Kvede er et liteløvtre i planteslektenCydonia irosefamilien. PlantenCydonia oblonga bærer gule, velsmakende og syrlige frukter som etter varmebehandling kan brukes ikonfekt,gele ogsyltetøy. Kvede stammer opprinnelig fraAsia[1] og hadde sin storhetstid ioldtida ogmiddelalderen.[2]
Kvede har en kortstamme og en tettgrenet, bredkrone.Barken er først grågrønn av den tette, hvite hårkledningen. Senere blir den mørkebrun og nesten glatt, og gamle grener kan få en grå, furet bark. De bruneknoppene sitter spredt, og er spisst eggeformede.Bladene er eggeformede med glatt rand, og er eiendommelige da de blir større og større ut fra skuddet. Oversiden er gress-grønn og læraktig, mens undersiden er helt gråhvit på grunn av hårbekledningen. Blomstringen skjer i mai, og de enkelteblomstene er meget store, lyserøde og skålformede. Frukten er enten eple- eller pæreformede, gule og dekket av et tykt lag grålige filthår. Frukten modner godt og kjernene spirer villig når de er tatt ut av fruktkjøttet.
Rotnettet er hjerteformet med få, kraftige hovedrøtter og masse tynne siderøtter. Planten setter rotskudd hvis toppen blir ødelagt. Frukten lukter godt, men er meget sur.Vegetativt formerte planter er brukt som dvergstamme forpæresorter.
Frukten er anvendelig tilmarmelade,konfekt («flesk»),kvedebrød og te. Ordetmarmelade stammer forøvrig fra denportugisiske betegnelsen for kvede,marmeleiro. Frukten benyttes også for fremstilling avsprit (Dunja Rakia).
Frukten kvede inneholder cirka 15 milligramvitamin C, 201 milligramkalium, 83 % vann og 285kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.[1]
