Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Denne artikkelen omhandler den pågående krigen på Gazastripen og i Israel. For informasjon om den overordnede konflikten, seIsrael–Palestina-konflikten. For tidligere kriger, seGazakrigene.
Krigen i Gaza (fra 2023)
Kart over krigen på Gaza og i det sørlige Israel 2023–2025.
Angrep på sivile i Kibbutz MefalsimAl-Aklouk-tårnet, boligkompleks iGaza by ødelagt i et israelsk luftangrep 8. oktober 2023.
Krigen i Gaza er enkrig mellomIsrael og væpnede palestinske grupper, hovedsakeligHamas, som har pågått påGazastripen og i det sørlige Israel siden 7. oktober 2023. Konflikten er en del av den uløsteIsrael–Palestina-konflikten og Gaza–Israel-konflikten, som strekker seg tilbake til tidlig på 1900-tallet, og følger etter krigene i2008–2009, 2012,2014 og2021.
Krigen ble utløst da Hamas’ militære fløy,al-Qassam-brigadene,[1] med støtte fraIslamsk jihad[2] og andre grupper, gjennomførte etangrep på Israel fra Gaza. Rundt 1 200 mennesker ble drept, og 251 ble tatt som gisler i det som regnes som den største massakren påjøder sidenholocaust. Israel svarte med å erklærekrig mot Hamas, innføre blokade av Gaza og starte omfattende bombeangrep. Den 27. oktober 2023 iverksatte Israel en bakkeinvasjon.
Per januar 2025 var om lag 66 prosent av bygningene i Gaza skadet eller ødelagt,[3] og helsemyndighetene rapporterte den 7. oktober 2025 om mer enn 67 000 drepte palestinere – et tall som trolig er høyere.[4] Israel har mistet 466 soldater etter 7. oktober 2023.[4] Første dag av krigen var den dødeligste i Israels historie, og konflikten er den dødeligste for palestinere. Samtidig har krigen bidratt til økt ustabilitet og kamphandlinger i regionen. Etter en 42-dagers våpenhvile i januar–mars 2025 ble krigshandlingene gjenopptatt etter et israelsk luftangrep underramadan, den 18. mars 2025.[5]
Etter at den israelske invasjonen av Gaza hadde startet iverksatte den iranskstøttedeHoutimilitsen i Jemen et rakett- og droneangrep mot Israel og skip iRødehavet. FraLibanon ogSyria har deniranskstøttedeHizbollah-geriljaen sendtdroner og skuttrakettartilleri. PåVestbredden har uroen ogbosetteraktiviteten økt. USA har sendt hangarskip til regionen, og iranskstøttede bevegelser i Syria og Irak har angrepet amerikanske mål i Syria. Egyptiske myndigheter har i hovedsak holdt grensen stengt og ikke sluppet flyktninger over fra Gazastripen inn i Sinai.
Den 10. oktober 2025 ble det inngått våpenhvile, og den 13. oktober 2025 var alle levende gisler frigitt fra Hamas.
Israel erobret Gaza iseksdagerskrigen i 1967, og har okkupert området siden. I 2005 avvikletAriel Sharons regjeringbosetningene og trakk ut de israelske styrkene.[6] Det internasjonale samfunnet regner allikevel okkupasjonen som opprettholdt fordi Israel kontrollerer alle veier ut av Gaza og opprettholder en sjøveis blokade.Rafah-overgangen kontrolleres av Egypt, men overvåkes av israelske myndigheter.[7]
Hamas ble opprettet i 1987 som en palestinsk militant motstandsgruppe med et uttalt mål om å utslette eller oppløse staten Israel. Gruppen har bakgrunn iDet muslimske brorskap. Gruppen har kategorisk avvist fredsforhandlinger med Israel, som de betrakter som en illegitim stat, og var også motstandere avOslo-avtalen.[8][6] I 2017 ble den offisielle ordlyden icharteret moderert til å akseptere en tostatsløsning, men ambisjonen om å frigjøre hele Palestina ble stående.
Hamas inngår i en løs sammenslutning av ikkestatlige og statlige aktører som er Israels viktigste fiender og militære motstandere i regionen. Andre medlemmer av denne uformelle grupperingen erHizbollah i Libanon,Assad-regimet Syria, Iran oghouthiene iJemen samt sjiamilitser i Syria og Irak. Det er særlig Iran som støtter de ikkestatlige aktørene. Iran og houthiene er involvert av taktiske grunner og i liten grad motivert av palestinernes situasjon, ifølge Jacob Høigilt ved UiO. Ifølge Erik Skare ved UiO er alliansen med Iran og sjiamuslimske aktører motivert av tilgang til økonomisk støtte og tilgang til oppholdssted utenfor Gazastripen.[9]
Etter at Israel trakk seg ut avGazastripen i 2005, overtokDen palestinske selvstyremyndigheten kontrollen. I 2006 ble det avholdt valg på Gaza og Vestbredden etter initiativ fra USA og FN. Hamas vant valget, og oppslutningen ble forklart med svikt i den eksisterende regjeringen og Hamas' nettverk av sosiale tjenester.[10] Valgresultatet ble ikke anerkjent internasjonalt, og ble møtt av politiske sanksjoner. I 2007overtok Hamas Gaza med makt.
Målt etterFNs levekårsindeks hadde Palestina samlet ved krigens begynnelse en HDI på 0,716, under de nærliggende stateneLibanon,Jordan ogEgypt,[11] og har vært sterkt avhengig av ekstern bistand. Etter flere tidligere avstengninger, innførte Israel og Egypt enblokade da Hamas tok makten, og Hamas svarte med rakettangrep. Etterbordingen av Gaza-konvoien i 2010 og internasjonalt press ble blokaden lettet. Det er svært høy arbeidsledighet på Gazastripen, og det har vært økonomisk lukrativt for innbyggerne å kunne ta seg arbeid i Israel. I 2001 ble adgangen stengt, og senere har sterke begrensinger i antall arbeidstillatelser og hyppige og uforutsigbare stengninger av grenseoverganger vanskeliggjort slikt arbeid. I 2022 var det begrenset til 17 000 arbeidstillatelser for palestinere fra Gaza, økt fra 7000 året før.[12]
Det har vært flere væpnede konflikter mellom Hamas og Israel, gjerne kjennetegnet ved rakettskyting fra Hamas og flyangrep fra Israel, særlig i2008–09,2014 og2021, med henholdsvis 1400, 2100 og 243 drepte på palestinsk side.Grenseprotester i 2018–19 ga 223 drepte demonstranter.
Den politiske og økonomiske støtten til Gaza og Hamas har vært omstridt, da verken Israel eller de arabiske nabostatene har hatt ønske om at Hamas skal ruste opp militært. På ulike måter, og med støtte fra Iran, har likevel Hamas klart å bygge opp et betydelig arsenal av raketter og andre våpen, og har prioritert bygging avangrepstunneler og utskytningsramper fremfor tilfluktsrom for sivilbefolkningen.[13] Forut for angrepet i 2023 hadde Qatar holdt igjen bistand til Gaza. Samtidig pågikk en normaliseringsprosess mellom Israel og Saudi-Arabia, hjulpet av USA.[14]
I 2022 dannetBenjamin Netanyahu den mest høyreekstreme samlingsregjeringen i Israels historie,[15][16] fulgt av eskalerte voldshandlinger av bosettere mot palestinere på Vestbredden. Israel har blitt anklaget for å ikke slå hardt nok ned på vold fra jødiske bosettere.[17] I tillegg har israelske begrensninger for tilkomst tilAl-Aqsa-moskeen iJerusalem skapt frustrasjon blant palestinerne.[18]
«Vi må lære Israel en lekse, og vi vil gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa-flommen er bare den første i rekken, og det vil bli en annen, en tredje, en fjerde, fordi vi har innstillingen, besluttsomheten og evnen til å kjempe. Må vi betale en pris? Ja, og vi er klare til å betale den. Vi kalles en nasjon av martyrer, og vi er stolte av å ofre martyrer.»
Det er flere teorier om Hamas’ umiddelbare motiver for angrepet. I bunnen ligger at Hamas mener at Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.[19] Det vektlegges at Hamas ønsket å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke og overta innflytelse fraDen palestinske selvstyremyndigheten. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsket å sabotere normaliseringen mellom Israel og de andre landene i Midtøsten, særlig Saudi-Arabia, gjennom å provosere Israel til et brutalt motangrep med påfølgende tap av sivile palestinske liv.[20] Lederen forShin Bet har uttrykt at Hamas med angrepet lyktes i sitt ønske om å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne.[21]
Selv betegnet Hamas krigshandlingene som et angrep på okkupasjonsmakten.[22][8] Et av målene Hamas har uttalt, har vært å få frigitt palestinere som holdes fengslet av Israel.[23] I et TV-intervju uttalte Hamas-talsmann Ghazi Hamad at angrepet 7. oktober 2023 bare var det første i rekken. Målet var å utslette Israel som stat som han hevdet utgjorde en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.[19]
I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville vært en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, men bare 10 % trodde at Hamas hadde begått slike krigsforbrytelser 7. oktober.[24]
Angrepet på Israel, av Hamas kaltOperasjon al-Aqsa-storm, ble innledet dagen etter 50-årsdagen forJom Kippur-krigen. Fra mange land har det blitt omtalt som et terrorangrep,[25] Til tross for et svært godt utbygd etterretningsapparat, skjedde angrepet overraskende på Israel. Angrepet skjedde i alle sfærer, på bakken, i luften til vanns og imedia. Angriperne gikk målrettet etter sivile. Mange ble utsatt for tortur og det er avdekket tilfeller av voldtekt.[26] På israelsk side ble 1195 drept, hvorav 79 utenlandske statsborgere, inkludert deltakere på to musikkfestivaler. 251 ble fraktet til Gazastripen som gisler.[27]
Som under Jom Kippur-krigen, kom angrepet svært overraskende på Israel.[28] Israelsk etteretning avfeide i flere omganger interne rapporter om Hamas' planer som usannsynlige, og hadde kjennskap til disse i flere år.[29] Det forelå flere indikasjoner på et kommende angrep, blant annet observasjoner av øvinger som samsvarte med rapportene.[30][31] Egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang.[32]
Angrepet ble planlagt av en liten gruppe Hamas-veteraner, trolig varYahya Sinwar (Hamas-sjef på Gaza-stripen) og Mohammed Deif (leder foral-Qassam-brigaden og elitestyrken Nukhba) de sentrale. Hverken Iran eller Hamas' utenlandsledelse antas å ha vært informert om detaljer, og svært få Hamas-mannskaper visste hva som skulle skje. Ordrene ble gitt muntlig for at operasjonen ikke skulle bli avslørt av israelske myndigheter.
