Kristen ikonografi er den del avikonografien som en finner i store deler avkirkekunsten. I tidligere tider var det mangel på lesekunnskap i befolkningen, og fremstillinger avevangeliet i kirkerommet ble derfor viktig. Den kristne ikonografien har bestemte motiv som går igjen fra epoke til epoke. De viktigste er: Kristus-motiv, Maria med barnet-motiv, festsyklus-motiv og helgen-motiv. Opprinnelsen til dette finner en itidlig kristen kunst og motivene ble videreutviklet ibysantinsk kunst. Etterikonoklasmen utviklet det seg en spesiell kristen ikonografi i kirkerommet som danner utgangspunkt for kirkekunsten. Synet på kirkerommet og plasseringen av bildene i det var av avgjørende betydning.
Den bysantinske kirkebygning kan sees på som et bilde avkosmos som symbolisererhimmel,paradis (eller det hellige land) og jordens verden i et ordnet hierarki som strekker seg frakuppelen, som representerer himmelen, til jorden. Bygningen er brukt som bilde av (og slik magisk identisk med) stedene Jesus Kristus vandret på jorden. Hver del av kirken blir identifisert som steder iDet hellige land. Den vestligebasilika er en rytmisk bevegelse fra inngang tilapside, fra skapelsen til fullendelsen, mens den bysantinske sirkelbygning med kuppel har ingen slik retning, men er en sirkelbevegelse rundt sentrum.
Korset som Kristus blekorsfestet på er også en kosmisk orden i den romerske verden medcardo ogdecumanus. Bruk av kors i kirkens grunnplan symboliserer derfor Kristi seier over dette. Kuppelen som også er et kosmisk symbol er en anskueliggjøring av himmelen. Bruken i palasskirker kunne være fordikeiseren ble oppfattet somkosmokrator. I øst blir frelsen forstått som en total kosmisk begivenhet. Verden blir oppfattet som en harmonisk statisk helhet som hviler i seg selv fra evighet til evighet. Som en konsekvens av dette ble senteret, sirkelen og kuppelen den foretrukne romlige formen.
Ettersom kuppelen representere himmelen, ble derfor de mest hellige bildene plassert der. Bildene fra Jesu liv representerte også en tenktpilegrimsvandring til Det Hellige Land. Viktig var også kalenderen for det kristne år. Festsyklusen fulgte dette. Sammenhengen mellom dem er ikke historisk korrekt, men gir symbolsk mening. Sirkelen er lukket og gjentar seg selv hvert år.
I kirkene dannet det seg etter hvert tre adskilte billedsoner som var adskilt med bånd som kunne være av planter eller geometriske figurer.
Kuppelen ogapsiden regnes som det mest hellige stedet i kirken. Her finner vi Kristus, Maria med barnet, engler etc. og scener som kan ha foregått i himmelen. Særtilfeller av kupler finner vi iChora Camii iIstanbul, der Maria er i sentrum omgitt av forskjellige typer engler.
Det finnes flere grupper av ikoniske motiv. Noen av de viktigste er:
Festsyklusmotivene er en spesiell motivgruppe som har sammenheng med de størsteliturgiske festene ikirkeåret. Vanligvis var der 12 av disse motivene fra Jesu liv ordnet i en spesiell rekkefølge.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||