Kulturmarxisme er et konspirasjonsteoretisk begrep brukt avkulturkonservative,høyreorienterte oghøyreekstreme miljøer som en generell betegnelse påliberal og/ellervenstreorientert politikk i vestlige samfunn.[1][2] Betegnelsen har i denne betydningen vært brukt siden 1990-årene. På engelsk har også uttrykketcultural communism vært brukt.[3] Forestillingen om kulturmarxisme regnes som enkonspirasjonsteori,[4][5][6][7][8] og utgjør ofte en viktig del av moderneislamofobe forestillinger[2][8][9][4] og spiller til dels på klassiskantisemittisk retorikk.[2][3][5][10][11][12][13][14][15]
Dennekonspirasjonsteorien har blitt ansett som såpass fleksibel at den kan appellere til et bredt spekter av høyreorienterte, frafundamentalistisk kristendom ogevangelisk kristne tilnasjonalsosialister.[5] Teorien omtales på engelsk også somFrankfurt School conspiracy («frankfurterskolekonspirasjonen»).[16]
Kulturmarxisme oppsto som retning innenforkritisk teori ogmarxistisk teori rundt 1930. Det var særligGeorg Lukács ogAntonio Gramsci som tok i bruk marxistiske analyser av kultur. Fra dette perspektivet er ikke kultur uavhengig samfunnslivet ellers, men et produkt av maktrelasjoner og dominerende sosiale grupper – fra marxistisk perspektiv er kultur et middel for de mektige til å kontrollere folket. På bakgrunn av dette kanFrankfurterskolens kritiske teori anses som et bidrag for å skape et bedre samfunn. Flere tiår senere ble dette av konspirasjonsteoretikere omtolket til at «kulturmarxistene» (Adorno, Horkheimer og deres elever) ønsket å ødelegge vestlig kultur for å skape en verden uten gud, tradisjoner, historie eller verdier. Kulturmarxisme har ikke vært et viktig tema i den akademiske tradisjonen etter Lukács og Gramsci, ogkulturmarxisme inngår ikke i fagterminologien.[8][2]
Kulturmarxisme som begrep ble tatt i bruk innenfor høyreorientert politisk retorikk, spesielt blant «hvite nasjonalister» i USA på 1990-tallet.[3] Kulturmarxisme som konspirasjonsteori ble trolig første gang brukt av Michael Minnicino i 1992 i essayet «The New Dark Age: Frankfurt School and Political Correctness» i magasinetFidelio. Ifølge Minnicino hadde USA på den tiden forlatt renessansen og de jødisk-kristne idealene som opprinnelig lå til grunn for republikken. Forfallet i USA var ifølge denne fremstillingen resultat av en kontra-renessanse innledet av Georg Lukács, videreført avFrankfurterskolen og fullført av media og politiske kampanjer. Ifølge Minnicino villeTheodor Adorno ogWalter Benjamin bruke kunst og kultur for å fortrenge det jødiske-kristne til fordel for sosialistiske holdninger. På bakgrunn av dette mente Minnicino at Adorno og Benjamin hadde ansvar for alle former kulturell degenering han mente å være vitne til på slutten av 1900-tallet (en stor del av Adornos arbeider er faktisk en kritikk av de massemedia[a]).[16]
Blant andre brukterepublikanerneRon Paul[2] ogPat Buchanan[17][18] begrepet i politisk debatt. Buchanan mener atpolitisk korrekthet er kulturmarxisme.[19] I forestillingen om kulturmarxisme lykkes det ikke å eksportere den opprinnelige marxismen til vesten etterden russiske revolusjonen; i stedet for økonomiske forhold fokuserte den nye marxismen på kultur for å mobilisere alle slags minoriteter gjennomidentitetspolitikk og «politisk korrekthet».[20] Kulturmarxisme er en vidtfavnende konspirasjonsteori som reduserer mange fakta til en enkel forklaring. EtterBerlinmurens fall var ikke lenger kommunismen en reell trussel, men bare noen få år senere dukket det opp en ny litteratur som hevdet at kampen ikke var over fordi trusselen hadde gått over til det kulturelle området. Mens det tidligere var arbeiderne (proletariatet) som måtte reddes fra kapitalismen hevder konspirasjonsteorien at kvinner, homofile og innvandrere var det nye proletariatet som måtte reddes fra hvite menn.[8]