Klokken 4 om morgenen ble de første ordrene gitt om å ta med våpen og ammunisjon til et fastsatt oppmøtested hvor tyngre våpen og mer ammunisjon ble fordelt. Klokken 6 kom de konkrete instruksene om gjennomføringen av angrepet: Noen enheter skulle holde stillingen mot israelske styrker, andre hadde i oppdrag å ta gisler. Lite tyder på at Hamas forsøkte å holde territorium.[33] Hamas utstyrte angriperne medGoPro-kamera for å dokumentere angrepet, og redigerte opptak fra disse ble publisert av Hamas som ledd i informasjonskrigen.[33]
Det israelske forsvaret var dårlig posisjonert for et slikt massivt angrep. Militærbasen Reim var underbemannet på grunn av ferie. Selv en time etter at angrepet begynte, forsto ikke Israels militære overkommando at et stort angrep var i gang. Styrkene i felt brukte sosiale media for å få oversikt over situasjonen og brukte nyhetsmeldinger for å lokalisere angriperne. En del soldater improviserte og tok egne initiativ av mangel på ordrer. Hamas satte opp sperringer og bakhold langs hovedveien der forsterkninger var på vei.[34]
Ifølge Hamas ble rundt 5 000 raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Angrepene fortsatte i dagene som fulgte.
Stridende fra Hamas og øvrige grupper tok seg inn i Israel gjennom grensegjerdet, ved amfibieoperasjoner til sjøs og i lufta medparaglidere. Etter å ha forsert militære poster, angrep de sivile ikibbutzer og tettsteder, og tok blant annet kontroll over politistasjonen i byenSderot.[35][36]
Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene.[37] Blant åstedene var festivalområdetRe’im i nærheten av grensen mot Gaza, hvor det ble arrangert en festival. Israelske styresmakter hevder at det ble funnet 260 drepte på Re'im, i all hovedsak ungdom.[38][39]
På kvelden 7. oktober ble det meldt om to pågående gisselsituasjoner i Israel, en av disse var rundt femti personer som ble holdt fanget på kibbutzen Be'eri.[40] Utpå natten kom nyheten om at disse gislene var blitt befridd av israelske soldater.[41]
Angrepene 7. oktober medførte at et stort antall israelere ble evakuert fra områdene nært Gaza, ifølge IDF gjaldt dette en halv million mennesker.[42] Først etter tre dager hadde den israelske hæren gjenopprettet kontroll.
I midten av desember ble det meldt 1139 døde i angrepet, nedjustert fra 1400. Av disse var 373 militære (en del utenom tjeneste), politi og sikkerhetsstyrker, mens 766 var sivile. I tillegg var fem savnet. Av de sivile var 71 utenlandske statsborgere, hovedsakelig fremmedarbeidere fra Thailand. 36 var barn, hvorav ett spedbarn og til sammen 20 under 15 år. Påstander om 40 drepte spedbarn og om halshuggede spedbarn ble tilbakevist.[43] Senere er tallene oppjustert til 1195 drepte, hvorav 71 utenlandske statsborgere. 815 var sivile.[27]
Hamas har ikke gitt noen anslag på hvilke tap palestinske militante har lidd i kamper inne i Israel. Israel har oppgitt å ha funnet mer enn 1500 drepte,[44] i tillegg til at et antall Hamas-krigere ble skutt i senk i forsøk på å entre Israel sjøveien.[45]
251 ble tatt som gisler og ført til Gaza.[27] Blant gislene var det både militære og sivile, småbarn, pensjonister og utenlandske statsborgere, blant annet gjestearbeidere fra Thailand og Filippinene.[46][47][48]
Det kom tidlig rapporter om voldtekt og annen seksuell mishandling mot flere israelske kvinner. Israelsk etterretning hevdet at det var grunn til å tro at Hamas hadde oppfordret til seksuell vold og dermed systematisk.[49] 8. januar 2024 krevde FNs ekspertpanel rettslige grep og en etterforskning i påstandene, om blant annet seksuell vold og lemlestelse.[50] Etter en undersøkelse i Israel mars 2024 hevdet FN-eksperter at det var grunn til å tro påstandene.[51] Temaet har vært omstridt etter anklager om utilstrekkelig bevisgrunnlag og falske påstander.[52][53] Israel har gjentatte ganger nektet etterforskere fra FN tilgang.[54][55] I mars 2025 hevdet etterforskere forFNs menneskerettighetsråd at israelske styrker i økende grad har brukt seksuell vold mot palestinere, inkludert barn, som et systematisk krigføringsmiddel.[56]
Ødeleggelser etter israelske luftangrep iGaza by 9. oktober 2023.
Foto: Palestinian News & Information Agency (Wafa) i kontrakt med APAimages
Fra Israels regjering ble det tidlig varslet at det ville komme kraftige motangrep med mål om å utslette Hamas. Fra 7. oktober til våpenhvilen 24. november gjennomførte Israel historiens mest intense flyangrep, målt i antall sortier.
På kvelden 7. oktober ble det meldt at det israelske forsvaret, etter advarsler til beboerne, hadde bombet og lagt i grus to høyhus i Gaza som ifølge Israel skal ha blitt brukt av Hamas.[57] Ifølge myndighetene på Gazastripen ble 198 palestinere drept i israelske luftangrep mot mål på Gazastripen samme dag som krigshandlingene ble iverksatt,[58] oppjustert dagen etter til 413 drepte.[59]
Etter flere dagers bombing, varslet Israel 13. oktober sivilbefolkningen på Gaza om å evakuere sør forWadi Gaza innen 24 timer. Hamas beordret dem til å bli. De fleste samlet seg i og nærRafah vedgrensen til Egypt; folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024.[60] Grensa mot Egypt ble stengt, og bare utenlandske statsborgere og skadde ble sluppet over.[61]
I begynnelsen av juni 2024 anslo FN at rundt 55 prosent av alle bygninger på Gazastripen var enten helt, delvis eller trolig ødelagt i israelske angrep. Beregningene ble gjort avFNs byrå for analyse av satellittfoto (UNOSAT), og konkluderte med at mer enn137 000 bygninger var helt eller delvis ødelagt siden oktober 2023.[62]36 591 bygninger var helt rasert i israelske angrep, mens16 513 hadde fått store skader. I tillegg hadde47 368 fått mindre skader, og36 825 trolig fått strukturelle skader. Til sammen135 142 boenheter hadde fått skader.[63] Ødeleggelsene omfattet også store deler av strømnettet og vann- og avløpsnettet på Gazastripen.[63]
Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, gikk Israel til totalblokade av Gazastripen 9. oktober 2023 med stopp av innførsel av mat, medisiner, drivstoff og strøm.[64][65] Før blokaden gikk det daglig omtrent 500 lastebiler inn i Gaza med nødhjelp.[66] Den 21. oktober 2023 ble grenseovergangen i Rafah åpnet for 51–54 lastebiler med nødhjelp i løpet av to dager.[67][66] Fram til 2. november hadde 272 lastebiler kommet inn.[65]
Israel mobiliserte raskt flere hundre tusen soldater og reservister, og både israelske medier og internasjonale eksperter antok at det ble planlagt en omfattende bakkeoperasjon på Gazastripen.[68] Bakkeoperasjonen ble iverksatt 27. oktober.[69]
24. november 2023 ble det inngått våpenhvile der Hamas skulle løslate gisler mot at Israel løslot politiske fanger. 28. november anklaget både Israel og Hamas hverandre for å bryte våpenhvilen, men den ble allikevel forlenget. Til sammen hadde Hamas før 15. desember løslatt 110 gisler og åtte levninger. Israel antok at de satt igjen med 132 gisler, inkludert 19 som var antatt døde.[70]
Etter våpenhvilen fortsatte operasjonene på begynnelsen av desember iShuja’iyya øst i Gaza by og lenger nord vedJabalia.
Tidlig i desember dukket bilder av tilfangetatte palestinere lengst nord på Gazastripen opp i israelske medier, og det ble hevdet av flere døde i israelsk fangenskap.[71]
Under operasjonen i Shuja’iyya ble tre flyktende israelske gisler skutt og drept av israelske styrker.[72]
I januar 2024 reduserte Israel aktiviteten i de nordlige områdene av Gazastripen, etter at de hevdet at Hamas var nedkjempet der.
