Konstans forgjenger,Heraklonas Konstantin ble styrtet fordi folket anså ham som medvirkende i drapet på kaiser Konstantin III, og Konstantin IIIs elleve år gamle sønn (Konstans) ble valgt som medkeiser (541) i hans sted. Senere ble onkelen (Heraklonas) avsatt, og da ble Konstans II enehersker.
Under Konstans var Østromerriket under stadige angrep fra alle kanter, spesielt truende varmuslimenes raskt voksende imperier. Etter Konstans' tap islaget ved Finike vararaberne klare til å angripe selveKonstantinopel, men grunnet oppblomstring av interne stridigheter ble prosjektet lagt på is.
Under Konstans trakk bysantinerne seg helt ut avEgypt i 642, ogkalif Uthman anggrep en rekke av øyene iMiddelhavet ogEgeerhavet. En bysantinsk flåte under admiral Manuel inntok riktignokAlexandria igjen i 645, men etter en musdlimsk seier det påfølgende år måtte de forlate byen. Situasjonen ble komplisert ytterligere ved det vesliges presteskaps voldsomme motstand motmonoteletismen og den dermed forbundne oppstand av eksarken av Kartago,Gregor patrisieren.Sistnevnte falt i kamp mot kalif Uthmans hær, og regionen forble en vasall under kjalifatet frem til utbruddet av borgerkrig, og keiserstyret kunne gjenopprettes der.
Konstans var en dårlig likt monark i sin hovedstad, og han valgte i661 å flytte tilSiracusa påSicilia[1]. Herfra planla han å beskytteItalia mot araberne, samtidig som han utførte felttog motlangobardene, og han satte seg som mål etter hvert å gjenerobre Afrika. Men hans planer viste seg å være nytteløse, forsyningsproblemer forårsaket at militærapparatet ikke fungerte som keiseren ønsket det.
