne som slaver fra konsentrasjonsleirer, noe som ble tilbakevist av de overlevende sigøynerne selv. Riefenstahl hevdet at sigøynerne senere ikke ble drept, men dette var bare delvis sant. Mange av dem ble sendt tilAuschwitz og ble drept der. Dette beklaget hun offentlig på pressekonferansen i forbindelse med sin 100-årsdag.
Etter Tysklands sammenbrudd i 1945 ble hun internert i en fransk fangeleir, hvor hun satt i fire år. Hun ble etterforsket for eventuelt medansvar for krigsforbrytelser, men det ble ikke reist anklager mot henne, verken som propagandist eller for bruken av konsentrasjonsleirfanger i filmene. Hun påberopte seg en naivitet hvor hun bare var fascinert av nasjonalsosialistene, men ikke kjente til de krigsforbrytelsene som ble begått.
Hun prøvde å gjenoppta karrieren som filmskaper, men ble avvist av filmindustrien og fikk derfor ikke finansiert prosjektene. Hun konsentrerte seg da hovedsakelig om fotoarbeid, og blant hennes kjente produksjoner var fra bryllupet mellomMick ogBianca Jagger. Hun har også gitt ut fotobøker omNuba-stammen iSudan. I 2000, da hun var 97 år gammel ble hun offer for et helikopterhavari mens hun arbeidet med et prosjekt i Sudan. Riefenstahl slapp unna ulykken med kun noen brukkede ribbein.
I en alder av 72 år klarte hun å innlede en ny fase i karrieren ved å lyve på alderen slik at hun ble sertifisert innenapparatdykking. Hennes siste film var dokumentarenImpressionen unter Wasser («Undervannsinntrykk») som ble lansert på hennes 100-årsdag 22. august 2002. Dette er en 45 minutters noe idyllisert dokumentar om hennes fotoekspedisjoner under havoverflaten iDet indiske hav mellom 1974 og 2000. Våren 2003 giftet Riefenstahl seg med sin assistent og medprodusent siden 1968,Horst Kettner.[trenger referanse]
Hun døde i sitt hjem i Pöcking i 2003 i en alder av 101 år, kun noen uker etter sin 101. bursdag, etter flere år medkreft.