Om kvelden 4. desember hadde kampene på bakken ifølge IDF nådd sentrum avKhan Younis, den største byen på den sørlige delen av Gazastripen hvor Hamas ble regnet for å ha en betydelig tilstedeværelse.[73] Søndag 7. april 2024 erklærte IDF at de hadde avsluttet operasjonen i Khan Younis og trukket bakkestyrkene tilbake, etter at den flere måneder lange operasjonen hadde etterlatt mye av byen i ruiner. Operasjonen var utført av deres 98. divisjon, som var utvidet med støtteledd spesifikt for å bekjempe Hamas i Khan Younis.[74]
Sør for Gaza by etablerte Israel i begynnelsen 2024 en korridor til kysten som kuttet Gaza-stripen i to, kalt Netzarim-korridoren etter en tidligereisraelsk bosetning i området. Et kilometerbredt belte på begge sider av veien ble etablert som buffersone og bygninger demolert, inkludert deler avDet tyrkisk-palestinske vennskaps sykehus.FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttalt at slik destruering av sivil infrastruktur kan utgjøre en krigsforbrytelse. Korridoren knyter an til Al Rashid-veien langs kysten. IDF har signalisert at de vil fortsette å holde korridoren etter at militære aksjoner i området er avsluttet.[75][76]
USA etablerte og opererte fra mai til juli 2004 en flytende utstikker ved enden av korridoren, knyttet til humanitær bistand.[77] Sonen ble fra desember 2024 brukt som sørlig avgrensing for en israelsk plan for isolering og utrensking av det nordlige Gaza.[78]
Israel erklærte i februar 2024 at de forberedte en offensiv motRafah.[79] Da var det 1,5 millioner i og rundt byen som vanligvis har rundt 250.000 innbyggere.[60] Flere land advarte Israel mot å gå inn i byen og fryktet blodbadet det kunne føre med seg.[80] Hamas advarte om at en offensiv mot Rafah kunne koste titusenvis av menneskeliv,[81] mens FN fryktet at hundretusener kunne bli drept.[82] Våpenhvileforhandinger mellom Israel og Hamas i april-mai førte ikke fram.Al-Mawasi-området ute ved kysten ble utpekt som evakueringsmål med løfter om at feltsykehus skulle komme på plass.
USA har flere ganger uttrykt bekymring for overdreven maktbruk fra israelsk side, og 9. mai varslet president Biden igjen stans i våpensendinger til Israel dersom de satte i gang en større offensiv mot Rafah by.[83]
Mandag 6. mai beordret IDF evakuering av de østlige delene av Rafah. Etter flyangrep natt til tirsdag 7. mai, rykket en israelsk panserbrigade inn og tok kontroll overRafah-overgangen, den eneste overgangen mellom Gaza og Egypt. MedKerem Shalom-overgangen stengt siden et bombekasterangrep søndag 5. mai, var dermed de to viktigste adgangene for nødhjelp til Gaza stengt.[84]
10. mai ble sykehussituasjonen i Rafah-området beskrevet som prekær etter at det største av tre sykehus i byen, Abu Youssef al-Najjar-sykehuset, ble evakuert tirsdag 7. mai. Den israelske offensiven hadde også kuttet adgangen til det nærliggende europeiske Gaza-hospitalet iKhan Younis, hvor kritisk kirurgi ble henvist, samt Rafah- og Krerem Shalom-overgangene som ble brukt til evakuering av pasienter. De to gjenværende sykehusene var overbelastet, og en lege der omtalte situasjonen som katastrofal.[85]
Benjamin Netanyahu omtalte senere operasjonen som en suksess der et stort antall militante ble drept, samtidig som det ble drept svært få sivile utenom en hendelse ved Tal al-Sultan hvor 45 mennesker ble drept.[86] Hamas har hevdet at episoden ved Tal al-Sultan ikke var enestående og at det faktiske antall sivile ofre var høyere.[87]
Lørdag 11. mai 2024 startet IDF sin andre offensiv motJabalia nord på Gazastripen, hvor Hamas hadde regruppert. Stridsvogner rykket inn i retningJabalialeiren ogWafa meldte om drepte etter flyangrep mot Jabalia by og leir. Drepte sivile ble fraktet tilKamal Adwan-sykehuset. Søndag 12. mai hadde IDF også operasjoner i retning Zeitoun-området, øst iGaza by. Sivile var instruert til å evakuere til vestlige bydeler.[88]
I oktober 2024 intensiverte Israel arbeidet med å tømme det nordlige Gaza for sivile og kutte av nødhjelp til de som ble igjen for å sulte ut Hamas. Initiativet koples til en plan utformet av en gruppe pensjonerte generaler, men Israel har ikke offisielt vedtatt planen.[89] Planen gikk ut på å gi de omtrent 300 000 palestinerne som befant seg i den nordlige tredjedelen av Gaza én uke på å forlate området før de designerte området som militær eksklusjons-sone. I oktober gikk det ut fornyet ordre om å evakuere det nordlige Gaza, og angrepene mot Jabalia ble intensivert.[90] 5. november erklærte IDF at de var nærmere en total «evakuering» av sivilbefolkningen og hadde avsluttet humanitære leveranser til de nordlige områdene.[91]
23. desember 2024 ble det meldt at all bebyggelse iJabalia by var ødelagt. I juli, i forkant av IDFs tredje operasjon mot byen, hadde 54 % av bygningsmassen vært ødelagt.[92]
I januar 2025 kom Israel og Hamas til enighet om en ny våpenhvile. Våpenhvilen startet søndag 19. januar 2025 med at Hamas frigav tre gisler, deretter tre til fire hver uke. Første fase strakk seg over 42 dager, hvor Hamas gikk med på å frigi 33 gisler, barn, kvinner (inkludert soldater) og menn over 50 år. Israel frigav et gitt antall palestinske fanger for hver frigitte gissel, blant annet 30 for hver kvinne, 50 for hver kvinnelige soldat. Nødhjelpsforsyninger ble økt til 600 lastebiler pr dag, sårede ble evakuert til behandling utenlands og flyktninger fikk bevegelsesfrihet på Gaza.
Intensjonen før våpenhvilen startet var at forhandlinger om andre fase skulle begynne 16 dager inn i den første og gi frigivelse av ytterligere gisler mot palestinske fanger og at Israel skulle trekke seg ut av Gaza (egen status for Philadelphi- og Netzarim-korridorene og en 700 meter bred buffersone inne på palestinsk territorium). En tredje fase var uavklart, som skulle innebære utveksling av avdøde og planer for gjenoppbygging.[93]
Etter at fase 1 var over 1. mars 2025 stoppet Israel nødhjelp til Gaza, og det var gjensidige beskyldninger mellom de to partene.[94] Israel foretok sporadiske luftangrep på Gaza.[95] USA hadde direkte samtaler med Hamas, noe USA ikke hadde hatt siden USA erklærte Hamas som en terrororganisasjon i 1997.[95] Natt til 18. mars 2025 var våpenhvilen over idet israelske kampfly foretok minst 35 angrep på Gaza og drepte mer enn 330 mennesker.[96][97]
M113 pansrede kjøretøyer på vei mot Gaza. Illustrasjonsfoto fraGazakrigen 2014.
Foto: IDF
Etter at våpenhvilen var over, fortsatte Israel krigføringen og stoppet igjen nødhjelp inn til Gaza.[98]
I august 2025 erklærte FNhungersnød i Gaza by. FN-organisasjoneneFAO,WFP,UNICEF ogWHO ba om våpenhvile og slutt på krigen for å få fram hjelp.[99] Den 29. august 2025 erklærte Israel Gaza by som «kampsone».[100]
I september 2025 drev Israel systematisk bombing av høyhus iGaza by, begrunnet med påstander om at Hamas har brukt og kan bruke boligblokkene til å observere israelske soldater. FN anslo at 92 % av bygningene i Gaza var blitt helt eller delvis ødelagt.[101] Bombingen var del av opptrapping til bakkeinvasjon av byen.[102]
Israel tok i bruk pansrede kjøretøyer av typenM113 som ble lastet med tonnevis av sprengstoff og som ble fjernstyrt inn i boligområder i Gaza by. En M113 kan lastes med mer sprengstoff en det et fly kan ha med seg i et luftangrep. Eksplosjonene gir utslag somjordskjelv med styrke 3,7 og kan ødelegge hele kvartaler med boligblokker.[103]
Parallelt med krighandlingene foregikk det forhandlinger i Doha om mulig våpenhvile med Qatar som megler og med deltakelse fra USA og Egypt.[104] Disse tok en ny vending da Israelangrep et sivilt område i Doha 9. september for å drepe Hamas´forhandlere.[105] Trump var oppbragt over Israels angrep mot Qatar og skal på bakgrunn av dette ha lagt hardt press på Netanyahu.[106]
På et møte i Det hvite hus 29. september 2025 mellom Benjamin Netanyahu og Donald Trump, ringte Netanahu til emiren av Qatar og leste opp en beklagelse av at Israel bombet Qatar. På en pressekonferanse etter møtet der Netayahu var til stede, presenterte Trump en fredsplan for Gaza på 20 punkter.[105] Hamas og Israel gikk begge med på våpenhvile og tilbakeføring av gisler og fanger.
Den 10. oktober 2025 startet våpenhvilen.[107] Den 13. oktober friga Hamas de 20 gjenlevende gislene, og Israel løslot 1700 fengslede palestinere fra Gaza og 250 palestinere som hadde sittet i fengsel siden før krigen.[108] Hamas forpliktet seg til å overlevere levningene av 28 gisler som var døde i fangenskap. USAs president Donald Trump hadde spilt en aktiv rolle i utarbeidelsen av våpenhvileavtalen.[109]
I sin erklæring ved utbruddet av krigshandlingene oppfordret Hamas palestinere i andre regioner til å slutte seg til kampen mot Israel.[110] Hizbollah i Libanon og Syria, Houthi-militsen i Jemen og andre ikke-statlige grupper i Syria og Irak har i ulik grad svart på oppfordringen. Iran har støttet organisasjonene, og i april 2024
Konfliktnivået på Vestbredden økte betraktelig siden invasjonen. Volden fra de israelske bosetterne økte spesielt mye. Innen 10. januar 2025 hadde Israel drept 795 palestinere på Vestbredden.[111] Palestinske enkeltpersoner og grupper gjennomførte angrep på Israelere, ogpalestinske selvstyremyndigheter gjennomførte aksjoner mot Hamas og deres støttespillere på Vestbredden.
