| Lars Hertervig Lars Larsen Hertervig | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Niels Bjørnsen Møller fra 1851 | |||
| Født | Lars Larsen Hertervig 16. feb.1830[1][2][3][4]  Borgøyna | ||
| Død | 6. jan.1902[5][1][2][3] (71 år) Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, akvarellmaler | ||
| Utdannet ved | Kunstakademie Düsseldorf Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Felt | Maleri, akvarell, gouache og tegning | ||
| Utdannelse | Den kongelige Tegneskole i Christiania og Kunstakademiet i Düsseldorf | ||
| Elev av | Hans Gude | ||
| Kjente verk | «Gamle furutrær» «Borgøya» «Rullestadjuvet» «Skogtjern» | ||
| Inspirert av | Hans Gude, August Cappelen,Erik Bodom, Marcus Larsson, Andreas Achenbach, Carl Friedrich Lessing og Caspar Scheuren | ||
| Inspirerte | Kitty Kielland,Vebjørn Sand,Odd Nerdrum,Rolf Nesch, Mari Slaattelid, Ørnulf Opdahl, Carl Oscar Schelbred,Håkon Bleken,Frans Widerberg, Bjørn Carlsen,Karl Erik Harr,Per Lundgren, Mattias Härenstam og Nicolas Party | ||
| Utstilling | Fast utstilt på Nasjonalmusset, Kunstmuseene i Bergen, Stavanger kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Lillehammer kunstmuseum | ||
| Innkjøpt | Nasjonalmuseet, Kunstmuseene i Bergen, Stavanger Kunstmuseum, Haugesund billedgalleri, Tysvær kommune, Sparebank1 SR-Bank, Sparebankstiftelsen DNB | ||
Lars Larsen Hertervig (1830–1902) var en norskkunstmaler sidestilt medEdvard Munch, og som har inspirert kunstnere somOdd Nerdrum,Kitty Kielland,Carl Oscar Schelbred,Vebjørn Sand ogHåkon Bleken.
Fra å være et lovende malertalent i 1850, ble Hertervigumyndiggjort i 1858 grunnet uhelbredetsinnssykdom. Hertervig fortsatte likevel å male. Flere tiår etter hans død, var det mange fagpersoner både på og utenfor kunstfeltet som mente å kunne se spor av psykisk sykdom i Hertervigs sene kunst. I nyere studier hevdes det imidlertid at det ikke finnes noen antydninger til sykdom i bildene, men heller en unik form for tidligmodernisme, på høyde med noe av det mest avanserte som foregikk ute iEuropa mot slutten av 1800-tallet.[6] Siden 2005 har Hertervig blitt sammenlignet malere somVincent Van Gogh,[7]Paul Gauguin,[8]Edvard Munch,[9]Mark Rothko[6] ogSalvador Dali.[10]
«Some of the most extraordinary paintings in Oslo’s National Museum[11] were created by an obscure artist of the mid-19th century called Lars Hertervig, who painted for much of his life in complete isolation on a remote farm near Stavanger. His unpeopled pictures of the Norwegian landscape have an eerie, hyperrealised quality that seems almost to predict the dreamscapes of Salvador Dalí»
Andrew Graham-Dixon, internasjonal kunsthistoriker og kunstkritiker i BBC, som skriver om Lars Hertervig.[12]
Lars Hertervig på ble født 16. februar 1830 på Borgøyna iTysvær.[13] De første barneårene tilbrakte Hertervig på foreldrenessmåbruk innerst iHattarvågen på Borgøya. Familien tilhørtekvekermiljøet,[14] og rundt 1839 solgte foreldrene småbruket, men tok med segvåningshuset tilRosenberggaten 38 iStavanger.[15]
Hertervig toksvenneprøven i 1849, og i 1850 ble han oppdaget avskipsreder ogkjøpmann Hans Gabriel Buckholm Sundt, som i samarbeid med andre rike velgjørere i Stavanger og kunstmalerenJohan Fredrik Eckersberg sørget for at Hertervig kunne utdanne seg til kunstmaler iChristiania ogDüsseldorf.
Høsten 1850 seilte Lars Hertervig rundt kysten til Christiania og meldte seg opp tilDen Kongelige Tegneskole den 10. desember.[16] Hertervig skal ha blitt veiledet av Eckersberg tiden han var i Christiania. Hertervigs lærere på Tegneskolen varJohannes Flintoe ogJoachim Frich.
