| Línjì Huìzhào | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. århundre Caozhou (Tang-dynastiet) | ||
| Død | 866 | ||
| Beskjeftigelse | Filosof,lyriker | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet[1] | ||
Línjì Huìzhào ellerLínjì Xìxuán (forenklet kinesisk:临济义玄; tradisjonell kinesisk:臨濟義玄; Wade–Giles: Lin-chi I-hsüan, i Japan kjent somRinzai Gigen; fødselsår ukjent, død866 iHebei) var enkinesisk lærer izenbuddhisme som levde underTang-dynastiet. Han regnes som grunnleggeren av Linji-retningen i kinesisk zenbuddhisme; under navnetrinzaiskolen er dette en av de tre hovedretningene i japansk zenbuddhisme.
Sentrale momenter i hans budskap var at han «fremstiller den ideelle zen-utøveren som et uavhengig individ, fri fra konvensjoner og ikke trollbundet av de tidligere mesternes autoritet»; og dette i en tid da klosterlivet var i ferd med å bli mer regulert.[2] Línjìs stil beskrives også som «kompromissløs i sine valg av læremetoder, som en general som tar alle midler i bruk for å beseire fienden uvitenhet.»[2]
Hans tekster ble først utgitt samlet i1036 underSong-dynastiet. Verket består av fire deler: «Å stige opp til dharma-hallen» er en samling taler; «Å teste og vurdere» og «Opptegnelse av aktiviteter» inneholder episoder fra hans liv og møter med mennesker; den siste delen er kalt «Andre episoder fra Línjìs liv». Verket, som preges av muntlige dialoger, er utgitt på norsk i antologienZen, 2007.