Tilhengere avHizbollah som hører på en tale av Hizbollah-lederHassan Nasrallah i Beirut den 3. november 2023.
Fra Libanon har Hizbollah siden søndag 8. oktober 2023 jevnlig angrepet med rakettartilleri og droner, og Israel svart ved å angripe mål i Libanon. Etter kort tid ble 80 000 personer evakuert fra det nordlige Israel og de okkuperteGolanhøydene, og før årsskiftet var 76 000 flyktet på libanesisk side.[112][113][114] Ved utgangen av september 2024 eskalerte konflikten til full krig, da Israel intensiverte bombingen og invaderte Sør-Libanon. 27. november 2024 inngikk partene våpenhvile.[115]
Søndag 8. oktober ble det skutt med artilleri fraLibanon og inn motGolanhøydene, noeHizbollah tok på seg ansvaret for. Israel skal ha besvart ilden.[116] Angrepene i nord fortsatte, og i desember 2023 ble det meldt at raketter fra Hizbollah hadde ødelagt halvparten av husene ikibbutzen Manara som ligger nær den libanesiske grensen.[117] Israel skal ha gjennomført målrettede angrep inne i Libanon mot militsens ledelse, og 8. januar 2024 ble nestkommanderende for Hizbollahs RadwanstyrkeWissam al-Tawil drept.[118] Per januar 2024 skal totalt minst 140 av militsens soldater være drept.[119]
For hvert angrep fra Hizbollah sendte Israel i snitt seks gjennom hele perioden fram til luftkrigen ble intensivert mot slutten av september 2024. Innen oktober hadde Israels sendt 9000 angrep over grensa, mens Hizbollah hadde sendt 1500. Da hadde den intensiverte luftkampanjen drept over 1400, skadet nærmere 7500 og fordrevet over én million mennesker fra sine hjem. Mennesker fra Sør-Libanon ble beordret til å flykte nord forAl-Awali-elva. Bombingen var mer intensiv enn noe selv USAs hadde gjennomført de siste tjue årene, I løpet av 24. og 25. september alene utførte Israel 3000 angrep.[120]
Israel beordret sivilbefolkningen i Sør-Libanon om å fjerne seg fra området, og gikk til luftangrep mot Sør-Libanon og Beirut. Den 27. september 2024 ble Hizbollahs lederHassan Nasrallah drept i et israelsk luftangrep motDahieh i Beirut. Flere hundre andre døde også i de israelske angrepene.[123][124]
Houthi-militsen iJemen har bekreftet å ha skutt raketter mot Israel.[125] De har også angrepet sivile skip iRødehavet under påskudd av at disse hadde forbindelser til Israel, noe som utløsteOperation Prosperity Guardian, en USA-ledet operasjon der houthi-militsen i Jemen har blitt konfrontert med luftangrep.[126] Tankskipet «Blaamanen» i flåten til det norske rederietHansa Tankers er blant skipene som har blitt angrepet.[127]
Houthi-militsens angrep på skip i Rødehavet har fått mange rederier til å dirigere sine skip rundt Afrika, en omvei som øker tidsbruk og kostnader for skipsnæringen.[128]
28. januar 2024 ble en amerikansk militærbase i Jordan utsatt for et droneangrep. Tre soldater ble drept og mer enn tretti såret i det som antas å være et angrep fra en iranskstøttet sjiamuslimsk milits.[129] USA og Storbritannia har besvart dette med angrep mot et større antall mål i Syria, Irak og Jemen.[130]
Assadregimet i Syria viste under konflikten tilbakeholden støtte til Iran, militser gjennomførte enkelte aksjoner og Israel gjennomførte en rekke angrep inne i landet. Etter regimetsfall 7. desember 2024,invaderte Israel. De besatte den FN-kontrollertebuffersonen og enkelte områder øst for sonen og gjennomførte flyangrep mot syriske våpendepot og militærbaser. Det erklærte målet var å hindre at våpen kom på avveie og endte opp med å bli rettet mot Israel.[131]
Iran har aktivt støttet de ikke-statlige gruppene som ligger i krig med Israel. Den 1. april 2024 angrep Israel Irans ambassadekompleks i Damaskus, Syria. Angrepet la en etkonsulatbygg i ruiner og tok livet av 16 personer, inkludert brigadegeneral Mohammad Reza Zahedi og sju andre offiserer i Irans revolusjonsgarde. To sivile ble også drept i angrepet.
Den 13. april 2024 gjengjeldte Iran angrepet. Til sammen 170 selvmordsdroner, 30 kryssermissiler og 120 ballistiske missiler ble sendt mot Israel fra Revolusjonsgarden i Iran, Al-Hashd al-Shaabi i Irak, Hizbollah i Libanon og Houthi-militsen i Jemen. De aller fleste ble skutt ned av Israel med hjelp fra USA, Storbritannia, Frankrike og Jordan, men noen få missiler slo ned i Israel. Det er meldt om én sivil skade.[132]
Den 19. april 2024 svarte Israel med flyangrep mot luftvern-mål i Iran.
UtenforMidtøsten er det avdekket planlagte terroraksjoner. I Danmark ble det i desember 2023 sak mot syv personer som ble hevdet å ha forbindelser til Hamas og som skal ha drevet med terrorplanlegging. Arrestasjoner i Danmark og Tyskland skal ha avslørt konkrete planer om terroraksjoner, deriblant mot den israelske ambassaden i Stockholm.[133] Ved utgangen av januar 2024 ble det innledet terroretterforskning etter en hendelse ved den samme ambassaden.[134] Enhåndgranat skal angivelig ha blitt kastet mot bygningen, men dette er ikke offisielt bekreftet avSäpo.[135]
Israel gjennomførte et luftangrep 9. september 2025 mot Hamas' kontorer iDoha, Qatar. Målet var lederpersoner i Hamas. Qatar er alliert med USA.[136][137] President Trump uttalte misnøye med angrepet. Seks personer ble drept, blant dem sønnen til Hamas´ forhandlingsleder Khalil al-Hayya.[105][138]
Flere tusen savnede palestinere antas å være begravd under utbombede ruiner (Bildet viser ødeleggelsene etter et israelsk luftangrep motEl-Remal den 9. oktober 2023.)
Per 23 mars 2025 rapporterte helsemyndighetene på Gaza om50 000 drepte.[139] Omlag en tredjedel av de drepte er barn.[140] Per 29. juli 2025 var dette økt til60 000.[141] De reelle tallene på antall drepte er sannsynligvis høyere. En studie fra London School of Hygiene & Tropical Medicine ogYale beregnet antallet direkte drepte av krigshandlingene de første ni månedene til over 64 000 (41 % høyere enn tallet på 37 877 som helsemyndighetene på Gaza hadde registrert til da).[142][143]
Det hersker noe usikkerhet om hvor stor andel av de drepte på Gaza som var sivile og hvem som var stridende. Flere estimerer den sivile andelen til omkring 80 %.[144][145] En analyse publisert i oktober 2024 hos Action on Armed Violence tilsa at andelen drepte sivile var på minst 74 %.[146] I august 2025 publiserte den britiske avisaThe Guardian tall som viste at 83 % av de drepte var sivile.[147] Tallene var utarbeidet på bakgrunn av et samarbeid avisa hadde med israelske gravejournalister i nettavisene+972 og Local Call, som hadde fått tilgang til en gradert database som Israels militære etterretningstjeneste opererer.[148] IDF kritiserte regnestykket og hevdet at tallet som ble brukt kun omfattet drepte som var identifisert med navn og med dokumentert tilknytning til Hamas og PIJ, og ikke uidentifiserte militante, personer som deltok i krigshandlinger uten å være tilknyttet de to gruppene, eller Hamas-medlemmer som ikke tilhørte organisasjonens militære fløy. Selv mente de at de hadde drept 22 000 militante, med et anslag om at 2-3 sivile hadde blitt drept for hver stridende.[149]
I væpnede konflikter regner man også med overdødelighet, såkalte indirekte dødsfall, forårsaket av sult, sykdom og mangel på helsestell, mat og ly,[150] som i nylige konflikter har utgjort fra tre til 15 ganger antallet direkte dødsfall. En kommentarartikkel i The Lancet i juli 2024 gav et konservativt estimat på fire indirekte dødsfall for hver registrerte drepte, som med det til da rapporterte antall drepte på 37 396, kunne komme opp i totalt 186 000.[151] Artikkelen ble av NTB gjengitt i en kontekst av at 186 000 var et estimat på personer som allerede var døde, dette ble senere korrigert og beklaget av NTBs redaktør.[152] Professor Michael Spagat avviste tallene som usannsynlige og basert på for tynt grunnlag.[153]
