Kunstner kan også være en spesielt hendig og fingerferdig person, for eksempel entrapeskunstner,kortkunstner,tryllekunstner ellertrolldomskunstner. Kunstner kan dessuten brukes rosende om alle som utfører ethåndverk med mesterlig dyktighet og formsans eller som er spesielt flinke i et fag. En tusenkunstner er en uhøytidelig betegnelse for en med mange ferdigheter.
Kunstner er ingen beskyttet yrkestittel og i prinsippet kan hvem som helst kalle seg det. Det er likevel vanlig at kunstnere har skapende kunst som arbeid eller hovedbeskjeftigelse. Enkelte kunstnere omtaler ikke seg selv som kunstner av respekt for innholdet i ordet, men godtar at andre kaller dem det. Kunstner kan også brukes som en positiv eller negativ motsetning til håndverker,underholder eller artist.
Flere bruker begrepene «kunst» og «kunstner» bare om verk eller utøvere som har blitt kalt det av en kunstviter ellerkurator og om utøvere som har fullført utdannelse ved en anerkjentkunstskole eller som har medlemskap i en kunstnerorganisasjon.
Opprinnelig stammer ordetkunstner fra tysk derkunst betød «det å kunne et visst arbeid». Kunstneren var altså den som kunne utføre noe på en faglig og profesjonell måte. Denne grunnbetydninga er beholdt i begreper somkokkekunst,hagekunst,legekunst,ingeniørkunst,krigskunst og annet.
Ordet kunstner har vært i bruk idansk fra1700-tallet. Til og begynne med betegnet ordet personer som utførte alle slags kunstferdige arbeider. De dyktigste håndverkerne og teknikerne arbeidet den gangen også med det vi i dag vil kalle kunst, og en skilte derfor ikke mellom håndverker og kunstner slik vi gjør det nå. Ofte blir landskapsmalerenI. C. Dahl regnet som den første norske kunstner.