Kultur[a] er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet isamfunnet, til forskjell fra for eksempelnatur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig omvitenskap, opplysning,kunst,litteratur ellerreligion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier ognormer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon.[1] Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk.[2]
Det er nå vanlig å definere kultur som omfatter menneskenes åndelige og materielle aktiviteter og utvikling på tre forskjellige måter:[3]
Det forutsetter at det fins en kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgått en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i naturen i overført betydning til å betegnedet alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet
2. Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep
[rediger |rediger kilde]Ideer, normer og verdier i ulike samfunn må forstås på disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstående kvalitativ målestokk. En idealistisksamfunnsvitenskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen:Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon.Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig er antropolog og statsviter,[4]Thomas Hylland Eriksen sin tolkning av begrepet "kultur".
Enmaterialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen:Med kultur forstår vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, idéer, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom læring og tilpassing.
Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet ellerdet utvidede kulturbegrep har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen til en sosial elite.
Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flestsom det leves. Dette kan forstås som «kultursektoren», ellerkultur som sosialt og institusjonelt felt og økonomisk sektor.
Begrepet kultur er omfattende og brukes med forskjellig meningsinnhold og i mange sammenhenger, ofte i sammensatteord. Det er derfor en rekke måter å tolke ordet på. For eksempel fant forskere i 1952 164 forskjellige definisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur. Disse tolkningene er avledet av de tre vanlige måtene å definere ordet.
- Kultur kan bety ådyrke jord,skog,planter,hav og annet. (1)
- Kultur brukes også omavlsarbeid, for eksempel oppdrett avfisk eller å reindyrkebakterier og andreorganismer.(1)
- Kultur kan mer spesielt omfatte et spesielt samfunns utviklingstrinn.(1)
- Kultur brukes dessuten som en samlebetegnelse på et enkeltmenneskes eller etsamfunns materielle ogåndelige utvikling, bådetankeinnholdet, foredlingsprosessen og selve resultatet. (2)
- Kultur kan også være noe en gruppe mennesker har felles til forskjell fra andre grupper.(2)
- Kultur kan i tillegg betydannelse og fine manerer.(2)
- Kultur er også mye brukt i sammenheng med kunst og musikk. Kunstutstillinger og konserter sees på som kultur, i og med at dette også er svært forskjellig fra land til land. (3)
Kulturbegrepet er gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egenkulturhistorie.
De første spor av menneskelig kulturell aktivitet er funnet som rester avrituelle handlinger ved den såkalte Pytonslangesteinen iBotswana i Afrika og er datert til for 70 000 år siden.
Den første definisjonen skriver seg primært fraromerskhumanisme. Æren for å ha forandret betydningen avcultura fra den faktiske dyrkningen av jorda til dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftestretorikerenMarcus Tullius Cicero som brukte uttrykketCultura Animi, det vil si «dyrkingen av sjelen».Romerne hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking avgudene – et ord vi i dag kjenner somkultus. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i detgreske ordetpaideia, som har et vidt spekter av betydninger fra allmenndannelse tilbarneoppdragelse. Dette ordet finner en ofte hos filosofenPlaton.
Darenessansen kom, tokhumanistene fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og natur.Rousseau definerte kultur som «utviklet natur». Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, ogpedagogenComenius sammenlignet lærerens rolle med gartnerens. Dette har siden blant annet kommet til uttrykk i begreper som «Kindergarten» ellerbarnehage.
Johann Gottfried von Herder definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at allenasjoner (altsåfolkegrupper) besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet «folkekultur», som skulle komme til å stå sentralt inasjonalromantikken. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken omnasjonalstaten på 1700-tallet.
Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra Tyskland og romantikken der. I Frankrike snakket man primært omsivilisasjon, ikke om kultur. I Norge står også begrepet dannelse sentralt i denne sammenhengen.Victor Hugo skriver riktignok «Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av».
I dag snakkes det også om «helkultur» og «delkulturer». Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur,drikkekultur,barnekultur, folkekultur, idrettskultur,finkultur og så videre.
I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om «kulturproduksjon». På samme vis kan en skille mellom «å ha kultur» eller «å være kultur».
- ^latin:colere ellercultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere»
- Berggreen, Brit,Da Kulturen kom til Norge, Oslo 1989ISBN82-03-16153-7
- Geertz, Clifford,The Interpretation of Cultures, London 1973ISBN0-00-686260-8
- Klausen, Arne Martin,Kultur, mønster og kaos, Oslo 1992ISBN82-05-20744-5