Professor Michael Spagat, økonom ved Royal Holloway,University of London og ekspert på sivile drepte i konflikt, ledet i januar 2025 den første uavhengige studien over tapstall utført inne på Gazastripen. Hans gruppe bekreftet resultatet fra tidligere studie om at antallet direkte drepte var 40 % høyere enn det helsemyndighetene på Gaza hadde rapportert, 75 200 var estimert direkte drept innen 5. januar 2025. I tillegg kom et estimat på 8540 indirekte dødsfall, fratrukket de som trolig ville ha dødd av alderdom og sykdom uavhengig av krigen. Tallet for indirekte dødsfall var lavere enn det tidligere estimatet, som Spagat satte i sammenheng med lav gjennomsnittsalder og det gode helsesystemet før krigen. Samtidig advarte han om at det på ingen måte var lavt i forhold til andre krigssoner, ting kunne endre seg raskt med Israels blokade av nødhjelp og tallet ville fortsette å stige også etter en framtidig våpenhvile.[154][155] I juni 2025 hadde det estimerte antallet drepte passert 100 000.[156]
I september 2024 ble det rapportert om en bedring i datakvaliteten fra Gazas helsemyndigheter.[157]
Den 10. mai 2024 (etter ca seks måneders krigføring) rapporterte helsemyndighetene i Gaza om 34 900 drepte palestinere. Av disse var 24 686 identifisert per 30. april og fordelte seg på 10 006 (40 %) menn,4959 (20 %) kvinner,7797 (32 %) barn og1924 (8 %) gamle. Tallene inkluderer ikke savnede under rasmasser. Størst var tapstallene i begynnelsen av konflikten, med 8000 drepte i oktober, fulgt av 7000 både i november og desember. I januar ble 5000 registrert drept, 2900 i februar, 2700 i mars og 1750 i april.[158]
Ved utgangen av oktober 2023 rapporterte Gazas helsemyndigheter at antallet drepte i Gaza hadde passert 8 000, hvorav 2 900 barn.[159][160] Ved utgangen av 2023, etter nesten tre måneders krigføring, var det rapporterte antallet økt til over 21 000 drepte og over56 000 sårede.70 % av de drepte var kvinner og barn (over 7700 barn og over 5100 kvinner).[161] I tillegg ble det opplyst om at om lag 7000 var savnet og at et betydelig antall av disse ble antatt å være begravd i sammenbombede ruiner.[162] I starten av mai 2024 (etter nesten 7 måneders krigføring) anslo FNs nødhjelpsorganisasjonOCHA at minst10 000 mennesker var begravd i ruinene på Gazastripen. De uttalte også at det var en stor utfordring å hente ut lik fra ruinene på grunn av mangel på bulldosere, gravemaskiner og arbeidere.[163]
I de første ukene av krigen regner man med at en andel av dødsofrene i Gaza ble ofre for feilsendte raketter sendt fra militante i Gaza.[164] Blant annet kom IDF med en uttalelse den 21. oktober om at deres radarsystemer hadde registrert 550 raketter som var forsøkt skutt fra Gazastripen mot Israel, men som hadde landet inne på Gazastripen.[165] Antallet raketter skutt fra Hamas og andre militante gikk kraftig ned etterhvert som krigen skred fremover.[166][167]
IDF hevdet ved utgangen av 2023 å ha drept mer enn 8 000 Hamas-krigere.[168] Hamas hevdet ved utgangen av 2023 at de hadde satt 5 000 israelske soldater ut av spill, og at en tredjedel av disse var drept. IDFs offisielle tall var på dette tidspunktet at 158 soldater var blitt drept under bakkeoperasjonene på Gazastripen.[169]
Krigen har resultert i uvanlig mange drepte helsearbeidere. Allerede den 7. november 2023 meldteWHO at over 160 helsearbeidere i Gaza hadde blitt drept på jobb i løpet av den første måneden av krigen.[170] Den 25 juni 2024 (etter drøyt ni måneders krigføring) meldte The UN Human Rights Office at over 500 helsearbeidere hadde blitt drept,[171] og i slutten av året ble det anslått at over 1000 helsearbeidere hadde blitt drept.[172] Ved inngangen til april 2025 meldte FN om minst 1060 drepte helsearbeidere.[173]
Det har også kommet rapporter om helsepersonell som har blitt deportert til interneringsanlegg i Israel der de har blitt utsatt for mishandling og tortur.[174][175]
Den 10. oktober 2024 levert The UN Human Rights Council en rapport der de konkluderte med at Israel hadde drevet med systematisk ødeleggelse av helsevesenet på Gazastripen.[174][176]
Krigen har resultert i uvanlig mange drepte hjelpearbeidere. I midten av november 2023 (etter drøyt en måneds krigføring) uttalte FN at aldri før i organisasjonens 78-årige historie hadde så mange av deres hjelpearbeidere blitt drept i en og samme konflikt.[177] I midten av januar 2024 (etter ca tre måneder med krig) uttalte organisasjonenHumanitarian Outcomes at antall drepte hjelpearbeidere i Gaza var det høyeste antall i én krise som noen gang er registrert.[178][179] En av de verste hendelsene skjedde 1. april 2024 da sju hjelpearbeidere fra World Central Kitchen (senedenfor) ble drept i et israelsk luftangrep.[180][181]
I starten av april 2024 (etter nesten et halvt års krigføring) var over 200 humanitære hjelpearbeidere registrert drept siden krigens start.[182][183]
Aid Worker Security Database rommer i perioden oktober 2023 til desember 2024 (nesten 15 måneder med krig) et antall på 369 drepte hjelpearbeidere, hvorav 362 nasjonale og 7 internasjonale.[184][185]
Den internasjonale organisasjonenCPJ meldte i januar 2024 at 82 journalister og mediefolk hadde blitt drept i Gaza-krigen innen utgangen av 2023. Av disse var 75 palestinere, fire israelere og tre libanesere.[186]
IfølgeInternational Federation of Journalists (IFJ) ble 119 journalister drept på verdensbasis i 2023, en økning på40 % fra 2022. 68 prosent av de drepte hadde mistet livet i Gaza-krigen.[186]
I motsetning til under Gazakrigen i 2014 tillates ikke internasjonale journalister å reise inn i Gaza for å rapportere uavhengig fra denne krigen.[187] Internasjonale mediehus har derfor i hovedsak drevet journalistikk via lokale reportere i Gaza. Israel tillater noen journalister å følge med israelske militære avdelinger (embedded journalism).[188]
Israelske myndigheter har vært særlig skeptiske til rapporteringen til den Qatar-baserte TV-kanalenAl Jazeera som de mener har vært et talerør for Hamas, og bannlyste i mai 2024 kanalen fra å operere i Israel.[189][190] Mot slutten av 2024 suspenderte også de palestinske selvstyremyndighetene Al Jazeera fra å operere på Vestbredden.[191][192]
I april 2025 kom en rapport fra The Watson Institute for International and Public Affairs vedBrown-universitetet i USA som hevdet at minst 230 palestinske journalister og mediefolk hadde blitt drept i den da drøyt 1,5 års lange krigen. I tillegg hadde rundt 400 palestinske journalister blitt såret i angrep, og rundt 50 holdt i israelsk fangenskap.[193][194] I forbindelse med rapporten ble det spredt en misvisende påstand om antall drepte journalister i tidligere konflikter, blant annet av FN ogAmnesty International.[195][194][196][197]
Israel har vedgått at en rekke av drapene på journalister har vært målrettet, men at disse er blitt utpekt grunnet deres samtidige deltakelse i krigshandlingene for Hamas.[198] Blant disse var Anas al-Sharif som rapporterte forAl Jazeera og som IDF hevdet var leder av en terrorcelle i Hamas.[199] al-Sharif var en av seks journalister fra Al Jazeera som ble drept i et luftangrep 10. august 2025. Tallet på drepte journalister kom da opp i 192.[200]
I oktober 2025 suspenderte det tyske mediehusetZDF sitt samarbeid med medieselskapet Palestine Media Production etter at IDF dokumenterte at en produksjonsmedarbeider de hadde drept, hadde vært en del av Hamas' væpnede styrker.[201][202][203] Teknikeren var ikke involvert i journalistisk innhold.[204]
I forbindelse med Israels luftangrep og seinere bakkeoperasjon har store deler av de 2.3 millioner innbyggerne på Gaza blitt tvunget på flukt. 13. oktober, seks dager etter at Israel hadde iverksatt angrep, ble innbyggerne nord forWadi Gaza bedt om å trekke sørover mot Rafah. 1. desember ble Gaza inndelt i 620 soner, og det gikk ut ordre om evakuering i enkeltsoner spredt over hele Gaza. Omkring 85 % av innbyggerne var per desember 2023 internt fordrevet. En stor del av de fordrevne ble trengt sammen nærRafah-overgangen til Egypt.
