Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Kroatia

Koordinater:44°58′N15°39′Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Kroatia
kroatisk: Republika Hrvatska

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Republikken Kroatia

Ligger vedAdriaterhavet
Middelhavet
InnbyggernavnKroat, kroatisk
Grunnlagt25. juni 1991
HovedstadZagreb
Tidssone
 – Sommertid
CET (UTC+1)
CEST (UTC+2)
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 126
56 594 kvadratkilometer[1]
1,09 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 125
3 871 833[2](2021)
Bef.tetthet68,41innb./kvadratkilometer
HDI0,858(2021)
StyreformDemokratiskrepublikk
PresidentZoran Milanović
StatsministerAndrej Plenković
Offisielt språkKroatisk1
Uavhengighet fraJugoslavia
25. juni1991
ValutaEuro(EUR)
Nasjonaldag25. juni
Nasjonalsang«Lijepa naša domovino»
ISO 3166-kodeHR
Toppnivådomene.hr
Landskode for telefon+385
Landskode for mobilnett219

1Italiensk er også offisielt språk iIstria

Kroatia, offisieltRepublikken Kroatia, er et land iEuropa som grenser motAdriaterhavet i sørvest,Slovenia i nordvest,Ungarn i nord samtSerbia,Bosnia-Hercegovina ogMontenegro i øst. Hovedstaden og det økonomiske senter erZagreb. Landet er en tidligerejugoslavisk republikk og består av 21 fylker. Landskapet domineres av en lavslette i øst (Slavonia) og et sørgående fjellandskap langs havet i vest (Dalmatia). Kysten i vest har siden omkring 2000 hatt et kraftig oppsving iturisme, landets nye hovednæring.

Kroatene vandret inn østfra på500-tallet og dannet en selvstendig kroatisk stat ihøymiddelalderen, fra910 til1091. Deretter var området i 827 år en del avUngarn ellerØsterrike, med korte unntak datyrkerne la under seg Nord-Balkan på1500-tallet. Underandre verdenskrig oppstod en kroatisk stat som samarbeidet med detnasjonalsosialistiskeTyskland og dominerte det okkuperte jugoslaviske territoriet.

Kroatia var sammen med Slovenia den rikeste og mest industrialiserte delen av Jugoslavia, og rev seg i1991 løs fra unionen. Det endte med en blodig krig mot det serbisk-dominerte Jugoslavia, den startet med jugoslavisk angrep påVukovar helt i øst ogKnin i vest.Kroatias ledende politiker siden1960-tallet varFrano Tudjman, som ble landets første president. Kroatia er medlem avNATO og ble medlem avEU 1. juli 2013. Om lag 90 % av befolkningen er kroater og stort sett katolikker, resten er slovenere, serbere, ungarere og andre minoriteter.

Naturgeografi

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Kroatias geografi

Landet omfatter landskapene (det egentlige) Kroatia,Slavonia, Dalmatia og det sørlige Istria. Den nordøstlige delen av landet er flatt og fruktbart (Den pannoniske slette), områdene i nordvest og vest tilhørerDe dinariske alper. Det er flerekarstlandskap i Kroatia. Det største av disse områdene er Ličko polje (465 km²).

Naturen i Kroatia er variert medfjell- og strandområder,eviggrønnepinjeskoger og en skjærgård med middelhavsklima, varm, tørr sommer og mild, regnfull vinter, mens innlandet har et mer kontinentalt klima.

Areal, landegrenser og kystlinje

[rediger |rediger kilde]

Kroatias areal består av 56 594 km² landareal og 31 067 km² havområder. Om lag 53 % av landarealet er lavland under 200 moh., mens 4 % ligger over 1 000 moh. Høyest beliggende bosetning erBegovo Razdolje (1 060 moh.), med 48 innbyggere i 2001.

Kystlinjen er 5 835 kilometer lang, herav 1 777 langs fastlandet og 4 058 langs øyer. Samlet lengde av landegrensene er 2 028 kilometer, den motSlovenia på 501,Serbia på 241,Bosnia-Hercegovina på 932, motMontenegro på 25 og motUngarn 329 kilometer.

Geografiske ytterpunkt

[rediger |rediger kilde]
  • Nordligste punkt:Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija), – 46°33′n.br. 16°22′ø.l.
  • Sørligste punkt:Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (som ligger i Splitsko-dalmatinska županija), – 42°22'40"n.br. 16°20'20"ø.l.
    • På fastlandet:Rt Oštra (i Općina Cavtat), 42°24′ n. br. 18°32′ ø.l.
  • Østligste punkt:Rađevac (som er en del avIlok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija), – 45°12′n.br. 19°27′ø.l.
  • Vestligste punkt:Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligger i Istarska županija), – 45°29′n.br. 13°30′ø.l.