Det vites ikke akkurat når på høsten i 1850 Hertervig reiste til Tegneskolen i Christiania - ei heller når Hertervig dro nedover til kunstakademiet i Düsseldorf for videre malerstudier hosromantikerenHans Fredrik Gude. Det har imidlertid vært vanlig i Hertervigforskningen å tolke ut fra et brev, skrevet av H. G. B. Sundt og datert 24. juli 1853, at Hertervig muligens dro til Düsseldorf i april i 1852.[15][16][17][18] Brevet har antageligvis gått tapt.[17]
På den annen side viser passprotokollen for Christiania Politikammer, som går fra 1848 til 1853, kun én oppføring med Lars Larsen Hertervig, der han i sammen med kunstmalerenErik Bodom reiste til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.[19] Hertervigs søster, Elisabeth Andersen, forteller i etintervju iStavanger Aftenblad i 1915 at Hertervig reiste til Düsseldorf etter ett års opphold i Christiania, og kan derigjennom underbygge at Hertervig kan ha ankommet Christiania rundt oktober i 1850, for så å reise videre til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.[20]
Våren 1853 reiste Hertervig i sammen med Gude til Norge. Hertervig dro igjen nedover til Düsseldorf i oktober i 1853. Gude ble værende i Norge, og Erik Bodom ble Hertervigs veileder i Düsseldorf. I brev til H.G.B Sundt fra januar 1854 klagde Hertervig over sykelighet. H.G.B Sundt tillot Hertervig å reise hjem til Norge i april i 1854.[15]
Tilbake i Norge fikk Hertervig 24 år gammeldiagnosenmelancholia (ekstrem depresjon) hos en lege i Stavanger. Dette etter et ulykkelig kjærlighetsforhold i Düsseldorf. H.G.B Sundt sendte Hertervig på båtreise tilMalaga i håp om at han skulle friskne til. Hertervigs melankoli lot seg imidlertid ikke helbrede, og i 1856 ble han av Sundt sendt tilGaustad sykehus der han fikk diagnosendementia (dementia precox), den gang betegnelsen på en uhelbredelig sykdom som kan minne omschizofreni. I 1858 ble Hertervig utskrevet fra Gaustad som «uhelbredet», han ble umyndiggjort og avhengig av fattigkassen i Stavanger. Etter sykehusoppholdet skrev han ingen brev eller etterlot seg annet skriftlig om de siste 40 årene av livet hans. Hertervig etterlot seg imidlertid flere skissebøker med små notater, men disse er i dag tilnærmet uleselige.[21]
ProfessoremeritusØystein Førre ogpsykiaterSvein Haugsgjerd hevder Hertervig var feildiagnostisert som uhelbredelig syk. Førre og Haugsgjerd mener Hertervig i en periode med personlige problemer hadde forbigående psykoser. De viser til at Hertervig fra han var 24 år, hadde vært isolert fra kunstnermiljøet, men likevel bidro til utvikling av modernismen i Norge. De viser også til atAlexander Kielland besøkte Hertervig på hans 60-årsdag, og at Hertervig var da i god form og velstelt selv om han bodde alene - dette finner de uforenlig med alvorlig og uhelbredelig psykisk sykdom.[22]
Etter sykehusoppholdet fra 1856 til 1858 ble Hertervig glemt av samfunnet - både som kunstner og menneske.[15]
Av sin far hadde Alexander Kielland lært å verdsette Hertervigs kunst. Familien hadde Hertervigs malerier hengende på veggene. I arveoppgjøret etter sin stemor ønsket Kielland seg oljemalerietVed smien,[23] hvilket han fikk og hengte maleriet opp på stueveggen. I juni 1893 skrev Kielland seks artikler om Hertervig iDagbladet under tittelenEn efterglemt. Artiklene er vår viktigste kilde til kunnskap om Hertervigs siste år. Kielland var påvirket av borgerskapets smak og satte Hertervigs romantiske malerier fra 1850-årene meget høyt, men var uten sans for Hertervigs sene kunst. Kielland mente Hertervig hadde mistet vettet, malte det skjære vanvidd, og at landskapene så ut slik barn malte når de fikk nytt malerskrin. Selv om Hertervig var i 60-årene og i fullt levende live, måtte han nærmest stilles på linje med de kunstnere som gikk bort i 1860-årene, ifølge Kielland.[6][15][18]