Rafah by har vanligvis rundt 250.000 innbyggere. NRK meldte 10. februar at i og rundt Rafah befant det seg opp i 1,5 millioner.[60]
Våren 2024 forbereder Israel bakkeangrep mot Rafah, der de fleste flyktningene har samlet seg. Området rundt småbyenAl-Mawasi er pekt ut som et såkalt humanitær sone, i mars var 380 000 flyktninger samlet i det karrige området.[205]
Egypt har ikke tillatt flyktninger å krysse grensen til egyptisk territorium i Sinai, men har åpnet for tredjelandsborgere og medisinske nødstilfeller.[206] Egypt har samarbeidet med Israel om blokade av Gazastripen etter at Hamas fordrevFatah fra Gaza i 2007. Egypts stenging av Rafah-overgangen har gjort både handelsforbindelser og tilførsel av våpen til Hamas vanskelig. Etter atMohamed Morsi ble styrtet i 2013 ble grensekontrollen strengere enn noen gang.[61][207]
Etter at det israelske gjengjeldelseangrepet startet, demonstrerte egyptere i stort antall til støtte for palestinerne. Egyptiske myndigheter ville ikke åpne grensen fordi de mener det vil undergrave en fremtidig palestinsk stat og det er uklart om palestinere som forlater Gaza-stripen noen gang kan vende tilbake.[208][209][210] I tillegg frykter Egypt at en åpning av grensen gir leide for Hamas inn i Egypt hvor deres allierte iDet muslimske brorskap er erklært forbudt.[211] Sinai kan bli brukt som base av militante for angrep på Israel.[212]
Såkalte meglere eller mellommann ordner utreisetillatelse til Egypt mot betaling på opp mot 10.000 amerikanske dollar per person. Meglerne skal ha forbindelse med egyptisk etterretningstjeneste. Før Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023 og Israels motangrep var prisen rundt 500 dollar.[213][214]
Allerede før krigen var matforsyningene til Gazastripen mangelfulle, både som følge av restriksjoner på grenseovergangene fra Israel og Egypt, og fordi Hamas hadde prioritert å opprettholde sitt eget styresett fremfor sivilbefolkningens behov.[215] 76,9 % av husholdningene var avhengige av nødhjelp, og over 60 % var rammet av matusikkerhet.Anemi var utbredt blant gravide og spedbarn, 75 % av spedbarn under ett år ble klassifisert som anemiske. Vanntilgangen, som anbefales å være 50–100 liter, ble beregnet til 15–20 liter pr person pr dag.[216]
FNs nødhjelpskontor hevdet at mellom 1. januar og 12. februar nektet IDF å slippe inn 51 % av hjelpesendingene ment for Nord-Gaza og 25 % av sendingene til den sørlige delen av Gaza. I en FN-rapport fra februar 2024 ble det meldt at 90 % av små barn i Gaza opplevde alvorlig matmangel, det samme gjaldt 95 % av gravide kvinner og ammende mødre. 95 % av alle husholdninger i Gaza var nødt til å rasjonere maten, og 64 % kunne bare spise ett måltid i døgnet. Verst var situasjonen nord på Gazastripen som i lengre tid hadde fått lite eller ingen nødhjelp. Der var hvert sjette barn under to år akutt underernært, for mange stod det om livet. VedRafah var 5 % av de yngste barna akutt underernærte.UNICEF varslet om en kommende eksplosjon av barnedød.[217]
Israel har fått internasjonal kritikk for ikke å gjøre nok for å imøtekomme behovet for nødhjelp til Gaza.[215] Israel har krevd å kontrollere alle hjelpesendinger for å unngå at våpen smugles inn til Hamas, og har hevdet at problemene med å få frem nok nødhjelp skyldes organisering av distribusjonen internt på Gaza. Israel hevdet også at store mengder nødhjelp var blitt plyndret av Hamas og kriminelle gjenger, og at mat som har vært ment å deles ut gratis ble solgt til høye priser på svartebørsen.[218] I starten av krigen ble Israels påstander ikke funnet troverdige av det internasjonale samfunnet,[219] men i november 2024 vedgikk også FN at plyndring av nødhjelp skjedde i stort omfang.[220][221] En reportasje av New York Times beskrev hvordan plyndringen som i begynnelsen hadde vært avgrenset til desperate individer, hadde utviklet seg til systematisk praksis av væpnede grupper. Det økende trusselnivået hadde gjort at FN hadde sett seg nødt til å stanse sine operasjoner. Israel hadde bare hatt delvis suksess med å rerute forsyningene, og IDF så ut til i stadig større grad å benytte flyangrep mot plyndrerne.[92]
Polio hadde ikke forekommet på Gaza på 25 år. I juli 2024 ble polioviruset påvist flere steder, og en ti måneder gammel baby fikk sykdommen, ifølge palestinske helsemyndigheter. Etter at krigen brøt ut, haddevaksinasjonsprogrammet blitt rammet.[222] Utbruddet fikk Verdens Helseorganisasjon til å iverksette en storstilt vaksinasjonskampanje i samarbeid med UNICEF og IDF.[223] Organisasjonen har selv karakterisert kampanjen som en massiv suksess.[224] Også israelske soldater ble vaksinert.[225]
Fem år gamleHind Rajab ble et symbol etter at hun ble drept av israelske styrker sammen med sin familie og redningsmannskaper som forsøkte å hjelpe henne.[226] Her fra en demonstrasjon i Spania.
Det vakte internasjonale reaksjoner da Israel i månedsskiftet oktober–november 2023 bombetJabalialeiren med sivile tap og store bygningsmessige ødeleggelser som resultat.FNs menneskerettighetskontor omtalte angrepene som såpass uproporsjonale at de kunne bli å regne som krigsforbrytelser. Leiren ligger i området som Israel har forsøkt å tømme for sivile i forkant av bakkeinvasjonen. IDF hevdet at målet var en høyere Hamas-offiser.[227][228] De har også hevdet at dette er et skjulested for Hamas-topper, og at de høye sivile tapene til dels skyldes at bakken har gitt etter overunderjordiske tunneler som Hamas har etablert under bebyggelsen. Ifølge IDF skulle det i Jabalia også ha blitt organisert opptrening av militante til angrepene som ble iverksatt 7. oktober.[229]
Eksplosjonen ved sykehusetAl-Ahli Arab 17. oktober 2023 er mye omtalt. Det ble først meldt fra Hamas at et israelsk bombenedslag på sykehuset hadde drept 500 personer, og medier over hele verden videreformidlet dette. Angrepet ble fordømt avVerdens Helseorganisasjon.[230] IDF hevdet at de ikke hadde angrepet sykehuset, og de mente senere å ha etterretning som viste at dette i stedet var en rakett skutt av gruppen Islamsk Jihad som var ment å treffe Israel, men som ved en feil traff sykehuset i stedet. Uavhengige etterretningsrapporter har konkludert med at de med relativ stor sikkerhet kunne utelukke at Israel sto bak angrepet, blant annet ved å påpeke at det manglet et krater i bakken som var typisk for israelske luftangrep.[231][232] De rapporterte dødstallene ble også å hevdet å være usannsynlige gitt rakettens størrelse.[233]
En av de dødeligste hendelsene fant sted iGaza by 29. februar 2024, da det oppstod kaos da tusenvis av desperate palestinere flokket seg rundt en konvoi med 30 lastebiler med nødhjelp langs Al-Rashid-veien. Titalls sivile skal ha klatret opp på lastebilene og begynt å hente ut melsekker og andre matvarer. Fra palestinsk hold har hendelsen blitt karakterisert som en massakre, og Hamas har hevdet at minst 118 palestinere ble drept.[234] Gazas helsemyndigheter henviste til øyenvitneskildring og rapporter om skuddskader fra sykehus i sin konklusjon om at de fleste døde av skuddskader. Den lokale reporteren Khadeer Al Za'anoun som overvar hendelsene mente derimot at de fleste ble trampet ned eller overkjørt av lastebilene i panikken som oppsto etter at IDF åpnet ild.[235] IDF hevdet at de fleste ofrene ble trampet i hjel, og rapporterte om at de hadde gitt ordre om å skyte varselskudd, samt skyte mot bena til personer som trosset varslene om å ikke nærme seg kontrollpunktet.[236][237] Hendelsen skjedde kort tid etter de første meldingene om begynnende hungersnød, og forsterket krav om våpenhvile.[238] IDF publiserte klipp fra dronevideoer som viste deler av hendelsesforløpet, men har fått kritikk for ikke å frigi hele videomaterialet.[236] Etter motstridende informasjon sluttet flere land seg til krav om uavhengig gransking av hendelsen for å fastslå om Israel hadde begått en krigsforbrytelse.[239]
Den 1. april 2024 ble syv hjelpearbeidere fraWorld Central Kitchen (WCK) drept i tre israelske luftangrep. Tre av de drepte var britiske,[240] mens de andre var fra Australia, Polen, USA-Canada og Palestina.[241] Hjelpearbeiderne ble drept etter at de hadde levert mer enn 100 tonn mat iDeir el-Balah midt på Gazastripen, som hadde blitt fraktet inn via båt.[242] Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, uttalte at angrepet trådte inn i et mønster der Israel bryter folkeretten systematisk med uproporsjonale angrep og ikke skiller mellom sivile og militære mål. Israelske myndigheter beklaget angrepet som en tragisk feil og lovte å dele resultatene av en nærmere etterforskning.[183] Flere karakteriserte i etterkant Israels påstand om at angrepet var utilsiktet som utilstrekkelig, deriblant organisasjonens leder,Jose Andres.[243] Andres viste til at angrepet var utført systematisk, med separate anslag mot bil etter bil over en 1,5 km lang strekning. Det skjedde til tross for at det israelske militæret var informert om kolonnen i forkant, hadde kontinuerlig kommunikasjon, de reiste langs en fastlagt trasé og de tre bilene var tydelig merket med logoen til WCK på taket.[244]
FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har siden 1949 hatt ansvar for palestinske flyktninger etterkrigen i 1948–49 og senere konflikter.
I slutten av januar 2024 suspenderte organisasjonen tolv ansatte som ifølge israelsk etterretning skulle ha deltatt aktivt i terrorhandlingene 7. oktober. Som følge av anklagene, frøs en rekke land overføringene til organisasjonen.[245] Den norske regjeringen valgte å opprettholde støtten, men uttalte at de støttet en etterforskning av UNRWA.[246]
Israel beskyldte senere over 450 av UNRWAs 30 000 ansatte for å arbeide for militante grupper i Gaza. Beskyldningene ble undersøkt av den uavhengige Colonna-granskningen, som rapporterte at det manglet bevis. De viste til at UNRWA siden 2011 hadde sendt oversikter over ansatte til israelske myndigheter for bakgrunnssjekk, men at de ikke hadde mottatt noen bekymringsmeldinger på bakgrunn av listene. Samtidig viste de til at de hadde såkalte «nøytralitetsutfordringer», utfordringer med politisering av lokalt ansatte. De kom med 50 forslag til å forbedre organisasjonen, inkludert tredjepartskontroller, bakgrunnskontroller og egen etterforskningsenhet for å sikre nøytralitet.[247]
Påstander om målrettet skyting mot barn på Gazastripen
I slutten av juli 2024 skrev 45 amerikanske leger og sykepleier et åpent brev til presidentBiden der de etter tjeneste i Gaza hevdet at israelske soldater bevisst skjøt mot barn der. Det var basert på mange innkomne barn med skuddskader i hodet eller brystet, sjelden i armer og ben.[248] En av hovedunderskriverne, den amerikanske akuttkirurgen Feroze Sidhwa, hevdet at dette skjedde nesten daglig da han var der.[249] Delegasjonen arbeidet i Gaza i to uker fra 25. mars til 8. april. Sidhwa var selv stasjonert på det europeiske sykehuset iKhan Younis, i den sørlige delen av Gazastripen.[249] Lignende beskyldninger har tidligere blitt fremsatt av den kanadiske legen Dr. Fozia Alvi.[249] En undersøkelse blant helsearbeidere ble publisert i oktober 2024. I 2025 intervjuetde Volkskrant leger som hadde merket seg de mange barna med skuddskader mot hode og bryst. 114 barn under 15 år var registrert av 15 leger i løpet av sine to- til seksukers-opphold. Ifølge Nederlands tidligere hærsjef var sjansen for at så mange treff mot bryst og hode var uhell og ikke målrettet skyting, tilnærmet null.[250]
31. mars 2024 meldteHaaretz at de fra soldater og forsvarsansatte hadde fått opplyst at det blant det IDF oppga som 9000 drepte terrorister var sivile som bare hadde krysset en usynlig linje trukket opp av IDF. Avisa beskrev disse sonene som «Kill Zones», og alle som krysset inn i dem ble skutt.[252] IDF-soldater meldte om for løse retningslinjer om fri skyting på Gaza. IDFs tilsvar var at angrep kun var rettet mot militære mål og at mange stepp ble tatt for å minimere skade på utenforstående.[253][254] 23. desember 2024 meldteThe Times of Israel om stadig flere rapporter om at IDF hadde gjort Netzarim-korridoren til en «de facto kill zone».[255][256]
Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober 2023.
