Ifølge professor i samfunnsøkonomiMari Rege, viser forskning at læreren har mye å si for elevenes utvikling. Mens mange lærere gir eleven god støtte og bidrar til å løfte de, både faglig og emosjonelt, er det noen lærere som mislykkes med elevene og klassene, år etter år. I en kronikk i avisenDagens Næringsliv omtaler Rege hvilken lærer en elev får som «et lotteri på ramme alvor».[1]
«Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.»
Professor Mari Rege, i kronikken 'Lotteri på ramme alvor i norsk skole',Dagens Næringsliv, 20. august 2021
I Norge brukes begrepetlærer alene historisk mest om personer som underviser pågrunnskolenivå (og grunnskolens forløpere). Personer som underviste i den høyere skolen (latinskole,gymnasium,videregående skole) og som hadde embedseksamen eller tilsvarende utdannelse ble kaltlektorer elleroverlærere.Adjunkter inntok en mellomstilling, som universitetsutdannede lærere uten embedseksamen. Tradisjonelt blir det skilt skarpt mellom universitetsutdannede pedagoger i den høyere skolen og personer medlærerutdannelse som underviser i grunnskolen.
Lærer i seg selv er ikke noen tittel, men en uformell betegnelse som i dag kan brukes om ulike stillingsgrupper:
Barnehagelærer: lærer for barn fra 0 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse). I dag minimum 3 års utdanning.
Allmennlærer: lærer forgrunnskolen (1. til 10. klasse) med 4 års utdanning. Nå delt igrunnskolelærer for 1.-7. trinn oggrunnskolelærer for 5.-10. trinn. Den historiske videreføring av folkeskolelærer-stillingen, som innebar utdannelse fralærerskole, senerelærerhøyskole. De som hadde tatt en eksamen vedNorges lærerhøgskole i tillegg til eksamen fra lærerskole, fikk rett til tittelenlærer med opprykk.
Rektor: skoleleder, som er en funksjon og ikke et bestemt kompetansenivå eller stilling, og der innehaverens kompetanse av avhengig av hva slags institusjon det gjelder (grunnskole, gymnas/videregående skole, universitet osv.)
Utdanningskravene for plassering i disse stillingene fantes tidligere i lov av 8/6 1973 om lærerutdanning som nå er opphevet. I dag er kravene gjenstand for forhandling mellom fagforeningene og kommunene og nedfelt itariffavtalene.[2][3] Ellers er kravene til fordypning i fag og pedagogikk for å bli tilsatt i skolen gitt avKunnskapsdepartementet i forskrift.[4] Normalt kreves det et halvt års fordypning (30studiepoeng (sp)) for å undervise i et fag på grunnskolen og et helt års fordypning i faget (60 sp) for å undervise på videregående nivå. Fra 2009 er kravet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet også blitt 60 sp fordypning.[5]
Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det19. århundre. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Om lærere i den omflakkendegrendeskolen skrev en prest at «en skolemester på landet i Norge har det usleste lærerembete på jorden...Sjelden blir andre skoleholdere enn forarmededagdrivere, fordervede håndverksfolk eller dem som derved søker å unngå krigstjeneste.»[6]
Da folkeopplysningsskolen -folkeskolen - tok form i siste halvdel av 1800-tallet, kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert ifråhaldssak,målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han varkyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle.»[7]
Etterandre verdenskrig var det «stor lærermangel» blant annet i Norge, og en ordning med ufaglærte som kaltes «erstatningslærer», oppsto.[8]Disse var «ofte ungdom rett fragymnaset og arbeidsledige med en viss utdannelsesbakgrunn i forskjellige fag».[9]
^Mari Rege (20. august 2021).«Lotteri på ramme alvor i norsk skole». Dagens Næringsliv. Besøkt 20. august 2021. «Det er stor forskjell i hvor godt lærere lykkes med å løfte elevene, selv blant lærere som jobber på samme skole, viser studiene. Og dette gjelder ikke bare elevenes faglige ferdigheter – det er også stor forskjell i hvor mye lærerne bidrar til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Disse lærerbidragsindikatorene er stabile over tid. Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.»
