Nord-Koreas administrative enheter består (per 2008) av tre hierarkiske nivå, som har mange likhetstrekk medtilsvarende administrativt system iSør-Korea. På øverste nivå ligger en direktestyrt by (chikhalsi;직할시;直轄市), to spesialbyer («t'ŭkpyŏlsi») og ni provinser (do, entall og flertall;도;道). I tillegg kommer tre spesielle områder.
Det andre nivået er videre oppdelt i byer (si), fylker (gun), kommuner (kuyŏk, lik sørkoreanskegu) og distrikter (gu ogchigu).
Det tredje nivået er en ytterligere oppdeling i nabolag (tong), landsbyer (ri), og arbeiderdistrikter (rodongjagu).
Dagens administrative inndeling ble introdusert avKim Il-sung i1952 som en del av en større omorganisering av lokalstyret i landet. Før denne omorganiseringen benyttet landet et system med flere overlappende nivåer, som er lik det som er i bruk i Sør-Korea i dag.
Navnene er gitt etterMcCune-Reischauer,Hangul ogHanja. Oversettelser er ikke offisielle, men er basert på tilgjengelige kilder, i hovedsak Wikipedia på engelsk, tysk, japansk og koreansk.
De ni nordkoreanske provinsene (do;도,道) kommer fra denhistoriske inndelingen som ble benyttet i Korea førdelingen av Korea, men er siden justert. Dette er større geografiske områder med både byer og mer landlige områder.
Den direktestyrt byen (chikhalsi;직할시,直轄市) er hovedstaden, Pyongyang. Direktestyrte byer er fradelt sine tidligere provinser for å bli en administrativ enhet på toppnivået, enten på grunn av størrelse, eller på grunn av viktighet.Rason var direktestyrt fram til 2011, da byen ble reorganisert til spesialby. Rason er svært mye mindre enn hovedstadsområdet, men representerer landets første frie økonomiske sone og ble etablert i 1993 med sikte på å trekke utenlandsk kapital til landet. Fire byer mistet denne statusen i 2002 og ble dels reorganisert og plassert tilbake i sin naturlige provins.
I 2002 ble det etablert tre spesialområder, alle i forbindelse med økonomisk samarbeid med Sør-Korea og andre investorer.Sinuiju spesiell administrativ region ble etablert med tanke på å tiltrekke seg kinesiske investorer uten nevneverdig suksess.Kaesong industriregion ogKumgangsan turistregion er spesielt beregnet på sørkoreanske investorer. Det er ikke kjent at de tre spesielle økonomiske sonene har andre eller tredje nivås administrativ inndeling.
I 2011 ble to byer gitt ny status som spesialby,Nampo ogRason.[1]
Den vanligste administrative inndelingen i det nest øverste nivået erkun (군/郡) på landsbygda ogsi (시/市), tilsvarende fylke på norsk. I tillegg kommerNampo som er en spesialby (T'ŭkkŭpsi (특급시/特級市)). Noen provinser er også inndelt i distrikteneku ogchigu.
Bysentrene i de direktestyrte byene er organisert i distriktenekuyŏk, tilsvarende det sørkoreanskegu.
Utkanten av byer (si) og fylker (kun) er organisert iri (리/里) eller landsbyer. Mer bypregede områder er organisert idong (동/洞) eller nabolag, mens de mest befolkningsrike delene av et fylke er inndelt iŬp (읍/邑) eller småby.
Noen fylker er oppdelt irodongjagu (arbeiderdistrikt).