Hamas’ angrep mot sivile utløste sterke reaksjoner og fordømmelser fra mange land.[257][258][259] Etter hvert som Israels flyangrep og senere bakkeinvasjon har gitt stadig høyere tapstall, ødeleggelser og folk på flukt, har de høstet økende internasjonal kritikk.
Samme dag som angrepet startet baMalta FNs sikkerhetsråd om hastemøte for å diskutere situasjonen.[260] 16. oktober fremmet Russland et forslag i FNs sikkerhetsråd, men det inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og ble nedstemt.[261] Et alternativt forslag fra Brasil ble hindret ved at USA nedla veto.[262] Palestinernes FN-ambassadør uttalte at det var motbydelig at FN ikke klarte å ta ansvar for å stanse krigshandlingene.[262]
Den 27. oktober ble det vedtatt en resolusjon etter forslag fraJordan. Her ble det bedt om «En umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til opphør av fiendtlighetene». En del kritiserte teksten for at den manglet en tydelig fordømmelse av Hamas, noe som var årsaken til at de flere europeiske land, samt Canada og USA valgte å enten stemme mot eller ikke stemme. Norge, Frankrike og Spania var blant de vestlige landene som stemte for resolusjonen. Et mindretall på 14 land stemte imot, hvorav fire europeiske.[263][264] Canada lanserte et tillegg til resolusjonsteksten der angrepene fra Hamas ble omtalt som terrorhandlinger, men dette fikk ikke flertall. Selv om resolusjonen ikke er bindende reagerte Israel sterkt, og hevdet FN hadde mistet sin legitimitet og relevans ved å fatte en slik resolusjon.[265]
FNs generalsekretærAntónio Guterres har fordømt angrepet på sivile israelere. Guterres har hevdet at Israels mottrekk bryter med folkeretten ved at tilgang til humanitær hjelp nektes innbyggerne på Gazastripen.[266] Israel reagerte på at Guterres uttalte at terrorhandlingene ikke skjedde i et vakuum, og mente at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre handlingene.[267]
I en tale til sikkerhetsrådet 30. oktober kritiserte Israels FN-ambassadør dem for å ikke ha klart å bli enige om en fordømmelse av angrepene fra Hamas på sivile israelere.[268] Den amerikanske republikanske politikerenNewt Gingrich uttalte at FNs mangel på fordømmelse av Hamas-angrepene burde føre til at USA trakk sin økonomiske støtte til FN.[269]
Den egyptiske regjeringen har ifølgeDag og Tid godtatt Israels angrep på Hamas på Gazastripen og ser det som gunstig at Hamas blir fjernet.[270] PresidentAbdel Fattah al-Sisi mente det var fare for en voldsspiral og oppfordret i oktober 2023 partene til å besinne seg og ba om at sivile, kvinner og barn ble holdt utenfor voldshandlingene.[271][272] Egyptisk etterretning har opprettholdt en kanal til Hamas og har vært sentral i forhandlinger om våpenhvile. I den egyptiske befolkningen er det sympati med palestinerne og sinne mot Israel.[273][274] Egyptiske myndigheter har antydet at de vil se bort fraCamp David-avtalen og den etterfølgendeDen egyptisk-israelske fredsavtalen dersom israelske styrker går inn i Rafah by.[275] Egyptiske myndigheter fordømte ikke Hamas etter 7. oktober-angrepet.[276][277] Den egyptiske regjeringen vil ikke diskutere muligheten for en egyptisk fredsbevarende styrke i Gaza fordi det kan gi inntrykk av at Egypt opptrer som okkupasjonsmakt på vegne av Israel.[274]
I forbindelse med krigshandlingene uttalte leder forDen arabiske liga at «Israels stadige lansering av voldelig og ekstremistisk politikk er en tidsinnstilt bombe som frarøver regionen for enhver reell mulighet til stabilitet i overskuelig fremtid».[278] FraQatar ogSaudi-Arabia har det kommet uttalelser om at Israel har hatt seg selv å takke for angrepene.[279]
Regimet iIran har uttalt at de stiller seg bak Hamas angrep som de mener er rettet mot områder som Israel okkuperer.[282] Den libanesiske gruppenHizbollah lovpriste angrepet og kalte det et signal til arabiske stater som forsøker å normalisere forholdet til Israel.[283]
USAs presidentJo Biden uttalte at Hamas' er en terrororganisasjon med overgrep like ille somIS og at dette var det dødeligste angrepet på jøder sidenholocaust. Biden avviste at angrepet kan rasjonaliseres og unnskyldes på noen måte.[286] Biden sa at krigen må resultere i nedkjemping av Hamas og etablering av to stater.[287]
Solidaritetsdemonstrasjon for Gazas befolkning ved Utenriksdepartementet i Oslo den 14. oktober 2023.
Foto: André Savik
Norges utenriksministerAnniken Huitfeldt var raskt ute med å formidle Norges fordømmelse av angrepet på israelske sivile.[288] Søndag 8. oktober karakteriserte statsministerJonas Gahr Støre hendelsene for et terrorangrep.[289] En gjennomgang gjort avDagens Næringsliv i utgangen av 2023 viste at den norske mediedekningen av krigshandlingene i Israel og på Gazastripen hadde vært svært mye større sammenlignet med andre væpnede konflikter i regionen.[290] Norge anerkjente Palestina som stat i mai 2024,[291] og i 2025 deltok de i etinitiativ for å fåtostatsløsningen på skinner.[292]
I en felles uttalelse 12. august 2025 ba utenriksministrene fra Australia, Belgia, Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Japan, Kypros, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige og Sveits om at Israel øyeblikkelig måtte tillate nødhjelp til Gaza.[293] Uttalelsen var også underskrevet av de tre EU-kommisæreneKaja Kallas,Dubravka Šuica ogHadja Lahbib.[293]
EU diskuterte 27. mai 2024 mulige sanksjoner mot Israel på bakgrunn av at Israel neglisjerte Den internasjonale domstolens kjennelse om at Israel måtte stoppe offensiven mot Rafah. I henhold til EUs handelsavtale med Israel har Israel rett til å uttale seg før sanksjoner innføres, og den israelske utenriksministeren ble innkalt.[294]
1. februar 2024 innførte USAs presidentBiden vedpresidentordre sanksjoner mot ytterliggåendebosettere og bosettergrupper som bidro til å undergrave freden på Vestbredden. Tiltaket kom etter gjentatte henvendelser til israelske myndigheter om å stille ekstremister til ansvar. Ordren ble tilbakekalt av Trump 20. januar 2025.[295]
Hamas var allerede før krigen underlagt sanksjoner som designertterrororganisasjon av mange stater og internasjonale organisasjoner. I januar 2024 iverksatte EU sanksjoner mot seks personer med tilknytning til Hamas, med reiseforbud og frysing av midler.[296]
Etter oppblussingen av Midtøsten-konflikten er det rapportert om økende hatkriminalitet både mot muslimer og mot jøder i Europa og USA.
I Europa er det rapportert om en økning i hatkriminalitet mot muslimer som en følge av terrorhandlingene 7. oktober.[297] Muslimer har uttalt at de har følt seg mistenkeliggjort ved at deres sympati med befolkningen på Gazastripen har blitt tolket som støtte til Hamas, og høyreorienterte politikere har spilt på situasjonen for å samle støtte til strengere innvandringspolitikk.[298]
Det er også registrert økende antisemittisme.[299][300] I europeiske land har jøder opplevd hærverk og tagging av private hjem og synagoger.[301] I den franske byenLyon ble en jødisk kvinne knivstukket samtidig som det var blitt risset inn et hakekors i døren til leiligheten hennes.[302] I Portugal utviklet en protestmarsj mot høye bokostnader seg til å bli en antisemittisk demonstrasjon, der det ble ropt slagord om å rense verden for jøder.[303] I mars 2024 ble en ortodoks jøde i Zürich alvorlig skadet etter å ha blitt stukket med kniv av en 15 år gammel gutt som hadde erklært solidaritet til terrororganisasjonenIS.[304]
Anklager om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten
Israels krigføring på Gazastripen og måten den rammet sivilbefolkningen førte til beskyldninger omfolkemord. Sør-Afrika klaget Israel inn forDen internasjonale domstolen (ICJ) for det de mente var brudd påFNs folkemordkonvensjon som Israel har forpliktet seg til å følge.[306] I januar 2024 startet høringene i domstolen.
