Kvartal (middelalderlatin: quart, fjerdedel) er en betegnelse på et tomteområde eller en bebyggelse, gjerne firkantet, avgrenset av omkringliggende gater. Kvartalet er ofte avgrenset av fire gater, men kan også ha andre, mer irregulære former.
Et bykvartal er det minste arealet som avgrenses av gater. Bykvartalene er grunnenhetene i bystrukturen; sammen med gatemønsteret former de bylandskapet. De er som oftest oppdelt i et antall eiendommer, som hver kan gi tomter til individuell bebyggelse eller ubebygde arealer.
Ordetkvartal i betydningen «bebyggelse omgitt av (vanligvis) fire gater» finnes ikke i andre nordiske språk ennnorsk. Det kan også bety et «fjerdedels år», som også er ordets betydning pådansk ogsvensk. Men et kvartal i en by heter på danskkarré[1] og på svenskkvarter.[2] Norsk er ikke helt alene om å bruke ordetkvartal om det minste arealet avgrenset av bygater. Det finnes med samme betydning pårussisk (Квартал) og i noen beslektedeslaviske språk.
De fleste byer er satt sammen av kvartaler som varierer i størrelse og form. Sentrum i mange før-industrielle byer har irregulære gatemønstre og kvartaler, mens byer som erplanlagt fra grunnen av har mer regulære planer, oftest med et gatenett som avgrenser rektangulære kvartaler, eller enradiær plan med gater som stråler ut fra en sentral plass og krysses av sirkulære gater. Ioldtidensgreske ogromerske byer fikk planlagte byanlegg som regel en rutenettsplan med rettvinklede kvartaler. Romerne kalte sine kvartalerinsulae (øyer). De fleste planlagte byer iUSA ble også anlagt med kvartaler i rutenett, eksempelvisNew York nord for 14. gate etterThe Commissioner's Plan of 1811.
Kvadratur kan i moderne norsk betegne et byområde med rettvinklede kvartaler som danner en rutenettsplan.
Det var irenessansen rutenettet ble introdusert i norskbyplanlegging, under kongChristian IV, som grunnla en rekke nye byer iDanmark-Norge ogHolstein. ByeneChristiania,Kristiansand ogKongsberg ble anlagt på jomfruelig mark, og gatene kunne trekkes opp i et regulært rutenett uten å være bundet av gamle strukturer. Sentrum i disse byene har rette gater som krysser hverandre i rett vinkel slik at kvartalene får rektangulær form. I Kristiansand er alle kvartalene like store, mens de iChristiania varierer i størrelse.
De sentrale byområdene iOslo ogKristiansand kalles nå oftekvadraturen på grunn av gatenes rutemønster. Tidligere ble Kvadraturen i Oslo kaltKvartalerne fordi Christian IVs opprinnelige byanlegg i motsetning til de mer selvgroddeforstedene utenfor hadde en regelmessig byplan.
De fleste norske byer har større eller mindre områder med tydelig kvartalsbebyggelse.
I Sverige ble kvartalene introdusert i byplanleggingen midt på 1600-tallet, avClas Larsson Fleming, som hadde fått ansvaret for å regulereStockholms byplan. Det ble da utarbeidet et rettvinklet rutenett som krysset byensmalmar; tomtene i hver rute av dette rutenettet ble kaltqvarter og tildelt ulike navn.
I Sverige utstyres alle faste eiendommer med en ID (fastighetsbeteckning), etter følgende mønster: