Kristelig Folkeparti Kristeleg Folkeparti Risttalaš Álbmotbellodat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Offisielt navn | Kristelig Folkeparti (KrF) | ||
| Leder(e) | Dag-Inge Ulstein(25. januar 2025–)[1] | ||
| Grunnlegger(e) | Nils Lavik[2] | ||
| Grunnlagt | 4. september1933 | ||
| Hovedkvarter | Oslo(Kirkegata 32) | ||
| Ungdomsorg. | Kristelig Folkepartis Ungdom | ||
| Donasjoner | 4 561 500(2021)[3] | ||
| Antall medlemmer | 27 122[4] (2016) | ||
| Ideologi | Kristendemokrati[a] | ||
| Politisk posisjon | Sentrum[5] | ||
| Religion | Kristendom (1933–2013) | ||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkepartiet[b] | ||
| Slagord | Bygge på verdier – skape verdier[6] | ||
| Nettsted | krf.no (no) | ||
| Stortinget | 3 / 169 | ||
| Ordførere | 11 / 357 | ||
| Kommunestyrer | 396 / 9 122 | ||
| Fylkesting | 29 / 664 | ||
| Sametinget | 0 / 39 | ||
a^ Som definert iKrFs politiske program 2009–2013. b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980. c^ Observatørstatus. | |||
| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 1957 | 29 000 | — |
| 1961 | 30 346 | +4,6 % |
| 1963 | 34 571 | +13,9 % |
| 1966 | 38 677 | +11,9 % |
| 1971 | 39 464 | +2,0 % |
| 1972 | 41 137 | +4,2 % |
| 1973 | 44 000 | +7,0 % |
| 1974 | 49 980 | +13,6 % |
| 1975 | 52 605 | +5,3 % |
| 1976 | 55 466 | +5,4 % |
| 1977 | 57 310 | +3,3 % |
| 1978 | 60 160 | +5,0 % |
| 1979 | 62 850 | +4,5 % |
| 1980 | 69 697 | +10,9 % |
| 1981 | 63 777 | −8,5 % |
| 1990 | 56 176 | −11,9 % |
| 1991 | 55 014 | −2,1 % |
| 1992 | 54 302 | −1,3 % |
| 1993 | 52 076 | −4,1 % |
| 1994 | 56 612 | +8,7 % |
| 1995 | 54 071 | −4,5 % |
| 1996 | 51 412 | −4,9 % |
| 1997 | 50 301 | −2,2 % |
| 1998 | 50 225 | −0,2 % |
| 1999 | 48 315 | −3,8 % |
| 2000 | 47 864 | −0,9 % |
| 2001 | 48 219 | +0,7 % |
| 2002 | 46 683 | −3,2 % |
| 2003 | 44 987 | −3,6 % |
| 2004 | 42 017 | −6,6 % |
| 2005 | 40 408 | −3,8 % |
| 2006 | 39 337 | −2,7 % |
| 2007 | 38 594 | −1,9 % |
| 2008 | 37 697 | −2,3 % |
| 2009 | 36 360 | −3,5 % |
| 2010 | 34 331 | −5,6 % |
| 2011 | 33 497 | −2,4 % |
| 2012 | 32 591 | −2,7 % |
| 2013 | 30 492 | −6,4 % |
| 2014 | 29 712 | −2,6 % |
| 2015 | 28 710 | −3,4 % |
| 2016 | 27 112 | −5,6 % |
| 2017 | — | |
| 2018 | — | |
| 2019 | — | |
| 2020 | — | |
| 2021 | — | |
| 2022 | — | |
| 2023 | — | |
| Kilde:[7][8] | ||
Kristelig Folkeparti (KrF) er etkristendemokratiskpolitisk parti iNorge. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagendesekularisering i samfunnet. Partiet identifiserer seg som etsentrumsparti bygd på etkristent livssyn.[9] Selv om det ofte omtales som etborgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk».
Partiet har deltatt i åttekoalisjonsregjeringer, senest iErna Solbergs regjering fra 2019 til 2021. Partiet har hatt statsministeren i tre av dem:Lars Korvalds regjering 1972–1973,Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000 ogKjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005.
Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning ilavkirkelige miljøer påSør- ogVestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet varstortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, ervalget i 2021 det dårligste, med en oppslutning på 3,8 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.
Dag-Inge Ulstein ble i januar 2025 valgt til partileder etter å vært fungerende leder sidenOlaug Bollestad trakk seg som partileder i august 2024. Partiets ungdomsorganisasjon,Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes avHadle Rasmus Bjuland. Fra 2021 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av tre representanter. Dag-Inge Ulstein ogKjell Ingolf Ropstad er henholdsvisparlamentarisk leder og nestleder.
Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot enfelles ekteskapslov. De er også engasjert i oppvekst- og skolepolitikk, og særlig opptatt av velferdsordninger for foreldre og lærertetthet i skolen. Svært mange i KrF har et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land. Dette har særlig fått utslag for bistands- og utviklingspolitikken, som er et av KrFs viktigste politikkområder.
Deres hovedsaker:[10]
I januar 2025 skiftet partiet logo og slagord.[11] Det nye slagordet som ble introdusert på KrFs landsmøte i januar 2025, lyder «Bygge på verdier – skape verdier».[11]
.jpg)
Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fraIngebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktørenNils Lavik ikke ble nominert tilStortinget forVenstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkaltekulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundtIndremisjonen ogKinamisjonen.[12] Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 prosent av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene avNord- ogSunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.
I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte medregjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF varLars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. I 1980-årene deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 harKjell Magne Bondevik ledet to regjeringer:Sentrumsregjeringen (1997–2000) ogSamarbeidsregjeringen 2001–2005.
SamfunnsviterneBernt Aardal ogTrond Nordby er enige om atvalget i 1997 og dannelsen avKjell Magne Bondeviks førsteregjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene,Venstre ogSenterpartiet.[13] Partiets popularitet holdt seg høy i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode, og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7 prosent på en meningsmåling utført avNorsk Gallup.[14] Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3 prosent oppslutning, landets tredje største parti.[15] Partiet fikk 15,5 prosent oppslutning på en meningsmåling i april 2000, cirka én måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.[16]
Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn.[17] Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt, og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den.[18] Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegatene på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig.[19][20] Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at «alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1».[21]
I partiets nåværende paragraf 1 heter det: �«KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»[21]
Den2. november2018 besluttet et ekstraordinært landsmøte å starte regjeringsforhandlinger medHøyre,Venstre ogFremskrittspartiet til tross for anbefaling fra partilederKnut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene.[22] I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg.[9] Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KrF ble med i regjeringen.[22] Det avgjørende landsmøtet ble av presse og kommentatorer omtalt som et «skjebnelandsmøte», og dette ble avSpråkrådet kåret til «Årets ord» i 2018.[23]
Fra 22. januar 2019 deltok partiet iErna Solbergs regjering, som var åttende gang partiet deltok i ennorsk regjering. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020, fire statsråder: barne- og familieministerKjell Ingolf Ropstad, landbruksministerOlaug Bollestad, samferdselsministerKnut Arild Hareide og utviklingsministerDag-Inge Ulstein.
På landsmøtet 27. april 2019 bleKjell Ingolf Ropstad valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad ogIngelin Noresjø ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som første nestleder.[24] Noresjø trakk seg som andre nestleder i februar 2022.[25]
Bollestad trakk seg som partileder under et møte i landsstyret 22. august 2024.[26] Nestleder Dag-Inge Ulstein overtok som fungerende leder, og på et ekstraordinært landsmøte 25. januar 2025 ble han valgt til ny partileder.[27]
Partiet har hatt to statsministere:Lars Korvald ogKjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer:
Kristelig Folkeparti har trestortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:[28]
Partiet hadde har tiordførere i perioden 2019–2023.[29] I perioden 2015–2019 hadde KrF ordførere i 17 kommuner og fylkesordføreren iRogaland.
Ledere
| Parlamentariske ledere
|
| Kommunestyrevalg[33]
| Fylkestingsvalg[34]
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Valgkrets | 1973-1977 | 1977-1981 | 1981-1985 | 1985-1989 | 1989-1993 | 1993-1997 | 1997-2001 | 2001-2005 | 2005-2009 | 2009-2013 | 2013-2017 | 2017-2021 | 2021-2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold | Korvald | Korvald | Holøs | Holøs | Holten | Holten | Holten | Holten | Holten | Holten | Holten | ||
| Akershus | Aarvik | Ingeborgrud | Haugland | Haugland | Haugland | Hareide | |||||||
| Oslo | Kristiansen | Kristiansen | Kristiansen | Kristiansen | Bjartveit | Rise | Rise | Syversen | Syversen | Syversen | |||
| Hedmark | Nilssen | Nilssen | |||||||||||
| Oppland | Djupvik | Larsen | |||||||||||
| Buskerud | Torgersen | Marthinsen | Marthinsen | ||||||||||
| Vestfold | Ramberg | Ramberg | Ramberg | Skarbøvik | Skarbøvik | Tyvand | |||||||
| Telemark | Sønstebø | Sønstebø | Sønstebø | Sollie | Sollie | Sollie | Rahm | Rahm | Bekkevold | Bekkevold | Bekkevold | ||
| Aust-Agder | Vågsnes | Vågsnes | Vågsnes | Haugen | Haugen | Duesund | Duesund | Duesund | Ropstad | Ropstad | Ropstad | ||
| Vest-Agder | Westermoen | Westermoen | Synnes | Synnes | Lilletun | Lilletun | Lilletun Stråtveit | Lilletun Eriksen | Lilletun | Eriksen | Grøvan | Grøvan Bransdal | Ropstad |
| Rogaland | Aano Haus | Aano Haus | Aano Haus | Tveit Røyseland | Tveit Røyseland | Steensnæs Johnson | Steensnæs Johnson | Steensnæs Tørresdal | Høybråten Tørresdal | Høybråten | Bollestad Toskedal | Bollestad | Bollestad |
| Hordaland | Haugstvedt Fjose Mo | Haugstvedt Tungesvik Mo | Haugstvedt Tungesvik | Alsaker Harkestad | Alsaker Harkestad | Næss Sæle | Næss Sæle Sørfonn | Ljones Sæle Sørfonn | Dåvøy Sørfonn | Dåvøy | Hareide | Hareide | Ulstein |
| Sogn og Fjordane | Myrstad | Husabø | Husabø | Lie | Lie | Lie | Lie | Aarøen | Storehaug | ||||
| Møre og Romsdal | Bondevik Vigestad | Bondevik Vigestad Fredriksen | Bondevik Fredriksen | Bondevik Furnes | Bondevik Sævik | Bondevik Grimstad | Bondevik Grimstad | Bondevik Grimstad | Grimstad | Eide | Eide | Reiten | |
| Sør-Trøndelag | Flå | Flå | Flå | Gjønnes | Gjønnes | Lånke | Lånke | Lånke | Lånke | Håbrekke | |||
| Nord-Trøndelag | Gravås | Lyngstad | Lyngstad | ||||||||||
| Nordland | With Klevstad | With Klevstad | With | Fjærvoll | Fjærvoll | Fjærvoll | Sahl Økland | Sahl | Sahl | ||||
| Troms | Aas | Aas | Aas | Aas | Østberg | Østberg | |||||||
| Finnmark | Karlstrøm | ||||||||||||
| Norge | 20 | 22 | 15 | 16 | 14 | 13 | 25 | 22 | 11 | 10 | 10 | 8 | 3 |
Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått etutjevningsmandat.
Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:[36]
| Fylkeslag: | Medlemstall: |
|---|---|
| Rogaland | 4 607 |
| Hordaland | 3 378 |
| Agder | 2 917 |
| Møre og Romsdal | 2 653 |
| Trøndelag | 1 955 |
| Akershus | 1 542 |
| Østfold | 1 496 |
| Sogn og Fjordane | 1 119 |
| Vestfold | 981 |
| Oslo | 945 |
| Telemark | 911 |
| Nordland | 816 |
| Buskerud | 740 |
| Oppland | 607 |
| Troms | 531 |
| Hedmark | 511 |
| Finnmark | 230 |
