Jesus på korset. Maleri av Diego Velázquez (1599-1660)
Langfredag (latin:Dies Passionis Domini, egentligHerrens lidelsesdag) markerer ikristen tradisjon dagen daJesus Kristus døde på korset, og markeres fredag førpåske.
I Norge betraktes langfredag fremdeles som en viktig helligdag, en av de fire årlige som blant annet markeres med reklamefrie sendinger i kommersielle radio- og TV-kanaler.[1]
Benevningen «langfredag» kommer antagelig fra tradisjonen med at man på denne dagen skulle gjørebot ved å arbeide hardt og/ellerpiske seg selv, ikke la barn leke, og på alle måter sørge over Jesu' død, slik at dagen føltes som «en lang dag.»[2][3]
Langfredag er enhelligdag to dager før påsken begynner. Den tidligste datoen for langfredag er20. mars og den seneste er23. april. Langfredag faller på 3. april i 2026, og på 26. mars i 2027.
På slutten av300-tallet ble det iJerusalem feiret en lang gudstjeneste som begynte på kveldenskjærtorsdag. Den inkluderte en vandring langsVia Dolorosa som endte opp påGolgata. IRoma er langfredagsfeiringen dokumentert fra600-tallet. Feiringen besto da av bibellesning og bønn, og de troende fikknattverd som var konsekrert dagen før (se nedenfor).
Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot ogfaste. Ikatolsk ogortodoks tradisjon er det enabstinensdag, hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små. Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot kjøtt.
Iden katolske kirke er langfredag enaliturgisk dag, det vil si en dag hvor man ikke feirermesse. Selv om navnet antyder at det ikke er noenliturgi, stemmer ikke det. Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød på skjærtorsdag, og oppbevarer disse i etrepositorium for utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består av bibellesninger med lidelseshistorien, høytidelige forbønner, hyllest av korset og utdeling av nattverden. Langfredag er andre dag ipåskens hellige triduum.
Denliturgiske fargen er fiolett. Tidligere brukte man i den katolske kirke også svartemesseklær denne dagen. I den lutherske kirke i Norge er det forskjellige tradisjoner når det gjelder den liturgiske farge. Majoriteten av prester og menigheter bruker fiolett, slik som for fastetiden, palmesøndag og skjærtorsdag. Det er dog noen som velger å bruke svart som liturgisk farge på langfredag.
