Kurdistans historie er historien tildet kurdiske folk som enetnisk gruppe. Historisk sett har kurderne vært bosatt i de fjellrike områdene sør forKaukasia, hovedsakelig i fjellkjedeneZagros- ogTaurusfjellene, et geografisk område som kollektivt refereres til somKurdistan. De fleste kurdere snakkerkurdisk, etindoeuropeisk språk som tilhører den nordvestligeiranske språkgreinen. Kurdistan er består av fire ulike deler som i dag utgjør områder i nasjonalstateneTyrkia,Irak,Iran ogSyria.
Kurdiske folk har et av de lengste etniske historier iMidtøsten. Deres slekt ellerfolkegruppe er datert tilbake så tidlig som 2400 f.Kr. da de var bosatt i de samme landområder som de gjør i dag. Imidlertid har mange utenlandske invasjoner og innvandrere formet det kurdiske folk i århundrenes løp. Selv om kurdisk er blitt underlagtarabisk innflytelse og kurdere har fulgtislams lære siden den arabiske invasjonen på600-tallet, har deres kultur forblitt særskilt egenartet fra alle andre som omgir dem. Denne tidlige separatisme kan ha lagt grunnlaget for de problemer som kurderne siden har hatt med folkegrupper i deres områder.
Det er flere hypoteser og teorier til opphavet og forfedrene til kurderne, blant annetkordiere (som utgjorde et eget rike i nordligeMesopotamia iantikken) ogmedere (et iransk folk som bodde iMedia, nord forPersia, ioldtiden). I forhistorisk tid styrte oldtidsrikene tilmitanniere,kassittere oghourittere i disse fjellområdene, liggende mellomdet iranske høylandet og elvenEufrat. Mederne opprettet et rike på 700-tallet f.Kr. som i 612 f.Kr. ble erobret av det mektigeAssyria. Denne datoen er betraktet av dagens kurdiske nasjonalister som begynnelsen av det første kurdiske tidsregningen.[1] Også et delvisjødisk opphav til kurderne er blitt fremmet.[2]
De tidligst kjente kurdiske dynastier under islamsk styre (900- til1100-tallet) er hasanwayhidene,[3]marwanidene,[4] shaddadidene,[5] fulgt avAjjubide-dynastiet[6] som ble grunnlagt avSaladin.
Slaget ved Khaldoran i1514 er et viktig vendepunkt i kurdisk historie, og som markerer alliansen mellom kurderne medosmanerne.Sharafnama (kurdisk:Şerefname, «Sharafs bok») fra1597 avSharaf Khan Bidlisi er den første skriftlige redegjørelse av kurdisk historie.
Den kurdiske historie på1900-tallet er markert av framvekst av kurdisknasjonalisme som hadde som mål å opprette et uavhengig Kurdistan, som berammet vedFredsavtalen i Sèvres i1920. Delvis selvstyre ble kortvarig oppnådd iKurdistan Uyezd (kurdisk:Kurdistana Sor, «Røde Kurdistan») i1923–1926, opprettet avLenin iSovjetunionen. Det samme iIrakiske Kurdistan siden1991. Derimot harTyrkiske Kurdistan (kurdisk:Kurdistana Tirkiyeyê)[7] vært preget av en bevæpnet konflikt mellomKurdistans arbeiderparti (PPK) ogTyrkias hær som har vart fra1984 og til1999, og denne regionen fortsetter å være ustabil og urolig med fornyet voldsutbrudd på2000-tallet.