Løss (fratysklos(e), «løs»)[1] er en type finkornet, porøsjordart som driver medvinden.[1] Den består ofte avkvarts,feltspat,kalk og andremineraler og inneholder normalt ogsåorganisk materiale. Løsskornene er kantet og holder seg derfor lenge i store skråninger uten å rase ned. Småpartikler av løss kan karakteriseres somstøv.
Løssjorder, likesom andresedimenter med høyt kvartsinnhold, har sin opprinnelse ierosjon av den blottede underliggende berggrunnen, ofte etterhjulpet aveoliske prosesser. Dette kan for eksempel skje mekanisk med hjelp av en stor ismasse (isbre) dersilten transporteres og avsettes med hjelp av vinden, eller ved at vinden eroderer ned fjellgrunnen; slik har for eksempel løssjordene iKina blitt til.
Løssområdene kan bli flere hundre meter tykke, og i visse deler av verden har det blitt bygd bosteder i dem. Løss kan omvandles til svært fruktbar matjord, og mange viktige jordbruksområder ligger på slike avsetninger.
Løss finnes på mange steder i verden, først og fremst iUSA,Argentina, Kina, Sentral-Europa, det sentraleAsia, men også i bl.a.Nord-Afrika ogAustralia.