Betegnelsen ble popularisert avWilliam S. Lind, en amerikansk militærteoretiker ogpaleokonservativ intellektuell,[16][8] fraFree Congress Foundation[21][8] i 1990-årene, som argumenterte for at trusselen mot amerikansk kultur kom fra «kulturmarxismen», som skulle være en ideologi bestående avmultikulturalisme,sekularisme ogmoralsk relativisme.[22][23] Linds bruk av begrepet har hatt særlig innflytelse og Lind var særlig opptatt av påstått politisk korrekthet ved høgskoler og universteter. Ifølge Lind er «politisk korrekthet» den nye, mektige ideologien for det offentlige USA og skrev at denne sprang ut av kulturmarxisme.[16][8] Lind mener at kulturmarxismen er grunnleggende ukristelig og uamerikansk. Han hevder at medlemmene av Frankfurterskolen flyktet fra nazistene til USA for i hemmelighet å etablere et totalitært regimet i utlandet.[16]
Ifølge Lind er kulturmarxisme i grunn en form for tradisjonellmarxisme, overført fra det økonomiske til det kulturelle feltet (en lignende overføring gjort av Frankfurterskolen). Lind skriver at både klassisk (økonomisk) marxisme og kulturmarxisme ønsker å «ekspropriere»; kulturmarxismen ved å straffe de som ikke adlyder den nye ideologien. Lind brukeraffirmative action (positiv diskriminering) av «gode» minoriteter (sorte, kvinner) på bekostning av hvite menn som eksempel.[8] I stedet for et klasseløst samfunn arbeider kulturmarxistene for en radikal,egalitær versjon av samfunnet bestående av en rotløs multikultur med et nytt proletariat bestående av innvandrere, multikulturelle,svarte nasjonalister,sekulære humanister,feminister, homoseksuelle og miljøforkjempere.[5] Ifølge Lind ønsker kulturmarxistene å hjernevaske befolkningen.[24] Ifølge Lind trengte marxismen etter første verdenskrig et surrogat for arbeiderklassen og en strategi for å eliminere de kulturelle normene i vestlig sivilisasjon; Frankfurterskolen ble ifølge Lind etablert for å gjennomføre dette programmet. Lind bruker vestlig sivilisasjon/kultur på en vag måte og skjelner disse knapt fra kapitalisme, og han bruker «politisk korrekthet» og «kulturmarxisme» om hverandre.[16]
Andrew Breitbart argumenterte i sin bokRighteous Indignation (2011) for at det såkalte demokratiske-media-komplekset var et resultat av sammensmelting av amerikanske progressive ideer (representert vedTheodore Roosevelt ogWoodrow Wilson) og Frankfurterskolen. Ifølge Breitbart forsøkte de undergrave den amerikanske konstitusjonen for å gjennomføre sitt sosialistiske program. Breitbart la til en kommentar omGeorge Soros noe som fikk det til å se ut som Soros (som er jødisk) finansierer kulturmarxismen.[16]
Lind har stadig understreket atFrankfurterskolens ledende personer (Max Horkheimer ogTheodor W. Adorno) var avjødisk opprinnelse,[3] hvilket har ført til at Linds ideer om «kulturmarxisme» har blitt omfavnet av antisemittiske grupperinger.[2] På en konferanse forholocaustfornektere fremholdt Lind at jøder sto bak kulturmarxismen.[25] I detantisemittiske tidsskriftetThe Spotlight ble for eksempelDavidstjernen erstattet av en femkantet stjerne i en velkjent antijødisk karikatur.[3] På detnynazistiske nettforumet Stormfront er den gjengse oppfatning at Frankfurterskolen var et jødisk komplott for å ødelegge hvit, vestlig, kristelig sivilisasjon. Timothy Matthews publiserte i desember 2008 artikkelen «TheFrankfurt School: Conspiracy to Corrupt» iThe Wanderer et katolsk tidsskrift i USA. Matthews mener at Frankfurterskolen kom til USA for å utføre satans arbeid. Deler av Matthews' fremstilling har blitt gjenbrukt på høyreradikale nettsider.[16]
Kulturmarxisme har likhetstrekk medKulturbolschewismus (kulturbolsjevisme,[5] ofte brukt i antisemittiske fremstillinger imellomkrigstiden[16]) eller «jødebolsjevisme» brukt av de tyskenazistene på 1920- og 1930-tallet. Flere kommentatorer har argumentert for at forestillingen om kulturmarxisme er en moderne versjon av nazistenes propaganda.[26][27][20]
