Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Krigen i Ukraina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krigen i Ukraina
Dato20. februar 2014–
StedUkraina
StatusPågående
Stridende parter
Russlands flagg Russland
Støttet av:

Belarus’ flagg Belarus
Nord-Koreas flagg Nord-Korea[a]
Ukrainas flagg Ukraina
Støttet av:
NATOs flagg NATO
EUs flagg EU
Australias flagg Australia
New Zealands flagg New Zealand
Japans flagg Japan
Sør-Koreas flagg Sør-Korea
Kommandanter og ledere
Russlands flaggVladimir Putin
Russlands flaggAleksandr Dvornikov (2022)
Russlands flaggSergej Surovikin (2022–2023)
Russlands flaggValerij Gerasimov (2023–)
Ukrainas flaggOleksandr Turtsjynov (fung. 2014)
Ukrainas flaggPetro Porosjenko (2014–2019)
Ukrainas flaggVolodymyr Zelenskyj (2019–)
Ukrainas flaggValerij Zaluzjnyj
Styrker
Russlands væpnede styrker
Wagnergruppen
Ukrainas forsvar

Krigen i Ukraina, også kjent somden russisk-ukrainske krigen,[3] er en langvarig væpnet konflikt mellomRussland ogUkraina. Den begynte med atRussland invaderte og deretter annekterte Krim i februar–mars 2014, og var deretter en konflikt om statusen til de ukrainske regioneneKrim ogDonbas,krigen i Donbas. Den blusset opp på ny våren 2021 iden russisk-ukrainske krisen 2021–2022 og 24. februar 2022invaderte russiske styrker Ukraina i stor skala. I 2024 invaderte Ukraina en del av Russland. Etter storskalainvasjonen i 2022 har dette blitt den mest omfattende og dødeligste konflikten i Europa sidenandre verdenskrig.[4][5][6]

Bakgrunn

[rediger |rediger kilde]
Se også:Euromajdan

Russland,Storbritannia ogUSA erklærte i 1994 at de ville respektere Ukrainasuavhengighet,suverenitet og grenser. Avtalen, som kallesBudapest-memorandumet, ble signert på en konferanse i regi avOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og ble gitt som motytelse mot at Ukraina kvittet seg med sovjetiske atomvåpen som ble igjen i Ukraina daSovjetunionen bleoppløst i 1991. Ukraina overførte i henhold til avtalen de sovjetiske atomvåpen til Russland innen utgangen av 1996. Memorandumet var et resultat av flere forhandlinger i kulissene med sikte på å håndtere oppløsningen av Sovjetunionen og særlig oppdelingen av det omfattende sovjetiske arsenalet av atomvåpen.[7][8]

Den 21. november 2013 utløste daværende presidentViktor Janukovitsj en politisk krise iUkraina da han avsluttet forberedelsene å inngå til enassosieringsavtale mellom Ukraina ogEU. En slik assosieringsavtale skulle gjøre Ukraina mindre avhengig avRussland. Janukovitsj' avgjørelse resulterte i masseprotester iKyiv, og folk samlet seg særlig rundtMajdanplassen i Kyiv. Denne massebevegelsen ble derfor fort kjent somEuromajdan,[9] og ble også en protest motkorrupsjon i Ukrainas statsapparat. Presidenten sluttet etter hvert en handelsavtale med Russland i stedet for EU, og dette førte til enda mer støtte til Euromajdanbevegelsen.

John Færseth trekker linjen tiloransjerevolusjonen i 2004 med store protester mot at den Moskva-vennligeViktor Janukovytsj ble utpekt som vinner av presidentvalget. Etter nyvalg bleViktor Jusjtsjenko president. Disse hendelsene ble ansett som et brudd med Russland. Fra Moskva ble det ansett som vestlig innblanding i Russlands interessesfære og det bidro til paranoid tenkning og autoritær utvikling hos ledelsen i Moskva. Russiske myndigheter tilskyndet prorussiske demonstrasjoner iDonbas med et narrativ om at den ukrainske regjeringen var nazistisk.[10]

Janukovitsjs fall

[rediger |rediger kilde]

Etter noen måneder med gateslag der mange ble drept,[11] ble Janukovitsj formelt, men ulovlig avsatt avVerkhova Rada – det ukrainske parlamentet – den 22. februar2014, og måtte rømme hovedstaden. Dette førte til at motstandere av Euromajdan fikk økt oppslutning, og det ble borgerkrigligslignende tilstander i Ukraina, med beskyldninger omstatskupp. De folkevalgte fikkalminnelig flertall for å avsette presidenten, men ikke hatt ¾ flertall slik grunnloven krevde.[12] Parlamentet hadde heller ikke fulgt de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten, og støtten til motbevegelsen økte – hovedsakelig i de russisktalende områdene i landet, som den autonome republikkenKrim, områdene øst for elvenDnepr og i sør, rundtOdesa.

Etter den politiske krisen fulgte væpnet opprør på Krim som fikk militær støtte fra Russland og en omstridtfolkeavstemning som resulterte i en tilslutning til Russland. Prosessen endte med full russiskannektering av halvøya den 18. mars 2014. Lignende opprør fant også sted iLuhansk oblast og iDonetsk oblast, og dette ble senere kjent somKrigen i Donbass.

Internasjonale reaksjoner og støtte

[rediger |rediger kilde]

Den daværende amerikanske presidentenBarack Obama avviste å ruste opp Ukraina, med bakgrunn i at han anså Ukraina viktigere for Russland enn landet var for USA.[13]

Russlands invasjon

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Russlands invasjon av Ukraina 2022

De russiske styrkene invaderte Ukraina fraKrim,Lugansk,Donetsk, ogBelarus tidlig om morgenen 24. februar 2022. Senere samme dag sa Russlands presidentVladimir Putin i en tale at målet med angrepet, som han omtalte som en «militær spesialoperasjon,» var å «demilitarisere» og «avnazifisere» nabolandet. Invasjonen er blitt fordømt internasjonalt, og store deler av den vestlige verden har innført sanksjoner mot Russland.

Ukraina inn i Russland

[rediger |rediger kilde]

Den 6. august 2024 gikk ukrainske styrker inn iKursk oblast i Russland med ca. tusen soldater.[14] Den 18. mars 2025 gikk ukrainske styrker også inn iBelgorod oblast.[15]

Noter

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Siden oktober 2024 har nordkoreanske soldater befunnet seg i Kursk-regionen.[1][2]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Nato-sjefen: Soldater fra Nord-Korea sendt til Russland» (pressemelding).Dagsavisen.NTB Nyheter. 28. oktober 2024. Besøkt 9. november 2024. 
  2. ^Ng, Kelly (6. november 2024).«Ukraine says it fought N Korean troops for first time».BBC (på engelsk). Besøkt 9. november 2024. 
  3. ^Snyder, Timothy (2018).The Road to Unfreedom: Russia, Europe, America (på engelsk). New York: Tim Duggan Books. s. 197.ISBN 9780525574477. «Almost everyone lost the Russo-Ukrainian war: Russia, Ukraine, the EU, the United States. The only winner was China.» ;Mulford, Joshua P. (2016). «Non-State Actors in the Russo-Ukrainian War».Connections. 15 (2): 89–107.JSTOR 26326442.doi:10.11610/Connections.15.2.07. ;Shevko, Demian; Khrul, Kristina (2017).«Why the Conflict Between Russia and Ukraine Is a Hybrid Aggression Against the West and Nothing Else».Multicultural Societies and their Threats: Real, Hybrid and Media Wars in Eastern and South-Eastern Europe (på engelsk). Zürich: LIT Verlag Münster. s. 100.ISBN 9783643908254. 
  4. ^«Europe’s deadliest conflict since World War II: Putin’s nuclear threat marks 1,000 days of Ukraine war» (på engelsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  5. ^«8 Deadliest Wars of the 21st Century | Britannica».www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  6. ^«Enduring Mayhem: Images From Year 3 of the War in Ukraine».The New York Times (på engelsk). 24. april 2024.ISSN 0362-4331. Besøkt 16. februar 2025. «With the largest and deadliest conflict in Europe since the end of World War II now in its third year, the scale of the devastation wreaked by Russia’s full-scale invasion of Ukraine continues to mount.» 
  7. ^Yost, David S. (2015).«The Budapest Memorandum and Russia's intervention in Ukraine».International Affairs (på engelsk). 91 (3): 505–538.doi:10.1111/1468-2346.12279. Besøkt 16. juni 2025. 
  8. ^Budjeryn, M. (2014). The breach: Ukraine’s territorial integrity and the Budapest memorandum.Nuclear Proliferation International History Project,3, 1-5. Wilson Center.
  9. ^ Ukraine’s Euromaidan: What’s in a name? - The Washington Post, 2013-12-02, arkivert fraoriginalen on 2013-12-02, https://archive.today/20131202183315/http://www.washingtonpost.com/world/europe/ukraines-euromaidan-whats-in-a-name/2013/12/02/707851c2-5b31-11e3-801f-1f90bf692c9b_story.html, besøkt 2019-08-19 
  10. ^Myklebost, Kari Aga (18. mars 2024).«John Færseth».Historisk tidsskrift. 1. 103: 80–83.ISSN 0018-263X.doi:10.18261/ht.103.1.11. Besøkt 16. juni 2025. 
  11. ^«Станом на 18.00 год. 27 лютого 2014 року з 10 години 20 хвилин 18 лютого з місця загострення сутичок у центрі міста Києва до бригад екстреної медичної допомоги та закладів охорони здоров’я міста Києва за медичною допомогою звернулося 855 постраждалих, 570 з них госпіталізовано. (Arkivert kopi)». 27. februar 2014. Arkivert fraoriginalen 4. mars 2014. Besøkt 26. januar 2020. 
  12. ^«Ukraina».www.fn.no (på norsk). FN-sambandet i Norge. Besøkt 6. mars 2022. 
  13. ^«Ukraine, Russia and Nuclear weapons».The Economist. 445 (9315): 52. 1. oktober 2022. «All of which raises the question: would America really run such risks for the sake of Ukraine, which is not a formal military ally? Barack Obama, who as president refused to arm Ukraine, argued that Russia, in the end, cared more about Ukraine than America did, saying "we have to be very clear about what our core interests are and what we are willing to go to war for."» 
  14. ^Díaz, Martha C. S.; Byermoen, Tom (grafikk) (22. november 2024).«Ukraina-krigen: Styrkene som vil bite seg fast på russisk jord».VG (på norsk). Besøkt 25. november 2024. 
  15. ^Martyniuk, Yevheniia (19. mars 2025).«After Kursk withdrawal, Ukraine launches surprise offensive in Russia's Belgorod».Euromaidan Press (på engelsk). Besøkt 23. april 2025. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Bakgrunn
Alment
2014–2022
2022–
Reaksjoner
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krigen_i_Ukraina&oldid=25310067»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp