Len[a] er en råderett som gis overland og inntekter av dette fraKongen til envasall mot visse forpliktelser. De måtte historisk stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.Kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på. Det var store variasjoner med tid og sted i hvor autonome len var; de kunne i noen tilfeller i praksis være suverene stater under ren nominell overhøyhet av en annen hersker, mens de i andre tilfeller kunne være regionale forvaltningsområder i en relativt sentralisert stat. I Danmark og Norge ble betegnelsen len brukt om den øverste kategorien forvaltningsområder frem til den ble avløst av betegnelsenamt i 1662.
I 1308 ble den gamle ordningen medlendmann fra kongenshird avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av ensysselinndeling. Isenmiddelalderen og iunionstiden medDanmark frem til1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. På 1400-tallet var det ca. 50 len i alt, men antallet ble redusert, og omkring 1530 var det i Norge i alt 4hovedlen og omkring 30smålen ellerunderlen med varierende tilknytning til hovedlenet. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danskelensmenn utpekt av kongen, det vil si sentralstyret iKøbenhavn. Lensmennene hadde sete i (de store) byene, derkongsgårdene ellerborgene lå. Hovedlenet bestod av slottslenet som hovedlensherren hadde, og de smålenene innenfor grensene som var forlent til ulike lensherrer.
Høymiddelalderens sysselmannsstyre fortsatte nokså uendret som senmiddelalderens lensstyre. Syslene ble nå kalt len.Håkon V hadde rundt femti sysselmenn som representerte kongemakten rundt om i Norge, med ansvar for rettsvesen, forsvar og skatteinnkreving. Som assistent hadde sysselmannen en bondelensmann med lokal tilknytning. Lensmannen var datidens bindeledd mellom sentralmakt og lokalbefolkning.[2]
I senmiddelalderen skilte man mellom smålenene som var basert på høymiddelalderens femti sysler, og slottslenene knyttet til byenes kongsgårder, dvs.Akershus slott i Oslo,Bergenhus,Nidaros,Tønsberg ogBåhus. Her var lensherren også slottshøvedsmann og representerte kongen i hovedlenet. Han hadde enfoged til å ta seg av innkreving av bøter oglandskyld. Ordningen fremstod ofte uoversiktlig, med lensherrer som iblant hadde flere len under seg, eller ikke var bosatt i lenet.[3]
Etavgiftslen innebar at lensherren svarte en avgift ellerleie til kongen. Et eventuelt overskudd tilfalt lensherren. Hovedlenene var imidlertidregnskapslen, der lensherren måtte legge fremregnskap over lønnsutgifter ogforvaltning. Overskuddet herfra tilfalt kronen. Mest etterspurt var len tilkvitt og fritt, der alle inntekter tilfalt lensherren, mot at han administrerte lenet på kongens vegne. Det fikk kongen ingen gevinst av, så her var det bare snakk om de minste lenene.Pantelen ble opprettet når kongen opptoklån. Inntektene av lenet tilfalt lensherren til lånet var nedbetalt. Både kirkelige institusjoner og private kunne sitte med pantelen. Enda en type len varfateburslen (et «fatebur» er etspiskammer[4]) der inntekten var kongens ellerdronningens private inntekt som ble holdt utenfor kongehusets regnskaper. Regnskapsåret 1520/21 var de samlede inntektene for Bergenhus len rundt 10.500 mark, hvorav 6.000 ble fratrukket som utgifter. Det var altså et betydelig overskudd som ble overført tilDanmark. Lensordningen tappet dermed Norge forressurser.[5]
På 1500-tallet var Norge inndelt i følgende fire hovedlen eller slottslen, med underliggende len eller fogderi:
I 1636 var Norge inndelt i disse hovedlen, underlen ogfogderier:
I 1660 hadde Norge følgende hovedlen og underlen:
Ved forordning av19. februar1662 ble betegnelsen «len» erstattet av «amt» for disse forvaltningsområdene.
Len, med skrivemåtenlän, betegner fortsatt en administrativ enhet iSverige tilsvarendefylkene i Norge. Sverige er delt inn i 21 len. Hvert av dem blir ledet av enlandshövding og enlänsstyrelse. De svenske lenene er egne politiske systemer medlandsting som velges for fire år av gangen. De har større makt enn fylkene i Norge. Finland var inntil2010 inndelt ilen, men er nå kun inndelt ilandskap.
