Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Administrative nivåer i Tyskland
EnKreis (iNordrhein-Westfalen ogSchleswig-Holstein) ellerLandkreis (i alle andreforbundsland) er etter tysk kommunalrett en sammenslutning av kommuner (Gemeinde) og samtidig et offentlig foretak som forvalter et område (Gebietskörperschaft). Landkretsen forvalter sitt område i henhold til prinsippet om kommunalt sjølstyre. Sammenlikna med norsk forvaltning svarer Landkreis best til betegnelsen fylke eller fylkeskommune.
Allekretser og landkretser i Tyskland er delt i et antall kretstilhørige kommuner (kreisangehörige Gemeinden). Tallet på kommuner i en krets varierer fra 6 til 235. Byer med mer enn 100 000 innbyggere (i enkelte forbundsland også mindre byer) er i de fleste forbundsland kretsfrie(Kreisfreie Städte), dvs. at de ikke hører inn under noen krets, men i stedet ivaretar fylkesfunksjonene på bynivå omtrent slik Oslo gjør i Norge. Det er 107 slike kretsfrie byer i Tyskland.
Hvilke offentlige oppgaver kretsene har, kan variere. Boligbygging, veger (Kreisstraßen), helsevesen, katastrofeberedskap, mattilsyn, avfallshandtering, kollektivtransport og sosialhjelp er oppgaver som til vanlig ligger til kretsen. I tillegg til å yte tjenester på vegne av kommunene fungerer kretsen også som statens forlenga arm i distriktene og fører tilsyn med kommunene. Enkelte kretser er fullkommunalisert, dvs. at det statlige overoppsynet er overdratt kretsen. Kretsen finansierer sin virksomhet ved å kreve en avgift (Kreisumlage) av kommunene.
Administrasjon og politisk ledelse av kretsen er lagt til enKreisstadt. Her har den politisk valgteKreistag sitt sete, valgt for fem år (i Bayern seks). Dette ledes av enlandrat.
Betegnelsen Kreis går tilbake til det tsjekkiske ordetkraj («land»). Tidlig på 1800-tallet forsøkte den prøyssiske statsmannenFreiherr vom Stein å innføre en form for lokalt styre også i landdistriktene. Først mot slutten av århundret ble forslaget realisert, og de første kretsordningene innført i de prøyssiske provinseneWestfalen (1886) ogRheinprovinz (1887).
Alle Tysklands 295 landkretser er tilsluttet forbundetDeutscher Landkreistag.
.svg)
