| Bladaper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Colobinae Jerdon,1867 | |||
| Populærnavn | |||
| bladaper, slankaper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Familie | Dyreaper | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 60 | ||
| Habitat: | trelevende ogterrestrisk | ||
| Utbredelse: | Afrika ogAsia | ||
| Inndelt i | |||
Bladapene (Colobinae) er enunderfamilie avdyreapene som i hovedsak består avbladetere. Til disse apene hører blant annet langurer,kolobusaper ogneseaper. De kalles ogsåslankaper, ettersom de generelt er spinklere enn den andre underfamilien av dyreaper,Cercopithecinae.
Underfamilien består av cirka 60arter fordelt i tislekter, hvorav én slekt med to underslekter. Noen deler også underfamilien videre inn i totribus;Colobini (afrikanske taxa) ogPresbytini (asiatiske taxa).[1]
Bladaper er mellomstore dyreaper med lang hale. De afrikanske artene har sterke farger og kontrastrike mønster ipelsen, mens de fleste asiatiske er mer ensfargete. Bladapene skiller seg fra de egentlige dyreapene ved at de manglerkinnposer og gjennom flere detaljer i tannsettet. Kroppen har tilpasninger for å kunne fordøye blader;spyttkjertlene er store,magesekken er inndelt i flere rom, ogtarmene fylt av entarmflora som er innrettet mot å bryte ned tungfordøyeligcellulose.
De afrikanske artene er utbredt i det sentrale skogbeltet fraGuinea tilEtiopia, mens gruppen ikke finnes lenger sør og nord i verdensdelen. I Asia finnes bladapene fra sørligeKina sørover tilJava,Bali ogLombok og vestover tilKashmir. PåBorneo er det hele seks arter som tilhører underfamilien. De fleste bladaper ertropiske, men de tre kinesiske artene i slektaRhinopithecus lever i fjellskoger med mye snø og kulde om vinteren.
Langurene omfatter artene i de tre slektenePresbytis,Semnopithecus ogTrachypithecus. De har forholdsvis lang underarm. Bena er lengre enn armene. De kan være veldig høyrøstede.
Imiocen ogpliocen var slekteneMesopithecus ogDolichopithecus utbredt iEuropa,Sibir,Mongolia ogJapan.Dolichopithecus ruscinensis overlevde i Europa til overgangen mellom pliocen ogpleistocen for 2,58 millioner år siden.[2][3][4]
Inndelingen under følger i hovedsakMammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).[1] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskriveler.
.PMID 22558416.doi:10.1371/journal.pone.0036274. 
