Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Kormaks saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sagaen har blitt sammenlignet med kjærlighetshistorien omTristan og Isolde, som ble oversatt til norrønt i 1226 som «Tristrams saga»; Kormak skiller seg imidlertid fra Tristan ved at han ikke bare elsker, men også dikter om det[1].
Illustrasjon til Tristan og Isolde avHerbert James Draper, 1901.
Moderne skulptur av langskip iLargs, Skottland. Kormak skal angivelig ha dødd i Skottland under en vikingferd.

Kormáks saga (norrøntKormáks saga) er enislendingesaga fra1200-tallet. Historien foregår iNorge, påIsland og iIrland ca år950-970 og handler om skalden Kormak (Kormákr Ogmundarson) og hans ulykkelige kjærlighet til Steingerd Torkelsdatter.

Kormak er etter alt å dømme en historisk person, og et av hans kvad gjengis også iDen yngre Edda, men kjærlighetshistorien i sagaen er skapt etter mønster av franskhøvisk kjærlighetsdiktning[2]; «the more widely held view is that the verses are genuinely old, that their attribution to Kormákr is correct, and that the saga narrative was created from the substance of these verse»[3] og «consensus holds that the prose connecting the verses in Kormáks saga represents not a 'deep' tradition but merely a perfunctory attempt to link the verses»[4].

Kormák elsker Steingerd, men forholdet blir misbilliget av hennes foreldre. Kormak blir oppsøkt av to menn som Steingerds far har leid for å drepe ham. Kormak slår dem i hjel, og Steingerds mor, som er trollkyndig, utsteder en forbannelse mot ham, slik at han går glipp av sitt eget bryllup. Steingerd gifter seg med enkemannen Berse. Kormák reiser med kongHarald Gråfell i viking til Irland. På en senere reise til Skottland dør han i strid med et troll.

Den største delen av sagaen består av Kormaks dikt til Steingerd, og handlingen er lagt rundt kvadene. Forholdet mellom Steingerd og Kormak utspiller seg gjennom sagaen i en veksling av tiltrekning og avvisning; «Sagaen handler om helten der elsker voldsomt, med viger tilbake foran besiddelsen»[1]. I motsetning til mange andre sagaer har kjærlighet og ære få sosiale konsekvenser i denne sagaen. Drap eller vanære blir ikke hevnet, og «konflikten i sagaen sætter med andre ord ingen lavine i gang […] Dramaet koncentreres helt og holdent i Kormak»[1].

Sagaen regnes sammen medGunnlaug Ormstunges saga,Hallfred Vandrådeskalds saga ogBjørn Hitdølakjempes saga til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige.[5] Det er enighet om at den episke sagarammen rundt kvadene må dateres til 1200-tallet, men det er uenighet om dateringen av kvadene.Peter Hallberg «declared that Kormákr’s poetry is a unique witness to Scandinavian love in the tenth century»[6], mens Bjarni Einarsson mener at «kærlighedsversenes gennomgående tema – en mands elskovsklage – tyder på at de ikke kan være ældre end og uafhængige af den franske kærlighedsdigtning, som omkr. 1200 var herskende mode»[7]. Einarsson mener også at diktene og prosateksten danner en kunstnerisk enhet av høy kvalitet.

Sagaen finnes i håndskriftetMöðruvallabók. Den har vært en særlig inspirasjonskilde for den noe yngreSagaen om Hallfred Vandrådeskald[7]. Sagaen er oversatt til bokmål/riksmål av Sigrid Undset i 1923, og til nynorsk av Eigil Lehmann i 1984, begge med tittelenKormaks saga. Undsets oversettelse er gjenutgitt flere ganger.[8]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abcThomas Bredsdorff.Kaos og kærlighed, en studie i islændingesagaers livsbillede. København: Gyldendal, 1995. 2. utgave.ISBN 87-00-20978-3. Om Kormaks saga s 57-62
  2. ^Kormáks saga iStore norske leksikon
  3. ^Fornrit 2011Arkivert 24. januar 2013 hosWayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  4. ^Russell Poole. «Composition Transmission Performance: The First Ten lausavísur in Kormáks saga» I:Alvíssmál; nr 7 (1997)ISSN 0942-4555
  5. ^Daniel Sävborg «Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga HítdoelakappaArkivert 20. mars 2016 hosWayback Machine.» IMaal og Minne; nr 2, 2006
  6. ^Peter Hallberg.Den fornisländska poesien. Bonniers förlag, 1962; her sitert etter Poole.
  7. ^abBjarni Einarsson. «Kormáks saga» iKLNM. Gyldendal, 1956-78
  8. ^skandinaviske-oversaettelser.net

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]

Portal:Island

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kormaks_saga&oldid=24739955»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp