Korallrev betegnes faglig sombiohermer (greskbios, liv, + greskherma,rev eller barriere). Korallrev finnes fraNordpolen tilSydpolen, fra havets overflate til adskillige tusen meters dyp. Korallrev i kaldehavområder er ganske store og finnes ofte på dypere vann enntropiske korallrev, som vanligvis ikke befinner seg dypere enn 80 meter. Inntil videre er korallrev i temperert farvann ikke undersøkt inngående.Kaldtvannskorallrev er trolig oppstått særlig i områder hvor det tidligere har gått undersjøiske ras.[1] I Norge finnes verdens grunneste kaldtvanns-korallrev påTauterryggen iTrondheimsfjorden, mens ogsåKattegat,Vesterålen og andre deler avNorskehavet har korallrev.
Tropiske lavvannskorallrev er de eneste som er skapt av den spesifikke typekoraller som inneholder store mengderfurealger inne i kroppsvevet, det vil si hermatypiske, skleraktinske, zooxanthellate koraller. Tropiske revbyggende korallrev er utbredt i lavvannene (primært ned til 50 m dybde), næringsfattige kystområder i tropene, hvor gjennomsnittstemperaturen ikke faller under ca. 18˚C og ikke overstiger ca. 31˚C i lengre tid om gangen. Denne begrensning har stor betydning, når det for eksempel forekommer signifikante skift i deabiotiske forholdene, for eksempel når temperaturen stiger over 33˚C som ved den globale ødeleggende korallblegningen i1998.
Utbredelsen av tropiske korallrev på lavvann skal derfor sees på bakgrunn av disse blomsterdyrs fordeler og ulemper i samlivet med deres indre furealger, zooxanthellerne. Herved fås en utbredelse som stort sett følger tropene innenforvendekretsene i kystnære områder primært på lave dybder, det vil si under 50 m, i enkelte tilfeller ned til mer enn 100 m dybde. Det finnes dessuten også mer dypereliggende tropiske korallrev, blant annet vedFlorida med dybder 60-80 meter. Disse dype korallrev er, akkurat som de dype kalde korallrev, ikke undersøkt like godt som tropiske lavvannskorallrev.
Det anerkjennes tre hovedtyper av korallrev: barriererev(barrier reef), kystrev(fringing reef), ogkoralløy(cay) elleratoll. En såkaltcay er et sammensluttet korallrev hvor det har lagret seg opp sand og knust korallmateriale oppå korallrevet, i så store mengder at det til slutt danner en liten øy med fortsatt levende korallrev rundt. Det kan ta inntil 30 millioner år å utvikle en fullverdigatoll, som er en tidligerevulkan hvor fjellet er slitt ned mens korallrevet som i starten vokste i tidevannssonen blir det dominerende. De fleste korallrevene vokser i tropenes varme vann. Revene kan bare vokse der vannet er klart og rent, og der hvor det er tilfredsstillende bevegelse i vannet til at det blir god tilførsel avdyreplankton, som korallene lever av. Allekoralldyr består av en myk kropp, kaltpolypp og de fleste koraller er bygd opp av ørsmå skapninger som ser ut som små sjøanemoner.
Verdens største korallrev erGreat Barrier Reef som ligger iKorallhavet utenfor kysten avQueensland iAustralia. Det ble oppdaget avJames Cook, da han grunnstøtte på revet den11. juni i1770. Det enorme revet dekker et område på 345 400km². Det nest største korallrevet strekker seg utenforNy-Caledonia i Stillehavet, mens ogsåRødehavet,Karibia ogIndonesia har viktige korallrev. De viktgste korallrevene i Norskehavet finner i dyprennene utenforMøre og Romsdal,Trøndelag,Vesterålen ogLofoten.[1] Det er tusenvis avLophelia-rev langs norskekysten, hvorav mange i Trænadypet.[2] Norge har trolig flestLophelia-korallrev i verden og de fleste ligger på 250-350 meters dyp.[3]
De fremste korallrevene, regnet fra sørøst mot nordvest:
Arvedlund, M., Hermansen, T.D. (2007):Det tropiske korallrevs biologi. Reef Consultants Publishing.ISBN 978-87-92091-00-0.
Arvedlund, M., Hermansen, T.D. (2003): «Korallrevenes tilstand i det nordlige Rødehav» i:Naturens Verden, nr. 11/12. – S. 36-45.
Dubinsky, Z. (red.). (1990):Ecosystems of the world. 25: Coral Reefs. Elsevier, New York, USA.
Hermansen, T.D., Arvedlund, M., Symes, P. (2006): «Can corals adapt to bleaching?»X-Ray Mag. 11: 45-47. (www.xray-mag.com).
Spalding, M.D., Ravilious, C., Green E.P. (2001):World Atlas of Coral Reefs. Prepared at the UNEP World Conservation Monitoring Centre, University of California Press, Berkeley, USA.
Lindberg B, Mienert J. (2005): «Postglacial carbonate production by cold-water corals on the Norwegian Shelf and their role in the global carbonate budget» i:GEOLOGY 33 (7): 537-540 Juli 2005,ISSN 0091-7613
Freiwald, A., Roberts, J.M. (red.) (2005):Cold-Water Corals and Ecosystems (Erlangen Earth Conference Series). Springer, 1. utg. Tyskland.
