Lee Strasberg (fødtIsrael Strassberg ;17. november 1901 iBudzanów iØsterrike-Ungarn , død17. februar 1982 ) var enamerikansk teaterregissør ,teaterprodusent , skuespillerinstruktør ogskuespiller . Han ble født iØsterrike-Ungarn , menimmigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange somnestoren innen amerikanskmethod acting . Strasberg døde 80 år gammel avhjerteinfarkt .
Israel Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów iØsterrike-Ungarn (nåBudaniv iUkraina ).[ 7] Da han var sju år gammelimmigrerte han med familien tilUSA , der de bosatte seg påLower East Side påManhattan . En av Strasbergs brødre døde underspanskesyken i 1918.[ 8] Strasberg sluttet påhigh school av økonomiske årsaker.[ 9]
Strasberg var gift med skuespillerinnen Nora Krecaun fra 1926 til hun døde avkreft tre år senere.[ 10] I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktørenPaula Miller . Paret fikk barnaSusan ogJohn sammen.[ 11] I 1966 døde Paula avhjerteinfarkt .[ 12] Strasbergs tredje kone var skuespillerinnen Anna Mizrahi. Sammen med henne fikk han sønnene David og Adam.[ 10]
Strasberg ble amerikansk statsborger i 1936.[ 13] Da hans tidligere elevMarilyn Monroe døde i 1962, arvet han alle hennes personlige eiendeler, samt størstedelen av det øvrige dødsboet.[ 14] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen.[ 15] Strasberg døde 17. februar 1982 iNew York av hjerteinfarkt.[ 11] Han er gravlagt påWestchester Hills Cemetery .
Strasberg ble skuespiller i Chrystie Street Settlements dramagruppe og begynte å bruke navnet I. Lee Strasberg, senere bare Lee Strasberg.[ 16] Han studerte skuespill underRichard Boleslawski , som hadde studert under denrussiske skuespillerinstruktørenKonstantin Stanislavskij .[ 7] Strasberg hadde sin profesjonelle debut som skuespiller iProcessional , produsert av Theater Guild, i 1925.
I 1931 grunnla Strasberg,Harold Clurman ogCheryl Crawford Group Theatre , som var inspirert av StanislavskijsMoskva kunstnerteater .[ 17] Teaterkollektivet inkluderte blant andreElia Kazan ,Stella Adler ,Franchot Tone ,Robert Lewis ,John Garfield ,Morris Carnovsky ,Phoebe Brand ,Lee J. Cobb ogRuth Nelson .[ 18] I 1934 oppstod det intern splittelse da Adler, etter å ha studert med Stanislavskij iParis , kunne opplyse at han hadde forkastet sitt tidligere fokus på skuespillerens indre følelsesliv, til fordel for en mer handlingsbasert teknikk.[ 17] Adler mente at Strasberg feiltolket Stanislavskij, og konflikten fortsatte til Strasberg trakk seg ut av Group Theatre i 1937.[ 18]
I 1947 opprettet Kazan, Lewis og CrawfordActors Studio , som Strasberg ble tilknyttet ett år senere.[ 7] Fra 1951 og frem til sin død var han kunstnerisk leder for organisasjonen.[ 19] Skuespillere somAl Pacino ,Geraldine Page ,Ben Gazzara ,Patricia Neal ,James Dean ,Celeste Holm ,Eli Wallach ,Jane Fonda ,Marilyn Monroe ,Robert De Niro ogSally Field fikk opplæring av Strasberg.[ 16] I 1966 startet han Actors Studio West iLos Angeles , og i 1969 startet hanLee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg regnes av mange som nestoren innen amerikanskmethod acting .[ 7]
Alle produksjonene i punktlisten er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.
