Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Lek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Lek» harflere betydninger.
Barn leker med kuler. Barns lek trener og utvikler kroppen oghjernen og er avgjørende for å lære om seg selv, om andre mennesker og om verden.
DennederlandskemalerenPieter Brueghel den eldresBarneleker fra1560 viser et mylder av barn som leker og spiller.
Reenactment er en form for historiskrollelek for voksne. Her blirslaget ved Austerlitz i1805 gjenskapt i2000.

Lek er aktivitet tilsynelatende uten et umiddelbart formål utover leken i seg selv. Vanligvis menes menneskersbarnelek, men begrepet har også en videre betydning. Leker kan utføres alene eller sammen med andre og spiller en viktig rolle ilæring og utvikling.

Lek er selvvalgt og selvstyrt, og selve lekeaktiviteten er viktigere enn noe eventuelt resultat: leken er sin egen belønning[1]. Lek har struktur uten å være tvunget, og krever vanligvis at de som leker er våkent tilstedeværende, men ikke under stress[2].

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

«Lek» kommer avnorrønt:leikr[3] i betydningen «idrettsøvelse, dans, spill, underholdning, moro, gjøn strid»[4] Ordet er blant annet beslektet med gotisklaikan med betydningen «danse» og middelnedertysklêken «hoppe, springe, bedrage». Falk og Torp skriver at grunnbetydningen av ordet er «bevæge sig heftig, hoppe, danse» og brukes i den betydningen om fuglers parringsritualer som itiurleik eller orrhaneleik. Betydningen «spill og sang» kan ha utviklet seg fra betydningen «dans» eller det tilhørende akkompagnement i form av for eksempellangeleik. «Leik» brukes i deler av Norge omfolkedans.[5] Kappleik brukes i betydningen konkurranse, særlig innenforfolkemusikk somlandskappleiken.[6]

Lek hos barn

[rediger |rediger kilde]

De aller fleste friske barn vil på en eller annen måte leke. Fra et pedagogisk eller psykologisk standpunkt har man ment at leken er nødvendig for at mennesket kan vokse og utvikle seg. Gjennom leken møter barnet verden, sin kultur og seg selv. Lek gir rom for stimulering avspråksansen ogintellektet, trening av kroppen ogmotorikken og gir nødvendig sosial trening[7]. Barneleken gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slagslæring. Leken hos barn tjener altså fra en slik synsvinkel derfor ytterst sett som trening både til å mestre hverdagen og voksenlivet.

Leker hos barn kan deles opp i fem hovedkategorier[trenger referanse]:

  1. Rollebaserte leker. Dette er barns mer eller mindre spontane lek der de inntar bestemte roller. Det skjer gjennom rolleleker somcowboy og indianer,mamma, pappa, barn ellerbutikk. Disse kan sees som forberedelse til den voksne verden. En stor del av innholdet i rolleleker er forhandlingene om lekens innhold og utvikling.
  2. Regelstyrte leker. Disse omfatter blant annet gjemmeleker somboksen går, fangeleker somsisten,siste par ut,ballspill somkanonball ogfotball samt mangeselskapsleker. Felles for de regelstyrte lekene er at de har faste regler som ikke er til konstant forhandling. Se ogsåspill.
  3. Konstruksjonsleker. Dette er for eksempel å leke medlego og byggeklosser, bygge huler ogolabiler, eksperimentere med materialer eller å tegne.
  4. Fysisk betonte utfordringer. Slike kroppsleker kan være å gynge, klatre i trær, snurre rundt, rulle ogstupe kråke.
  5. Samleleker. Dette omfatter å sortere, bytte og oppbevare forskjellige gjenstander som steiner, samlekort,glansbilder,frimerker og så videre. Se ogsåhobby.

Lek hos voksne

[rediger |rediger kilde]

En stor mengde fenomener og aktiviteter isamfunnet som ikke er direkte produktive eller matnyttige, men som utføres først og fremst for fornøyelsens skyld, kan i videste forstand kalles lek. Dette gjelder også voksne. De voksnes lek kan omfattesport,spill ogkonkurranser, men ogsåhobbyer, sosialt samvær ogkulturelle uttrykk i alt frarollespill ogdans tildrikkeleker der en skal drikkealkohol fortere eller mer enn andre (se ogsåselskapslek).

Erik Lerdahl, forfatter av bokaSlagkraft. Håndbok i idéutviklingArkivert 24. oktober 2007 hosWayback Machine., fremhever at lek hos voksne også godt kan ha et bevisst formål med tanke på å skape ny forståelse og nye ideer. Man kan bevisst leke med en rolle for å få økt forståelse av den rollen eller man kan leke med et tema for å få økt forståelse for temaet og utvikle nye ideer. Leken krever samtidig at man hengir seg full og helt til aktiviteten, og for mye fokus underveis på at leken skal være produktiv eller matnyttig vil fort hemme leken i sin natur.

Seksuell lek

[rediger |rediger kilde]

Lek hos dyr

[rediger |rediger kilde]
Hund leker med en ball.

Lek forekommer også hosdyr,[8] ikke bare blant høyereståendevirveldyr, der den i hovedsak har samme funksjon som hos menneskene, nemlig å trene og utvikle kroppen oghjernen samt å lære ferdigheter, bli kjent med omgivelsene og erfare verden. Lek blant dyr kan tyde på utvikletempati overfor andre arter, slik sombavianer som erter kyr ved å dra dem i halen. Imidlertid synes det meste av lekeadferd å ha sosial eller evolusjonær hensikt, for eksempel ved å leke med unger til foreldre som er høyt oppe i hierarket eller slåssing med jevnaldrende for å sikre seg en slik stilling senere i livet. Lek kan også være risikofylt, for eksempel galopperer ungesteinbukker tvers over bratte fjellheng, en øvelse som kan komme til nytte ved senere flukt fra rovdyr.Delfiner benytter lek både som kampadferd og ren adspredelse, det samme gjelder andre hvalarter. Dyr i fangenskap avsetter mer tid på lek enn dyr i det fri.

Også noenfugler,reptiler ogamfibier viser adferd som indikerer lek, mens den blantbløtdyr bare er kjent hosblekkspruter.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Olofsson 1992:35
  2. ^Peter Grays definisjon i Psychology today
  3. ^«Bokmålsordboka | Nynorskordboka».ordbok.uib.no. Besøkt 12. oktober 2018. 
  4. ^De Caprona, Y. (2013).Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Kagge.
  5. ^Falk, Hjalmar (1903).Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Kristiania: Aschehoug. s. 450. 
  6. ^https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+kappleik&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge
  7. ^Peter Gray
  8. ^Geoffrey North (5. januar 2015).«The Biology of Fun and the Fun of Biology».Current Biology (på engelsk). Current Biology. 25 (1).doi:10.1016/j.cub.2014.09.006. Besøkt 12. januar 2015. 

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
Lek generelt
  • Joner, Tone og Boysen, Beth (1998):Inneleker for barna
  • Huizinga, J. (1955):Homo ludens; a study of the play-element in culture. Boston, Beacon Press.
  • Jenkinson, Sally (2001):The Genius of Play. Hawthorn Press
  • Olofsson, Birgitta Knutsdotter 1992: "Lek för livet", i:Fataburen. Nordiska museets årsbok 1992
  • Sutton-Smith, B. (1997):The ambiguity of play. Cambridge, Mass., Harvard University Press.
Lek hos dyr

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lek&oldid=21254014»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp