Russland,Storbritannia ogUSA erklærte i 1994 at de ville respektere Ukrainasuavhengighet,suverenitet og grenser. Avtalen, som kallesBudapest-memorandumet, ble signert på en konferanse i regi avOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og ble gitt som motytelse mot at Ukraina kvittet seg med sovjetiske atomvåpen som ble igjen i Ukraina daSovjetunionen bleoppløst i 1991. Ukraina overførte i henhold til avtalen de sovjetiske atomvåpen til Russland innen utgangen av 1996. Memorandumet var et resultat av flere forhandlinger i kulissene med sikte på å håndtere oppløsningen av Sovjetunionen og særlig oppdelingen av det omfattende sovjetiske arsenalet av atomvåpen.[7][8]
Den 21. november 2013 utløste daværende presidentViktor Janukovitsj en politisk krise iUkraina da han avsluttet forberedelsene å inngå til enassosieringsavtale mellom Ukraina ogEU. En slik assosieringsavtale skulle gjøre Ukraina mindre avhengig avRussland. Janukovitsj' avgjørelse resulterte i masseprotester iKyiv, og folk samlet seg særlig rundtMajdanplassen i Kyiv. Denne massebevegelsen ble derfor fort kjent somEuromajdan,[9] og ble også en protest motkorrupsjon i Ukrainas statsapparat. Presidenten sluttet etter hvert en handelsavtale med Russland i stedet for EU, og dette førte til enda mer støtte til Euromajdanbevegelsen.
John Færseth trekker linjen tiloransjerevolusjonen i 2004 med store protester mot at den Moskva-vennligeViktor Janukovytsj ble utpekt som vinner av presidentvalget. Etter nyvalg bleViktor Jusjtsjenko president. Disse hendelsene ble ansett som et brudd med Russland. Fra Moskva ble det ansett som vestlig innblanding i Russlands interessesfære og det bidro til paranoid tenkning og autoritær utvikling hos ledelsen i Moskva. Russiske myndigheter tilskyndet prorussiske demonstrasjoner iDonbas med et narrativ om at den ukrainske regjeringen var nazistisk.[10]
Etter noen måneder med gateslag der mange ble drept,[11] ble Janukovitsj formelt, men ulovlig avsatt avVerkhova Rada – det ukrainske parlamentet – den 22. februar2014, og måtte rømme hovedstaden. Dette førte til at motstandere av Euromajdan fikk økt oppslutning, og det ble borgerkrigligslignende tilstander i Ukraina, med beskyldninger omstatskupp. De folkevalgte fikkalminnelig flertall for å avsette presidenten, men ikke hatt ¾ flertall slik grunnloven krevde.[12] Parlamentet hadde heller ikke fulgt de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten, og støtten til motbevegelsen økte – hovedsakelig i de russisktalende områdene i landet, som den autonome republikkenKrim, områdene øst for elvenDnepr og i sør, rundtOdesa.
Etter den politiske krisen fulgte væpnet opprør på Krim som fikk militær støtte fra Russland og en omstridtfolkeavstemning som resulterte i en tilslutning til Russland. Prosessen endte med full russiskannektering av halvøya den 18. mars 2014. Lignende opprør fant også sted iLuhansk oblast og iDonetsk oblast, og dette ble senere kjent somKrigen i Donbass.
Den daværende amerikanske presidentenBarack Obama avviste å ruste opp Ukraina, med bakgrunn i at han anså Ukraina viktigere for Russland enn landet var for USA.[13]
De russiske styrkene invaderte Ukraina fraKrim,Lugansk,Donetsk, ogBelarus tidlig om morgenen 24. februar 2022. Senere samme dag sa Russlands presidentVladimir Putin i en tale at målet med angrepet, som han omtalte som en «militær spesialoperasjon,» var å «demilitarisere» og «avnazifisere» nabolandet. Invasjonen er blitt fordømt internasjonalt, og store deler av den vestlige verden har innført sanksjoner mot Russland.
Den 6. august 2024 gikk ukrainske styrker inn iKursk oblast i Russland med ca. tusen soldater.[14] Den 18. mars 2025 gikk ukrainske styrker også inn iBelgorod oblast.[15]
^«Enduring Mayhem: Images From Year 3 of the War in Ukraine».The New York Times (på engelsk). 24. april 2024.ISSN0362-4331. Besøkt 16. februar 2025. «With the largest and deadliest conflict in Europe since the end of World War II now in its third year, the scale of the devastation wreaked by Russia’s full-scale invasion of Ukraine continues to mount.»
^Budjeryn, M. (2014). The breach: Ukraine’s territorial integrity and the Budapest memorandum.Nuclear Proliferation International History Project,3, 1-5. Wilson Center.
^«Ukraina».www.fn.no (på norsk). FN-sambandet i Norge. Besøkt 6. mars 2022.
^«Ukraine, Russia and Nuclear weapons».The Economist. 445 (9315): 52. 1. oktober 2022. «All of which raises the question: would America really run such risks for the sake of Ukraine, which is not a formal military ally? Barack Obama, who as president refused to arm Ukraine, argued that Russia, in the end, cared more about Ukraine than America did, saying "we have to be very clear about what our core interests are and what we are willing to go to war for."»
