Landskap (trolig fralavtysklantschop, jamførnorrøntlandskapr, «forhold i et land, landsdel»)[1] refererer til etgeografisk område. Begrepet brukes i to hovedbetydninger, ennaturgeografisk og enkulturgeografisk/kulturhistorisk.[2] Begrepet sammenfaller ikke nødvendigvis med moderne administrative grenser eller landegrenser, og de nøyaktige grensene for et landskap kan være omtrentlige. Denne betegnelsen har eksistert siden minst1600, avledet franederlandskelandschap;land +scap, «skip», «forhold».[3] IfølgeIvar Aasen har ordene "landskap" og "landskapnad" i Norge både vært brukt for å beskrive "et lands form eller skikkelse", og for å omtale en "provinds".[4]
I naturgeografisk forstand omfatter et landskap de synlige trekk i et landområde, i første rekke selve landformene, slik somfjell, bakker og naturlige skråninger,sletter,vannveier, slik somelver,innsjøer oghav. I landskapet inngår også levende elementer somvegetasjonsdekket og menneskeskapte elementer: Arealbruk,bygninger og andre menneskeskapte strukturer.[5] Vekslende elementer som lys og værforhold er viktige i ethvert landskap. Etmaleri med et omfattende utsyn av et stykke natur, somfjell,fjord, trær og lignende, kalles etlandskapsmaleri.
I kulturgeografisk forstand er et landskap et geografisk område, ofte en landsdel eller provins, som danner en enhet geografisk, historisk og/eller kulturelt gjennom naturlige grenser, fellestrekk og kulturell identitet, og eventuelt også gjennom eldre administrative inndelinger.[6]
I landskapet kombineres det fysiske naturskapte grunnlaget med et kulturelt menneskeskapt overtrekk, ofte skapt gjennom tusener av år. Landskapet reflekterer en levendesyntese av menneske og sted som er sentral både for lokal og nasjonal identitet. Landskapet, dets karakter og kvalitet, bidrar til å definere en regions selvbilde, stedets selvbilde som bidrar til å skilleregionen fra andre. Landskap uten synlig påvirkning av mennesker kalles oftenaturlandskap, mens landskap med synlige menneskeskapte elementer kalleskulturlandskap.
Ifølgeden europeiske landskapskonvensjonen betyr «landskap» et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Her menes alle typer landskap uten bestemt avgrensing eller innhold, – det er avhengig av eget ståsted, man definerer det selv (det kan være et stort åpentviddeområde, et dalsøkk eller en innesluttetpark i en by, med mere,- avhengig av hvordan en selv oppfatter det).
Oftest brukes begrepet «landskap» i norsk dagligtale når man snakker om etnaturområde man kan få et overblikk over. Et eksempel på bruk av ordet kan være «her er det et ganske fint landskap». Landskapet i kombinasjon med opplevelsen av det utgjørlandskapsbildet. Ellers brukes ordet i sammensetninger somlandskapsmaleri ellerkulturlandskap.
%2c_Deichmanske_bibliotek%2c_Trefoldighetskirken%2c_Akersgata%2c_Oslo%2c_Norway_2017-06-08_cropped_distorted_panorama_a.jpg)
.jpg)
