| Le Figaro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Frankrike[1] | ||
| Type | Dagsavis,avis | ||
| Innhold | Informasjon | ||
| Format | Berlinerformat | ||
| Frekvens | 1dag | ||
| Grunnlagt | 15. januar1826; 199 år siden | ||
| Eier(e) | François Coty (1922–1933) Robert Hersant (1975–) Dassault Group (2004–) | ||
| Utgiver | Société du Figaro | ||
| Redaktør(er) | Alexis Brézet | ||
| Sjefredaktør(er) | Marc Feuillée | ||
| Språk | Franskengelsk | ||
| Ideologi | Konservatisme | ||
| Forgjenger | Le Gaulois | ||
| Hovedkontor | 9. arrondissement i Paris[2] | ||
| ISSN | 0182-5852,2496-8994 | ||
| OCLC | 473539292 | ||
| Nettsted | www.lefigaro.fr (fr) gallica.bnf.fr[3] kiosque.lefigaro.fr[3] www.culture.gouv.fr[3] gallica.bnf.fr[3] | ||
Le Figaro er en avFrankrikes ledendeaviser. Den blir generelt sett somkonservativ og støtter partietLes Républicains.[trenger referanse]
Avisen ble etablert iParis i1826 som et satirisk ukeblad og tok sitt navn og motto fra komedienBarbereren i Sevilla avBeaumarchais. Mottoet er: «Sans la liberté de blâmer, il n'est point d'éloge flatteur» («Uten frihet til å kritisere er det ingen sann ros»). Den ble utgitt noe irregulært frem til1854, hvor den ble overtatt avHippolyte de Villemessant. I1866 var den blitt den største avisen i Frankrike.
I dag kontrolleresLe Figaro avSerge Dassault, som er en konservativ forretningsmann, som er mest kjent for å eie fly- og våpenprodusentenDassault Aviation. Kombinasjonen av at Dassault eier en viktig avis og er storleverandør til militæret samtidig med at han selv erborgermester ogsenator for UMP, har ført til en del kritikk.[4]
