Kristen mystikk er sommystikk i andrereligioner en tradisjon som representerer en personlig, subjektivt og direkte opplevelse avGud, en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Mystikken har lengst tradisjoner innengresk-ortodoks kristendom, hvor det nær sagt representerer en hovedstrømning i dette kirkesamfunnet. Perioden fra ca 1200 til ca 1600 regnes som den sentrale innen katolsk mystikk, men det finnes også eldre tenkere og skribenter.
Mystikken kan væreekstatisk ellermeditativ. Det vanlige for kristen mystikk er at den kombineres med en eller flere former for selvdisiplinering ogaskese, avholdenhet.
Mye kristen mystikk er preget avnyplatonismens vektlegging av den åndelige over det jordiske. Noen mystikere forstår møtet med Gud som en reise ut av seg selv, andre ser den som en «reise» til det innerste i seg selv. Det er også flere som uttrykker en naturmystikk med drag avpanenteisme: at Gud er til stede i alt det skapte.
Tre ulike retninger innen kristen mystikk erUnio mystica – erfaringen av forening med Gud;brudemystikken hvor forholdet til Gud/Kristus kan skildres med bortimot erotiske lignelser – inspirert avSalomos høysang; ogImitatio Christi-idealet, hvor nærheten til Gud sees som en impuls til indre forandring og endret livsførsel.
Sentrale vestlige mystikere erTeresa av Avila,Johannes Tauler,Johannes av Korset,Jakob Böhme ogMester Eckhart.Ignatius Loyolas innlevelsesmystikk er en særegen tradisjon.