Brasils presidentJair Bolsonaro og hans utenriksministerErnesto Araújo har arbeidet for å bekjempe det de oppfatter som kulturmarxisme, gjennom å «forsvare kristne verdier og familieverdier».[28][29] De påståtte kulturmarxistene fremstilles ofte som indre fiender (sammen med feminister, eliten og politisk korrekte) som er alliert med ytre fiender (muslimene). I Norge har betegnelsen særlig blitt brukt som skjellsord motArbeiderpartiet.[24][30]
Begrepet har blitt importert inn iBritish National Partys språkbruk.[31][3] Den såkaltealt-right-bevegelsen har tatt til seg begrepet.[16]
Ifølge Richardson betyr «kulturmarxisme» ikke det samme for alle som bruker uttrykket: Noen legger vekt på kulturmarxisme somateistisk undergraving av kristelige verdier, andre oppfatter kulturmarxisme som en politisk bevegelse med et feministisk mål om å svekke den hvite mann. Kulturmarxisme fremstilles ofte innenfor enkonspirasjonsteori om samfunnet, historien og politikken.[3][7][6][32]
Konspirasjonsteorien peker ut bestemte grupper som den oppfatter som trusler mot den kulturelle og sosiale orden. Den inkorporerer elementer avislamofobe ogantisemittiske konspirasjonsteorier, som oftest en variant av forestillingene om «Eurabia» eller «ZOG».[5]
I islamofobe forestillinger og i antimuslimske miljøer hevdes det at kulturmarxister har en stor plan om å avskaffe eller erstatte vestlige sivilisasjon. Dette bygger blant annet på en forestilling om en konspirasjon mellom kulturmarxister og muslimer der begge anses som grunnleggende anti-europeiske eller anti-vestlige. Multikulturalisme anses som et resultat av kulturmarxisme med mål å ødelegge vesten. Politisk korrekthet anses som et resultat av kulturmarxisme, og skal etter sigende dominere offentlig sektor.[4] I debatter på internettforum omtales politisk korrekthet som både feministisk og islam-vennlig, og samtidig grunnleggende jødisk fordi det springer ut av kulturmarxismen som oppfattes som en jødisk oppfinnelse.[33] I noen miljøer forbindes også ateisme og rettigheter for homoseksuelle som kulturmarxistiske bidrag til å ødelegge den vestlige sivilisasjon.[20]
Andrew Woods, vedUniversity of Western Ontario (Canada), skriver at William Linds fremstilling av arven etter Frankfurterskolen sammenfaller med at «WASP» (White Anglo-Saxon Protestants, hvite engelskættede protestanter) gradvis tapte hegemoniet i USA særlig ved universitetene. Woods mener at Lind gir uttrykk for nostalgi og at han er på jakt etter syndebukker for det tapte hegemoniet. Woods mener at Lind forvrenger historien om Frankfurterskolen.[16]
Anders Behring Breiviks kompendium2083: A European Declaration of Independence (2011) gjenga LindsThe Origins of Political Correctness (2000) i sin helhet. Breiviks tekst nevner «kulturmarxisme» 103 ganger og «kulturmarxist» 347 ganger.[2] Ifølge Gardell bruker Breiviks tekst varianter av «kulturmarxisme» 1137 ganger.[1] I Breiviks fremstilling utgjør kulturmarxismen fienden i en apokalyptisk og skjebnesvanger kamp mellom det gode og onde,[34] mellom oss og dem.[35] Breivik argumenterte for at kulturmarxisme, multikulturalisme og politisk korrekthet var det samme[3] og at kulturmarxisme har blitt den dominerende ideologien i vesten[7] særlig ved universitetene der konservative ifølge Breivik blir latterliggjort og bragt til taushet. I Breiviks fremstilling henger feminisme og kulturmarxisme nært sammen.[36]
Den kanadiskeselvhjelp-guruen og psykologi-professorenJordan Peterson hjalp til med å popularisere begrepet «kulturmarxisme» innenfor offentlig diskurs mot slutten av 2010-tallet.[37] Han ble fra flere hold kritisert for å bruke termer som «kulturmarxisme» og «postmodernisme» for ulike ideologiske tendenser på vestlige universiteter som han ikke likte.[38][39]