På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte angis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.

Øyer

[rediger |rediger kilde]

Landet omfatter tilsammen 1 185 øyer, holmer og skjær. 47 av øynene er bebodd (med tilsammen 121 606 innbyggere iht. folketellingen 2001). Det er 651 ubebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene er i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²).

Se ogsåliste over kroatiske øyer ogliste over bebodde øyer i Kroatia.

Elver

[rediger |rediger kilde]

Landets lengste elver erSava som løper 562 kilometer gjennom Kroatia (total lengde er 947 kilometer),Drava på 505 (med en total lengde på 707 kilometer), Mura 438 kilometer, Kupa 296 kilometer ogDonau (kroatiskDunav) som løper 188 kilometer gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2 857 km)Una er grenseelv mellomBosnia-Hercegovina og Kroatia.

Innsjøer

[rediger |rediger kilde]

De to største innsjøene er Vransko jezero (30,7 km²) og Dubravsko jezero (17,1 km²).

Fjelltopper

[rediger |rediger kilde]

De høyeste toppene er

Demografi

[rediger |rediger kilde]

Kroatia er bebodd i hovedsak avkroater (89,6 %). De viktigste minoritetsgruppene erserbere,bosniere,ungarere ogitalienere.

De største religionene i Kroatia erDen romersk-katolske kirke (86,28 %),ortodoks kristendom (4,44 %),protestantisme (0,34 %), andre kristne retninger (0,30 %) ogislam (1,47 %).[3]

Historie

[rediger |rediger kilde]

300-tallet f. Kr. kolonisertegrekere kystområdet ogkeltere de nordlige områdene. Til168 f.Kr. varIllyria et egetkongerike som romerne la under seg og omdannet tilprovinsenIllyricum. Under romersk styre vokste dem frem flere betydelige byer, blant annetSplit.[4][5] I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsenePannonia ogDalmatia. VedRomerrikets deling i 395 havnet det som i dag er Kroatia iDet vestromerske rike.

Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på500-tallet e.Kr. De ble omvendt tilkristendom600-tallet. VedDet store skisma 1054 ble Kroatiaromersk-katolsk og den østlige og sørlige delen av Balkanortodoks.[5]

Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra910, forente pannoniske og dalmatiskehertugdømmer og ble kronet til den førstekonge i Kroatia i 925 (kildene varierer mellom 923 og 928).

1102 kom det underUngarn (personalunion 1102–1536, styrt avhabsburgerne 1537–1866, underlagt dobbeltmonarkietØsterrike-Ungarn 1867–1918).Slavonia i øst var 1526–1699 underlagtosmansketyrkere som følge avDe osmansk-habsburgske krigene,[5] mensserbere i1578 ble invitert av Østerrike til å bosette seg i grenseområdene tilDet osmanske riket, i VojnaKrajina.

Osmanske styrker beleiret Wien i 1683 og led nederlag. Østerrikske styrker gikk på offensiven og erobret Ungarn, Transilvania og store deler av Kroatia i 1699. Store deler av Kroatias kystlinje ble overlatt tilVenezia vedKarlowitz-avtalen.[5]

Kroatia ble1. desember 1918 en del avSerbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme (fra 1929 kaltKongeriket Jugoslavia). Den nye statsdannelsen var meget dominert av serberne, og forholdet mellom dem og kroatene var forholdsvis dårlig. Kroatene ble undertrykket og deres kroatiske kultur bekjempet. Kroatiske flagg og sang var forbudt i Jugoslavia. Serberne ville at kroatene skulle miste sin identitet, men i stedet økte patriotismen.

Den uavhengige staten Kroatia (1941)

[rediger |rediger kilde]

Da aksemakteneTyskland ogItalia okkuperte Jugoslavia i 1941, så mange kroater sjansen til å oppnå uavhengighet fra serberne. Det ble derfor opprettet en kroatisk fascist-stat, kaltDen uavhengige staten Kroatia (kroatisk Nezavisna Država Hrvatska, NDH), under ledelse avAnte Pavelić og hansUstaša-bevegelse. Ustaša-regimet forfulgteserbere,sigøynere ogjøder, og det fantes den beryktede kroatiskeJasenovac konsentrasjonsleir.

Del av Jugoslavia (1945–1991)

[rediger |rediger kilde]

Etter1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i detkommuniststyrte, føderative Jugoslavia. Kroatiske patrioter og den katolske kirken ble forfulgt av kommunistmyndighetene, og mange reiste i eksil. Konfliktene ble synlige igjen i Kroatia 1971 da Kroatia søkte å skaffe seg større selvstyre, bl.a. for å kunne få mer kontroll med sine økonomiske ressurser. Dette førte til utrenskninger i både partiledelse og regjering etter det som ble kaltDen kroatiske våren (Hrvatsko proljeće eller masovni pokret (MASPOK), «massebevegelsen».

