Etlektorium (avlatin:léctora, «leser») er en oppbygning imiddelalderens kirker som skillerskip ogkor. Lektorium ble brukt til tekstlesing,preken og andre kirkelige handlinger. Det dannet også et tydelig skille mellom prestenes ogallmuens område i kirken.
Lektoriet var opprinnelig en lesepult beregnet til opplesing avBibelen, og det skjedde vanligvis ved den skranken som ioldkristeligebasilikaer skilte kor og skip. Senere imiddelalderen ble navnet overført til den talerstolen eller det galleriet som ble satt foran koret og dessuten tjente somscene for sangere. Dette var særlig populært iromansk oggotisk epoke, og lektorier med forseggjort utsmykning ble anbragt på søyler av tre eller sten. Det kunne også være et gitterverk og dører på siden. Lektorium er særlig bevart i tyske og franske storkirker. IDanmark er lektorier kjent fra blant annetAarhus domkirke der lektoriet ble revet på 1700-tallet.[1]
Lektorium ble utviklet på 1100- og 1200-tallet, og er i Norge mest kjent fradomkirkene iStavanger ogTrondheim, samt fra enkeltesognekirker.[2]Kinn kirke (Flora) har det eneste intakte lektorium i Norge.[3] Lektoriet iTingvoll kirke ble revet i 1878. I Tingvoll kirke var lektoriet forbundet med ganger og trapper skjult i de tykke murveggene.[4]Rygge kirke ogAurland kirke har trolig hatt lektorier.[5]Torpo stavkirke har spor av lektorium mellom skip og kor,baldakinen over lektoriet er bevart.[6]Uvdal stavkirke fikk på 1200-tallet trolig en gallerioppbygning i korskillet.[7]Trondenes kirke fikk lektorium omkring 1775, men dette ble revet i 1899.[8] Trondenes kirke skal ha fått et lektorium etter en ombygging i 1440.[9] IBergen bleMariakirkens lektorium revet på 1500-tallet i tråd medprotestantismens idealer for kirkerommet.[10]Ås kirke (revet 1866) ogBamble kirke (ruin fra 1845) hadde trolig lektorier.Gamle Veøy kirke kan også ha hatt lektorium basert inntil modernisering på 1600-tallet.[11]