Israel har karakterisert anklagene som absurde, og har hevdet at dersom domstolen krevde stans i krigshandlingene, ville Israel i realiteten være forsvarsløse mot Hamas som ikke har ratifisert konvensjonen og dermed ikke ville ha noen tilsvarende forpliktelse til å stanse sine angrep.[307] USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike har også avvist anklagene og karakterisert dette som et forsøk på politisering av Den internasjonale domstolen.[308][309] FolkerettsekspertCecilie Hellestveit uttalte i 2025 at Israels krigføring trolig kan karakteriseres som folkemord, med formål om å kolonisere Gazastripen, etter å tidligere ha påstått manglende grunnlag for hensikt.[310][311]Janne Haaland Matlary fremholdt i mai 2024 at antall eller andel sivile drepte i seg selv ikke er bevis; overveiende andel sivile drepte er vanlig i krig og særlig ved krigføring i by.[312]
Den internasjonale domstolen konkluderte 26. januar 2024 med at det var tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre en granskning av anklagene om folkemord, men ga ikke Sør-Afrika medhold i kravet om å innføre midlertidig stans av den pågående krigføringen. Israel ble samtidig pålagt å gjøre alle nødvendige anstrengelser for å unngå folkemord, samt rapportere til domstolen hvilke tiltak som ble iverksatt.[313] Domstolen ba også Hamas om å legge ned våpnene og frigi alle gisler.[314] Joan Donahue, avtroppende leder for domstolen, presiserte i april 2024 at kjennelsen ikke innebar at anklagen om folkemord var troverdig, men at palestinerne hadde en plausibel rett til beskyttelse mot folkemord. Kjennelsen innebar at Sør-Afrika hadde rett til å bringe saken inn for domstolen, noe som er konklusjon om prosedyre.[315][316] Mange medier har siden rapportert at ICJ hadde konkludert med at det var plausibelt at det pågikk folkemord i Gaza, noe som fikk domstolens presidentJoan Donoghue til å gå ut med en presisering om at dette var en feiltolkning.[316]
I en kjennelse 24. mai 2024 ba Den internasjonale domstolen om at Israel umiddelbart stoppet sitt angrep på Rafah. Den påla også Israel å åpne grenseovergangen i Rafah for nødhjelp. Israel etterkom ikke ICJs krav.[317]
Amnesty International publiserte i desember 2024 en rapport der de konkluderte med at Israel hadde begått folkemord. Amnesty mente det var bevist at Israel hadde brutt tre av de fem punktene i folkemordkonvensjonen. IDF avviste Amnestys rapport med at det var grunnløse påstander.[318]
Den pensjonerte amerikanske offiserenJohn Spencer regnes som en av verdens ledende eksperter på urban krigføring.[av hvem?] Han har i forbindelse med folkemordsanklagene påpekt at de sivile tapstallene i Gaza er lavere enn i andre moderne krigssituasjoner, herunder USAs operasjoner i Afghanistan og Irak, og uttalt at IDF måles etter helt urealistiske standarder som i praksis ingen andre lands hærer blir målt etter.[319] Spencers beregninger har blitt imøtegått blant annet av professor Michael Spagat ved Universitetet i London.[320] For sammenlikning har særlig slaget omRakka i 2017,[321][322] slaget omMosul 2016–2017 ogFallujah blitt framhevet.[323]
FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene,Francesca Albanese, har beskrevet situasjonen i Gaza som «apokalyptisk» og har anklaget Israel for å være ansvarlig for et av de mest hjerterå folkemordene i moderne historie.[324][325]
Den 21. november 2024 utstedte ICC en internasjonal arrestordre på Netanyahu, Gallant og Hamas-leder Al-Masri. Sistnevnte er antatt å være drept.[327] ICC begrunner arrestordren med at det er «rimelig grunn til å tro at både enkeltpersoner med vilje og bevisst har fratatt sivilbefolkningen i Gaza gjenstander som er uunnværlige for deres overlevelse, inkludert mat, vann og medisiner og medisinske forsyninger, samt drivstoff og elektrisitet, fra minst 8. oktober 2023 til 20. mai 2024.»[327]
Blant folkemordsforskere internasjonalt har det vært splittet syn på hvorvidt Israels krigføring på Gazastripen oppfyller de juridiske definisjonene for et folkemord.[328] Folkemordforskeren Rez Segal uttrykte allerede i oktober 2023 at Israels handlinger kunne forstås som et lærebokeksempel i folkemord.[329] Basert på Eugene Finkels karakteristikk fraUkraina, argumenterte han for at terskelen for folkemord var passert allerede før 7. oktober 2023.[330] Den ledende folkemordforskeren William Schabas regnet det som en sterk sak for at Israel var i ferd med å begå folkemord,[331] og at land som USA, Tyskland og andre risikerte å bli holdt medansvarlige.[332] Den nederlandske avisa NRC intervjuet sju sentrale folkemord- og holocaustforskere som alle beskrev Israels aktivitet på Gaza som folkemord.[333]
Den internasjonale foreningen for folkemordsforskere (IAGS) ga ved utgangen av august 2025 en erklæring om at de regnet terskelen for folkemord var nådd.[334] Uttalelsen har fått kritikk internt og eksternt. I et TV-intervju uttalte organisasjonens leder at resolusjonen var stemt gjennom av et overveldende flertall,[335] noe som av medier ble formidlet som at flertallet av organisasjonens medlemmer hadde stemt for resolusjonen. Kritikken gikk også på at hvem som helst kunne bli medlem og at organisasjonen ikke hadde ført en åpen diskusjon i forkant slik normal prosedyre var.[336][337] I en uttalelse avviste IAGS anklagene og oppga at de hadde fjernet opplysninger om medlemmene for å ivareta deres sikkerhet.[338]
^abSimon, Steven; Stevenson, Jonathan (2. november 2023).«The Gaza Horror and US Policy».Survival. 6 (på engelsk). 65: 37–56.ISSN0039-6338.doi:10.1080/00396338.2023.2285600. Besøkt 3. januar 2024. «Its foundational eschatology calls for the extermination of Jews, even if some more recent documents made a nod towards religious tolerance. The stated determination to eradicate the Jews’ nation-state is, in any event, unaltered.»
^Goldman, Adam; Bergman, Ronen; Mazzetti, Mark; Odenheimer, Natan; Cardia, Alexander; Tiefenthäler, Ainara; Frenkel, Sheera (30. desember 2023).«Where Was the Israeli Military?».The New York Times (på engelsk).ISSN0362-4331. Besøkt 5. januar 2024.
^Kurseth, Hedda; Høydal, Håkon F.; Loe, Isak Løve Pilskog; Nematpoor, Siamak; Lier, Anton (12. oktober 2025).«Trump skal tale for Knesset i Israel».VG (på norsk). Besøkt 13. oktober 2025.
^Batrawy, Aya (15. mai 2024).«Why the U.N. revised the numbers of women and children killed in Gaza».NPR (på engelsk). Besøkt 20. januar 2025. «The death count also does not include the untold numbers of people dying from preventable disease, malnutrition and other consequences of the war.»
^Writer, Tom O'Connor Senior; Policy, Foreign; Editor, Deputy; Security, National; Policy, Foreign (14. mars 2024).«Israel reins in Hamas rocket threat but now faces a more united foe».Newsweek (på engelsk). Besøkt 13. april 2024. «The number of alerts triggered by rockets fired by Hamas and allied factions in the Gaza Strip against Israel has dropped by a factor of more than 1,000 since the record spike witnessed during the first week of the ongoing war, according to data based on Israel Defense Forces (IDF) figures.»
^Effting, Maud; Feenstra, Willem (13. september 2025).«What the wounds are telling us».de Volkskrant. «According to former commander of the Dutch Army, Mart de Kruif, the likelihood that these are accidental hits is virtually zero, given that the doctors describe more than a hundred such cases. “Just think about how small the head is compared to the rest of the body,” he says. “If you’re seeing a high number of gunshot wounds to the chest area and the head, that’s not collateral damage — that’s deliberate targeting.”»
^Staff, ToI.«Report: Soldiers say open-fire policies in Gaza too loose, leading to civilian deaths».www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 14. januar 2025. «Haaretz cited soldiers as saying that troops along the corridor have been instructed to shoot at anyone who crosses certain lines on both sides of the area. (...) As one soldier was said to put it, the IDF has for a year been in a place “where there are no laws, where human life is worth nothing,” and Israeli soldiers are “taking part in the atrocities happening in Gaza.”»
^Tabachnick, Cara; Wassef, Khaled (8. oktober 2023).«Middle East leaders praise and condemn Hamas attacks against Israel - CBS News».www.cbsnews.com (på engelsk). Besøkt 18. mai 2024. «Egypt, who signed a historic peace treaty with Israel in March 1979, urged restraint on X, the social media platform formerly known as Twitter. The Egyptian Foreign Ministry warned of the repercussions of this escalation and called on the international community to ask Israel to stop its attacks against the Palestinian people.»
^Simon, Steven; Stevenson, Jonathan (2. november 2023).«The Gaza Horror and US Policy».Survival. 6 (på engelsk). 65: 37–56.ISSN0039-6338.doi:10.1080/00396338.2023.2285600. Besøkt 3. januar 2024. «The incursion was the most lethal in Israel’s history, more Jews having died in a single day than on any other since the Holocaust. In proportion to Israel’s population, it was the equivalent of about 15 9/11s.Footnote6 Beyond that, Hamas heedlessly killed civilians – many of them women, children and the elderly, and most non-military – in close quarters, and apparently executed some captives. The torture and mutilation of civilian victims were distressing features of the raid. The secular Palestinian Authority (PA), Hamas’s sclerotic political nemesis with which Israel has had an uneasy security partnership, condemned the attack.»
^ab«Former head of ICJ explains ruling on genocide case against Israel brought by S Africa».BBC News (på engelsk). 25. april 2024. Besøkt 25. mai 2024. «She said that, contrary to some reporting, the court did not make a ruling on whether the claim of genocide was plausible, but it did emphasise in its order that there was a risk of irreparable harm to the Palestinian right to be protected from genocide.»
.jpg)
.jpg)