Uavhengighet fra Jugoslavia (1991–)

[rediger |rediger kilde]

Parallelt med en økende serbisknasjonalisme iBeograd fra slutten av 1980-tallet, økte også den kroatiske nasjonalismen. Etter å ha avholdt folkeavstemning19. mai 1991, erklærte Kroatia seg som uavhengig stat den25. juni 1991.Serbia og den jugoslaviskehæren JNA svarte medmilitær intervensjon for å sikre kontrollen over serbisk-befolkede områder i landet. Det ble ført harde kamper mellom serbiske separatister;militsstyrker støttet av denføderale hæren, og kroatiske styrker. Særlig gjaldt dette iSlavonia i nordøst, hvor byenVukovar etter å ha blitt beleiret, bombardert og beskutt i 87 døgn nærmest ble helt ødelagt og iKrajina-regionen, områder hvor befolkningen delvis var etniske serbere. I 1991 var 59,7 % av befolkningen iKrajina ogSlavonia etniske serbere (331 619 personer i henhold til folketellingen 1991), 30,2 % kroater (168 026) og 10,1 % andre (55 895).

Også byenDubrovnik i sør og andre byer langs Adriaterhavskysten var en tid beleiret og ble bombardert.

En egen republikk for serberne iKrajina (ogSlavonia), Republika Srpska Krajina – forkortet RSK, ble proklamert den19. desember1991, med hovedstad iKnin. På sitt største omfattet RSK 17 028 km², dvs. 1/3 av Kroatiasterritorium. Rundt 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet fra området. Det varvåpenhvile fra februar 1992 ogFN-styrker (UNPROFOR) ble utplassert i området mens den jugoslaviske hæren JNA ble trukket ut.

Serbiske styrker holdt Krajina-området besatt inntil kroatiske styrker i august 1995 rykket inn ("Operasjon Storm",kroatisk "Operacije Oluja" ledet avAnte Gotovina) og 150-200 000 serberne flyktet eller ble fordrevet.Kirker,landsbyer ogkulturminner ble ødelagt og titusener avhjem ble brent. Øst-Slavonia ble inkorporert i Kroatia igjen den15. januar1998.

Kroatia ble, etter å ha blitt internasjonalt anerkjent, medlem avFN 1992 og avEuroparådet i 1996. Landet søkte i 2003 om medlemskap iDen europeiske union (EU) og ble tatt opp som medlem 1. juli 2013.

NasjonalistlederenFranjo Tudjman (kroatisk Franjo Tuđman) var landetspresident fra 1990 fram til sin død 10. desember 1999. I januar 2000 vant enallianse av sosialdemokrater og sosialliberale valget på nyttparlament, og i februar samme år bleStipe Mesić valgt til president.

GeneralAnte Gotovina, anklaget forkrigsforbrytelser og ettersøkt avICTY (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia) iHaag, ble arrestert påKanariøyene den8. desember 2005.

Politikk og administrasjon

[rediger |rediger kilde]

Kroatias parlament kallesSabor og denne reguleres av landets grunnlov vedtatt i 1990.[6]

Administrativ inndeling

[rediger |rediger kilde]

Kroatia er delt inn i 21 fylker (Kroatisk:županija), hovedstadsområdet regnes som eget fylke.

Nummerert kart over Kroatias fylker
Nummerert kart over Kroatias fylker
  1. Zagreb fylke (Zagrebačka županija)
  2. Krapina-Zagorje fylke (Krapinsko-zagorska županija)
  3. Sisak-Moslavina fylke (Sisačko-moslavačka županija)
  4. Karlovac fylke (Karlovačka županija)
  5. Varaždin fylke (Varaždinska županija)
  6. Koprivnica-Križevci fylke (Koprivničko-križevačka županija)
  7. Bjelovar-Bilogora fylke (Bjelovarsko-bilogorska županija)
  8. Primorje-Gorski Kotar fylke (Primorsko-goranska županija)
  9. Lika-Senj fylke (Ličko-senjska županija)
  10. Virovitica-Podravina fylke (Virovitičko-podravska županija)
  11. Požega-Slavonia fylke (Požeško-slavonska županija)
  12. Brod-Posavina fylke (Brodsko-posavska županija)
  13. Zadar fylke (Zadarska županija)
  14. Osijek-Baranja fylke (Osječko-baranjska županija)
  15. Šibenik-Knin fylke (Šibensko-kninska županija)
  16. Vukovar-Srijem fylke (Vukovarsko-srijemska županija)
  17. Split-Dalmatia fylke (Splitsko-dalmatinska županija)
  18. Istria fylke (Istarska županija)
  19. Dubrovnik-Neretva fylke (Dubrovačko-neretvanska županija)
  20. Međimurje fylke (Međimurska županija)
  21. Zagreb (Grad Zagreb)