12. juli 1893 tilbød KiellandNasjonalgalleriet oljemalerietVed smien, men han fikk avslag både defra og fraBergen billedgalleri, som først senere tok imot maleriet. Kielland tilbød også en skissebok og akvarellsamling til Nasjonalgalleriet på initiativ fra Hertervigs søster. Til deres store skuffelse ble gaven returnert. Kielland ble så utav seg at han rev både skisseboken og flere av akvarellene i to, og kastet det hele. På den annen side var Kielland den eneste i Hertervigs samtid som offentlig tok til orde for bildene hans. Kielland kjøpte malersaker til Hertervig, men maleren var for stolt til å ta imot. Da Hertervig døde i januar 1902, skrev Kielland en oppfordring i avisen om at byens kunstnere skulle møte ibegravelsen, der seks telefonarbeidere bar Hertervigs kiste. Selv stilte Kielland som Stavangersborgermester med krans.[24]
På tross av umyndiggjøring og motgang forble Hertervig nyskapende helt fram til sin død i 1902 - en protomodernist - en forløper formodernismen.[6][25] I flere tiår etter hans død var det likevel mange fagpersoner både på og utenfor kunstfeltet som mente å se spor av psykisk sykdom i Hertervigs bilder.[6][16][18] Kunsthistoriker og HertervigbiografHolger Koefoed kom imidlertid fram til i sin magisteravhandling fra 1972 at man ikke kunne slutte seg til noen psykisk sykdom ut fra Hertervigs bilder.[17] Koefoed fikk i tiårene framover mer og mer oppslutning fra en rekke fagfelt for sin friskmelding av Lars Hertervigs bilder.[6][18]
I 2004, over hundre år etter Hertervigs død, ble det fra psykiatrisk hold fortsatt argumentert for en forbindelse mellom sykdom og bilder.[6] I nyere studier fra 2005 og framover hevdes det heller at det ikke finnes noen antydninger til sykdom i bildene, men en unik form for tidligmodernisme, på høyde med noe av det mest avanserte som foregikk ute i Europa mot slutten av 1800-tallet.[15][18][25][26]
Hertervigs bilder fra 1880-årene og 1890-årene blir av Koefoed knyttet til tidlige modernister som Paul Gaugin.[8] Kunsthistoriker, kunstkritiker og forskningsansvarlig ved Videokunstarkivet,Marit Paasche, hevder at Lars Hertervig kan regnes som Norges fremste maler ved siden av Edvard Munch.[9]
Hertervigs billedmateriale, som spenner seg fra rundt 1850 til hans død i 1902, åpenbarer et stort repertoar av maleriske teknikker der han ikke følger noen fast kronologi, men med en nesten mystisk mestring av farger varierer sin penselføring og sin teknikk både etter motivtype og sannsynlig etter stemning og humør.[25] Billedmaterialet har blitt tolket til å ha alt fra romantiske malerier igalleriformat tilmodernismeorienterte bilder derrealismen er sprengt og hvor man kan finneimpresjonistiske ogekspresjonistiske stemninger,middelaldermystikk,kvekereslysmystikk,collagekunst,symbolisme ogsurrealisme:
«Realismen er sprengt - fargene gjennomlyser landskapet og gir det en stillhet som er drømmens. Denne stillheten har frosset motivet for evigheten; det er som om stillheten hever seg og sveller, som om den fyller og fyller og fyller motivet og spenner det til bristepunktet mot en særegen skjørhet, som om dette landskapet skulle kunne oppløse seg når som helst: Det er øyeblikket før drømmen fordamper og hverdagen igjen vender tilbake - forklarelsens øyeblikk og forklarelsens lys da alt synes glassklart»
Trond Borgen, kunstkritiker iStavanger Aftenblad, som skriver om HertervigsBorgøya.[27]
Fra 1868 til 1902 bygde Hertervig ofte opp lerreter med alt slags brukt papir og papirsøppel kalt kartongbunner - hvilket dannet ujevnheter og skjøtesømmer, som både kunne være med på å utforme og tydeliggjøre motivene.[6][8][25]Professor ieuropeisk kunsthistorie,Gunnar Danbolt, hevder det hviler en ekspresjonistisk stemning over de sene arbeidene til Lars Hertervig, som i større grad peker framover mot det som skal komme, enn inn mot et sinn i forvirring. For i alle skissene holder han fast på det overnaturlige lyset - et lys Hertervig kanskje fikk fra oppveksten sin i kvekermiljøet, ifølge Danbolt.[28]
StatsstipendiatMartin Nag (1927–2015), påviste at Hertervig levde i nær kontakt med kvekermiljøet hele livet, bortsett fra i utdannelsesårene og under sykehusoppholdet fra 1856 til 1858.[18][29] I kombinasjon med den kunstbiografiske forskningsmetode har Hertervigs sene kunst nettopp blitt tolket i forhold til kvekernes stillhetssøkende, lysmystiske tradisjon og livsnøysomhet og dernest blitt satt i sammenheng med Hertervigs møysommelige, nærmest collageaktige bygging og bruk av kartongbunner.[8][15][25]
Foruten den kunstbiografiske metode har Walter Benjamins barokkverk, som tar for seg 1600-talletsdramalitteratur med særlig fokus påbarokkensallegoribegrep, blitt brukt som fortolkningsstrategi på Hertervigs sene kunst,[6] samt på bildeneBorgøya ogGamle Furutrær.[30] Hertervigs sene billedmateriale har òg blitt belyst med alt fra hva middelaldermystikerenMester Eckhart skrev for 700 år siden, tilsurrealistisk teori fra 1920-årene ogMark Rothkosnonfigurative malerier fra 1950-årene og 1960-årene.[6]
Odd Nerdrum hevder Hertervig kan minne omJ.M.W. Turner, men sammenligner også Hertervig med kunstnere fra gresk oldtid somApelles og rennessansemestere somGiovanni Bellini. Nerdrum belyser kanskje best noe av det særegne med Hertervigs billedmateriale når han beskriver bildetBorgøya (1867): Hertervig maler utenfor tiden - alt er revet løst. Det eksisterer ingen flate mer - bare volumer som leker med hverandre. Volumene er ikke passivt belyst, men lyset hjelper volumene, for eksempel skyene, slik at de kan bli kastet mot oss. Alt løsriver seg fra der det kommer fra. Hertervig heroiserer landskapet. Etfotografi av samme landskap ville ha virket flatt, ifølge Nerdrum, som mener Hertervig var den største av dem alle.[31]
Likeledes blir Hertervigs kunst fremhevet iBBCs kunstdokumentarThe Art of Scandinavia fra 2016: Programlederen og den internasjonale kunsthistorikeren ogkunstkritikeren Andrew Graham-Dixon hevder Lars Hertervig kanskje kan beskrives som SkandinaviasVincent Van Gogh, og oljemalerieneSkogtjern (1865) ogBorgøya (1867) anses som helt unike i forhold til all annen landskapskunst i det19. århundre.[7]
Hertervig kalles ofte kunstnernes kunstner, og mange kunstnere har latt seg inspirere stort av Hertervigs kunst - ofte med en fiksjonalisering av kunstnerskapet:[18] Kanskje fordi det ennå ikke er funnet noen brev skrevet av Hertervig. Det kjennes ingen foto av Hertervig, og selvportrettene av den eldre Hertervig er ennå ubekreftet.[15] Portrettet av den unge Hertervig, malt av Niels Bjørnson Møller i 1851, bekreftes delvis av opplysninger fra Christianias passprotokoll fra 1851, der det står at Hertervig hadde middels høyde, middels legemsbygning, svart hår og brune øyne.[19]
Jon Fosse har skrevet romanenMelancholia om Hertervig (1995–96).OperaenMelancholia er skrevet av den østerrikske komponisten Georg Friedrich Haas med libretto av Jon Fosse (2008). OperaenMelancholia er tuftet på første del av Fosses romanMelancholia, om Hertervig og hans studieopphold i Düsseldorf der han ble psykisk syk og måtte avbryte malerstudiet.Paal-Helge Haugen har skrevetHertervig; einopera (1995).Martin Nag har skrevet flere tekster og skuespill om Hertervig (1995).Odd Kvaal Pedersen skrevNarren og hans mester: en roman fra kunstmaler Hertervigs tid (1987). Den svenske forfatteren Johan Bergström har skrevet romanenHitenforUtsira (1986).De Press har utgitt låta «Lars Hertervig» (Fra tolvtommersingelenLars Hertervig, 1981, og senere på cd-utgivelsenLars Hertervig + On The Other Side, 2005).
Helge Torvund, har skrevet diktsamlingenBlått sug (2002). Samlingen presenterer Hertervig gjennom 140 utvalgte oljemalerier, akvareller og tegninger:Torvund møter Hertervig gjennom poesien.Ørnulf Opdahl bidrar med etessay om Hertervig, mensHolger Koefoed står for den biografiske artikkelen.[32]
Gamle furutrær ble motiv for et norskfrimerke i1976 - i samme frimerkeserie somFearnleysSlindebirken.[33]
I 2013 regisserte Karl Johan Paulsen ogPål Øie en biografisk dokumentarfilm om Hertervigs liv med tittlenLysets vanvidd. I tillegg til å gjenskape scener fra Hertervigs liv, bleHolger Kofoed, Kari Greve, Trond Borgen, Hans Eirik Aaarek, Leigh Clarke ogHelge Torvund intervjuet om deres syn på kunsten til Hertervig.[34][35]
I 2016 utsmykket billedkunstneren Axel RiosFrakkagjerd ungdomsskole iTysvær med enstreet art-versjon av Niels Bjørnson Møllers portrett av Lars Hertervig. Utsmykningen, som var utviklet i samarbeid medden kulturelle skolesekken i Tysvær kommune, ble til i aktivt kunstsamarbeid med avgangselever på 10. trinn ved skolen.
Både i Tysvær og Stavanger finner man statuer av Hertervig. Statuen i Stavanger, som er laget avStinius Fredriksen, finner man påLars Hertervigs plass. Stavanger har ogsåLars Hertervigs gate, og iRosenberggata 38 finner man fortsattHertervighuset.
