Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) tilhører gruppen medklassiske delfiner og er en av de størsteartene meddelfiner. Kvitnos er den mest tallrike delfinen i norske farvann.[1]
Kvitnos blir omkring 2,5-3 meter lang og kan veie opp mot 350 kg. Den kjennetegnes ved sin korte, tykke, kremhvite snute (både overkjeven og underkjeven) og en svært krumryggfinne. Kalvene er cirka 110-120 cm lange ved fødselen og veier omkring 40 kg.
Arten kan lett forveksles medkvitskjeving, men denne arten finnes vanligvis lenger sør. Kvitnosen er dessuten større og har ikke gule striper langs sidene. Kvitskjeving har heller ikke hvit overkjeve.
Arten finnes i et belte over det nordlige Atlanterhavet, fraCape Cod, munningen avSt. Lawrence-elva ogGrønland i vest, rundtIsland, og fra nordligeFrankrike tilSvalbard i øst. Arten er også vanlig langs helenorskekysten, og den regnes som den mest tallrike delfinarten iBarentshavet.
Arten er mest tallrik rundtDe britiske øyer, men forskere antar at det finnes en østlig og en vestlig bestand i Nord-Atlanteren. Disse bestandene skiller seg fysisk fra hverandre gjennom forskjeller i hodets utforming, men det er uklart om det er to ulikeunderarter det er snakk om.
Kvitnos er ikke like godt tilpasset arktiske forhold somhvithval ognarhval. Populasjonen, paringsmønstrene og livslengden til denne delfinen er ukjent, skjønt mange kilder anslår flere hundre tusen individer, tettere i den østre delen av Nord-Atlanteren enn i den vestre. Arten kalver gjerne sent på sommeren eller tidlig på høsten.
Kvitnos er akrobatiske og sosiale dyr. De rir ofte på baubølgene til båter og hopper over vannflaten. Arten jakter iflokk, herunder også i samarbeid med andre delfinarter. Fravorittmaten består blant annet avsild,lysing,småtorsk,hyse oglodde.