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger |rediger kilde]

Kroatia ble medlem i NATO i 2009[7]

Kroatia avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2008, - men har frivillig tjeneste for menn mellom 18 og 27 år.[8]

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Et omfattende økonomisk reformprogram de seneste årene har bidratt til økonomisk vekst og utvikling, samt et relativt lavt inflasjonsnivå og et stabilt rentenivå. Budsjett- og valutaunderskudd er redusert, og reformer er iverksatt for å få kontroll med utgifter blant annet til pensjoner og helsevesen. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport. Utenlandsgjelden er relativt høy (30 mrd euro).

Økonomiske nøkkeltallverdi% av BNPÅr, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken)4,20 %2005,UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)6,3 %2007,Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon3,7 %2006,UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser3,06 %2006,WTO Trade Profiles
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet14,0 %2004,UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005-2,83 mrd US$2005,UNDP Database
Handelsbalanse 2006-3,23 mrd US$2006,WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005-2,59 mrd US$2005,UNDP Database
Betalingsbalanse 2006-3,12 mrd US$2006,WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp0,12 mrd US$2005,UNDP Database
BNP per innb8 118 US$2005,UNDP Database

Turisme

[rediger |rediger kilde]
Brela på den kroatiske riviera

Populære turistmål er i tillegg til hovedstadenZagreb også kystbyenePula,Šibenik,Vodice,Zadar,Baška Voda,Makarska,Hvar,Opatija,Poreč,Rovinj,Split,Pag og middelalderbyenDubrovnik. Den mest besøkte delen erDalmatia, som utgjør den sørlige delen av Kroatias kyst motAdriaterhavet. Ved kysten finnes også mange godt besøkte øyer, som blant annetKrk, Kroatias største øy, sammen med nasjonalparken Kornati og øyaHvar. OgsåIstria er velbesøkt, for eksempel det romerske amfiteateret i Pula og de pittoreske stedeneRovinj ogPoreč. IIstria finnes også verdens minste by,Hum, med bare 23 innbyggere. Istria bærer også i dag starkeitalienske kulturbidrag og i en del kommuner er blant annet vegskilter skrevet på både kroatisk og italiensk; italiensk snakkes fortsatt som førstespråk blant et fåtall innvandrere og det finnes også italienske skoler.

Kysten var populær blant turister frem til1980-tallet, men i den første delen av1990-tallet var det knapt noen turister som reiste til Kroatia mens krigen pågikk. Etter fredsavtalen iDayton i1995 har turismen hatt en oppsving og blomstret i de første årene på2000-tallet. Kroatia har også etfotballandslag som er et av verdens beste og har også deltatt iVM flere ganger, senest sommeren 2018 da VM ble arrangert i Russland, der de tapte 4-2 i finalen mot Frankrike.

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

Største byer

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Liste over byer i Kroatia

De største byene er

Befolkningstallene er fra folketellingen i 2001.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger |rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer påUNESCOsverdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
Type nummerering


Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^http://www.dzs.hr/Hrv_Eng/ljetopis/2011/SLJH2011.pdf.
  2. ^https://dzs.gov.hr/vijesti/objavljeni-konacni-rezultati-popisa-2021/1270.
  3. ^«Kroatisk statistisk byrå - Folketelling fra 2011, etter folkegrupper og religion». Arkivert fraoriginalen 14. oktober 2017. Besøkt 25. september 2014. 
  4. ^Damms illustrerte verdens land. [Oslo]: Damm. 2003.ISBN 8249605837. 
  5. ^abcdAdams, Simon (2009).Balkan. Risør: Esstess-forl.ISBN 9788281460942. 
  6. ^«Parlamentets internettside». Arkivert fraoriginalen 24. september 2015. Besøkt 5. juni 2013. 
  7. ^«Fra kald krig til krig i Ukraina: Nato fyller 75 år».Dagsavisen.no. 04.04.2024. 
  8. ^«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette».TV2.no. 27.07.2024. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
EUs flagg
Stater og selvstyrte områder iEuropa
Stater
Europa
Selvstyrte områder
Delvis anerkjent
Institusjoner
Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)
Medlemmer
Nåværende
Observatører
Tidligere
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
Medlemmer
La Francophonie
Assosierte medlemmer
Observatører
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kroatia&oldid=24947773»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp