Ledelse betegner den styrende delen av enleders arbeide. Lederen har normalt det øversteansvaret i envirksomhet.[1]
En skiller mellom operativ (daglig) ledelse og formell ledelse (dvs. juridisk ledelse). I en bedrift vil en operativ ledelse væredaglig leder, mens formell juridisk leder eller ansvarlig vil værestyreleder. Ledelse vil si å lede en virksomhet eller organisasjon etter de mål som er satt av virksomhetens/organisasjonens øverste organ.
Type ledelse kan sies å være situasjonsbetinget. En skiller mellom autoritær – inkluderende/delegerende og teamledelse. Situasjonen avgjør type ledelse som velges. Innen operativ ledelse vil, i en gitt situasjon, autoritær ledelse være å foretrekke (militære o.l). Denne type ledelse stiller store krav til faglig dyktighet, praktisk trening og lederegenskaper.
Det finnes en del sentrale teorier om ledelse som for eksempel: Fiedlers samspillsteori (contingency), Bales skille mellom sosioemosjonell og taskledelse,great person theory, ledelse som transformasjon og transaksjon.
Når det gjelder ledelse i statlige virksomheter, se Plattform for ledelse i staten (ledelsesplattform).
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har laget en policy for god ledelse i kommunesektoren (Kommuneforlaget 2008).
Selvledelse handler om å få medarbeidere til å lede seg selv.[2]
Tom Karp, professor i ledelse vedHøyskolen Kristiania, mener det er skapt en ledelsesindustri, som lover mer enn den kan levere. Ledelsesindustrien drives frem av ulike høyskoler og media, som lever av å selge stadig nye ideer, løsninger, metoder og verktøy til ledere, resultatet er en generell påstand om at ledere bør betales godt. Samtidig har forskning på ledelse problemer med å få akademisk anerkjennelse, rammeverk for å studere faget er sprikende, ingen allment aksepterte teorier som kan testes og videreutvikles finnes, metodebruk og analyser har store mangler.[3]
