| Lakrismjeltblåvinge | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Plebeius argyrognomon Bergsträsser,1779 | |||
| Populærnavn | |||
| lakrismjeltblåvinge[1] | |||
| Hører til | |||
| blåvinger, Lycaeninae, glansvinger, dagsommerfugler | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | varme kalkrike gressmarker | ||
| Utbredelse: | Asia,Europa sjelden iNorge, vedOslo | ||
Lakrismjeltblåvinge (Plebeius argyrognomon) er en avblåvingene, en dagaktivsommerfugl igruppenglansvinger.
Lakrismjeltblåvinge er sjelden i Norge. Den ligner bådeargusblåvinge ogidasblåvinge, men er noe større. Vingeundersiden er lysere.
Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere smalt svart felt innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er markert. Vingeundersiden er lys grå med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et blålig farge felt seg helt inne ved vingeroten. Bakvingenes underside har et gulorange smalt bånd med noen små blå runde flekker.
Hunnen har mørk blå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor et bredere mørkt, nesten svart bredt felt. Særlig langs kanten av bakvingen er det noen tydelige orange halvmåne former, langs vingekanten. Undersiden er lys grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker.
Vingespennet er mellom 28 og 34 millimeter.
_Plebejus_argyrognomon_-_Roztocze_Poland_-_male_dorsal.jpg)
_Plebejus_argyrognomon_-_Roztocze_Poland_-_male_ventral.jpg)
_Plebejus_argyrognomon_-_Tyniec_Poland_-_female_dorsal.jpg)
_Plebejus_argyrognomon_-_Tyniec_Poland_-_female_ventral.jpg)
Kroppen har etytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste avkitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.
Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran,palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andreinsektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en langsugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i enspiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer isvart oghvitt.
Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doblekloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.
Bakkroppens indre organer består avfordøyelsesorganer,forplantningsorganer ogåndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke vedlunger, men ved atluft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull ihudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system avtrakéer som lederoksygenet til kroppens vitale deler. Enblodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformethjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenesmuskulatur. Sanseorganer, forsyn,smak oglukt er stort sett plassert i hodet.Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales somhjerne.
Egget er hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster.Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre og grønnlig med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et partentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produsereraminosyrer og detsukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.
Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noenbukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den enanalfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noenpunktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larveneånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Puppene er bønneformet og urørlige, den er grønn og ligner plantedeler somfrø eller lignende.
Lakrismjeltblåvinge finnes påkalkrike,varme, sydvendtegresskledde ogblomsterrike enger, veiskråninger eller kraftlinjegater.
Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer frablomst til blomst. Omnatten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten avjuli tilaugust. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en visskamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever avnektar de suger opp fra blomstene på ulikeplanter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.
Larven lever som plantespiser pålakrismjelt (Astragalus glycyphyllos) og er lysegrønn med noen svake, mørkere grønne skråflekker og en mørkegrønn, lyskantet rygglinje.
Lakrismjeltblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalthonningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[3]
Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved laveretemperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjernesollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer somegg eller ung larve.
Lakrismjeltblåvinge tilhører gruppen avinsekter medfullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår enmetamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er etpuppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom en til to uker.
Lakrismjeltblåvinge er på denNorsk rødliste for arter og har kategorien CR –Kritisk truet (Critically Endangered).[2] Trusselen er at de blomsterrike engene arten er avhengig av blir borte vedgjengroing ellerutbygging. Blir arten borte fra stedene i Norge, vil den neppe kunne etablere seg der igjen, dalokaliteten er isolert og langt fra den nærmeste andre lokalitet. Søk etter arten i 2008 antydet at den allerede var utdødd i Norge[4].
To individer ble imidlertid funnet i 2009, på en lokalitet som har blitt holdt hemmelig for andre enn noen få innvidde. I 2013 ble 57 individer avlet fram og satt ut påBorøya,Ostøya og den hemmelige lokaliteten[5].
Lakrismjeltblåvinge finnesMellom-Europa østover til det østligeSibir.Men bare to steder iNorden, iNorge bare på enkelte øyer iOslofjorden. I det sydøstligeSverige.
Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følgerFauna Europaea[6] )
.Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. (en)lakrismjeltblåvinge iGlobal Biodiversity Information Facility