Processional (1925) – SkuespillerThe Garrick Gaieties (1925) – SkuespillerThe Chief Thing (1926) – SkuespillerFour Walls (1927) – SkuespillerThe Vegetable (1929) – RegissørRed Rust (1929) – SkuespillerGreen Grow the Lilacs (1931) – SkuespillerThe House of Connelly (1931) – Medregissør, produsert av Group Theatre1931- (1931) – Regissør, produsert av Group TheatreNight Over Taos (1932) – Regissør, produsert av Group TheatreSuccess Story (1932) – Regissør, produsert av Group TheatreMen in White (1933) – Regissør, produsert av Group TheatreGentlewoman (1934) – Regissør, produsert av Group TheatreGold Eagle Guy (1934) – Regissør, produsert av Group TheatreParadise Lost (1935) – Produsert av Group TheatreCase of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group TheatreJohnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group TheatreMany Mansions (1937) – RegissørGolden Boy (1937) – Produsert av Group TheatreRoosty (1938) – RegissørCasey Jones (1938) – Produsert av Group TheatreAll the Living (1938) – RegissørDance Night (1938) – RegissørRocket to the Moon (1938) – Produsert av Group TheatreThe Gentle People (1939) – Produsert av Group TheatreAwake and Sing! (1939), Nypremiere – Produsert av Group TheatreSummer Night (1939) – RegissørNight Music (1940) – Produsert av Group TheatreThe Fifth Column (1940) – RegissørClash by Night (1941) – RegissørA Kiss for Cinderella (1942), Nypremiere – RegissørR.U.R. (1942), Nypremiere – RegissørApology (1943) – Regissør og produsentSouth Pacific (1943, ingen relasjon tilmusikalen South Pacific ) – RegissørSkipper Next to God (1948) – RegissørThe Big Knife (1949) – RegissørThe Closing Door (1949) – RegissørBak kulissene (1950) – MedprodusentPeer Gynt (1951), Nypremiere – RegissørSelsomt mellomspill (1963), Nypremiere – Produsert av Actors StudioMarathon '33 (1963) – ProduksjonsveilederTre søstre (1964), Nypremiere – Regissør, produsert av Actors StudioStrasberg spilte også selv i noen filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth iGudfaren 2 (1974). Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fraorganisert kriminalitet , som hadde slått seg ned iMiami og derfra ledet kriminell virksomhet påCuba . I løpet av filmen pådrar han segMichael Corleones vrede; Corleone ble spilt av Strasbergs tidligere elev Al Pacino. Strasberg bleOscar -nominert for rolletolkningen sin, men prisen gikk tilRobert De Niro , som også hadde vært en av hans elever. Senere hadde han blant annet roller iAlarm på Nord-Ekspressen (1976) ogLa oss robbe banken (1979).
Strasberg, Lee (1987).A Dream of Passion: The Development of the Method (på engelsk). Little, Brown. Strasberg fikk en stjerne påHollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd. 27. november 1977.[ 20]
^ a b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Lee-Strasberg , besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata] ^ a b Gemeinsame Normdatei , GND-ID118845802 , besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata] ^ a b Munzinger Personen , Munzinger IBA00000011544 , besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata] ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana , Gran Enciclopèdia Catalana-ID0064247 [Hentet fra Wikidata] ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata] ^ LIBRIS , Libris-URIgdsvxlh01zzjqbg , utgitt 19. februar 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata] ^ a b c d Gussow, Mel (18. februar 1982).«Lee Strasberg of Actors Studio Dead» .The New York Times (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 24. mai 2015. Besøkt 6. juni 2015 . ^ Vespa, Mary (13. desember 1976).«He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method» .People (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015 . ^ Carnicke, Sharon Marie (2008).Stanislavsky in Focus: An Acting Master for the Twenty-First Century (på engelsk). Routledge. s. 45.ISBN 978-1135974497 . ^ a b Vespa, Mary (13. desember 1976).«He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method» .People (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015 . ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films» .The Telegraph (på engelsk). 18. februar 1982. ^ «Drama Coach Strasberg Dies» .The Miami News (på engelsk). 1. mai 1966. [død lenke ] ^ «Lee Strasberg dies - Feb 17, 1982» (på engelsk).History . Arkivert fraoriginalen 5. september 2015. ^ Victor, Adam (1999).The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 293.ISBN 978-0879517182 . ^ Victor, Adam (1999).The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 288.ISBN 978-0879517182 . ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films» .The Telegraph (på engelsk). 18. februar 1982. ^ a b Banham, Martin (1995).The Cambridge Guide to Theatre (på engelsk). Cambridge University Press. s. 456.ISBN 978-0521434379 . ^ a b Bloom, Ken (2007).The Routledge Guide to Broadway (på engelsk). Taylor & Francis. s. 94.ISBN 978-0415973809 . ^ McNulty, Charles (22. november 2009).«Domestic drama: Lee Strasberg's family continues the legacy of instruction, despite some friction» .Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 10. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015 . ^ «Lee Strasberg» (på engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fraoriginalen 1. februar 2016.