Kulturell appropriasjon, ellerkulturell appropriering,[1] er et begrep innensosiologi ogantropologi som innebærer at noe tas fra en kultur og settes inn i en annen. Det kan være en person som tilhører en kultur av høy status tilegner seg noe fra en kultur av lavere status. Uttrykket kan være negativt ladet, det kan da også kalleskulturell misappropriering.[2]
Begrepet brukes ofte iidentitetspolitisk debatt for å kritisere personer de mener viser manglende respekt for minoriteters og svake gruppers kulturuttrykk. Dette ut fra en forestilling om at kulturen eies eller kun kan forvaltes av medlemmer av denne gruppen selv. Når noe kritiseres som uønsket kulturell appropriasjon, argumenteres det ofte mot dette med at det ikke finnes objektive kriterier for å skille kulturutveksling fra kulturtyveri, og at forestillingen om kulturell misappropriering bygger på et rent subjektivt forståelse av hva som erkrenkelser.[3]
Begrepetcultural appropriation er opprinnelig amerikansk, oppstått i et USA der 250 år med slaveri og etterfølgende rasesegregasjon er et nasjonalt traume. Samtidig er for eksempel rapmusikk en musikktype som sorte amerikanere fikk fra sorte jamaicanere på 1970-tallet, samtidig som de fleste sorte artister i USA så ned på de sorte i Jamaica og deres kultur, og kalte rocksteady ogreggae for «jungelmusikk».
Svenska Dagbladetløftet i april 2015 fremNew York-designeren Donna Karan som et eksempel. Hun hadde lansert en ramadan-kolleksjon, og ble deretter anklaget for kulturell appropriasjon. Kombinasjonen av islam og mote ble ansett kontroversiell.
Kulturell appropriasjon kan eksempelvis handle omElvis Presleys gjennomslag innen rocken eller da den amerikanske musikerenPharrell Williams poserte på foto i britiskElleikledd en indianerkrone. Andre eksempler er da den amerikanske artisten Madonna fremsto med den indiskebindiprikken i pannen – et symbol som gifte hindukvinner tradisjonelt bærer.
Den indiske forfatteren og journalisten Sandip Roy mente at Vestens «India-porno» presenterer de tidligere koloniherrenes bilde av et India som utelater de siste tiårenes utvikling, og at verdensstjerner i Vest gjennom sin kontroll over internasjonale mediekanaler medvirker til å spre en forenklet og nedverdigende bilde av et land og dets kultur.
I USA diskuteres og stilles spørsmål ved de hvite lån fra afroamerikansk musikk, frajazzens forskjellige stiler til dagenship-hop.
I norsk sammenheng ble uttrykket særlig kjent i oktober 2017 i forbindelse med at finansministerSiv Jensen kledte seg ut i indianerkostyme på en fest.[4]