Ifølgekonspirasjonsteoriene rundt USAs måneferder er dokumentasjonen fra hendelsene forfalsket og filmene fra månen er egentlig opptak fra et treningssenter på jorda. I 2019 ble det anslått at seks prosent av amerikanerne mente månelandingene var enbløff og aldri har skjedd.[1] I en annen undersøkelse svarte fire prosent at det helt sikkert var en bløff og tolv prosent at det sannsynligvis var en bløff.[2] Foto fra en astronaut-øvelse vedLyndon B. Johnson Space Center i 1969.
Enkonspirasjonsteori er enteori eller forestilling om at problematiske samfunnsforhold eller noe annet skyldes enhemmeligkonspirasjon der mektige gruppersammensverger i et skjult komplott for å fremme egne interesser. I henhold til vanlig definisjon er denne antakelsen ikkeempirisk bevist eller den er i strid med etablerte eller allment godtatte forklaringer.[3][4]
Konspirasjonsfortellingene forklarer politiske, sosiale og historiske hendelser og samfunnsforhold som resultat avavledningsmanøvre iscenesatt av fordekte sammenslutninger av mektige personer,[5] og ikke som følge av åpne aktiviteter, velkjente årsaker og naturlige forhold. De skjulte nettverkene blir gjerne beskrevet som «makteliter» og representanter for «alt som er galt i verden», grupper som ønsker å oppnå egne fordeler, skade noen eller holde sannheten skjult for allmenheten.
Konspirasjonsteorier ogparanoia har tilsynelatende likhetstrekk. Mens paranoia er en til dels sykelig og generell mistenksomhet mot andre som en trussel mot en selv, er konspirasjonsteorier et mer sosialt uttrykk for en politisk holdning og forestilling om at noen mektige grupper er «ute etter oss».[trenger referanse] Konspirasjonsteorier er ofte basert påkognitiv feilslutning (bias ellerfallacy) av typen «konjunksjonsfeil» (conjunction fallacy).[6] Konspirasjonsteorier er ofte immune mot motforestillinger fordi konspirasjonsteoriene omhandler forestilte mektige eliter og tilhengerne av teorien blir på den måten oppmuntret til å avvise motbevis eller motargumentert som fabrikerte av eliten.[7]
Begrepet konspirasjonsteori blir brukt iakademia ogpopulærkultur for å betegne en typefolklore som er i slekt medvandrehistorier. Typiske kjennetegn er en forklarendefortelling som er konstruert med bestemte naivemetodologiske feil.[trenger referanse] En konspirasjonsteori er en ikke bevist teori, men en spekulativ teori uten empirisk belegg eller en grunnløs teori om at en konspirasjon pågår eller har pågått. Den amerikanske historikerenRichard Hofstadter (1916-1970) beskrev en konspirasjonsteoretisk virkelighetsoppfatning i politikk som en «paranoid stil» der historisk utvikeling og hendelser er iscenesatt av mektige, onde krefter i en stor sammensvergelse.[8] Betegnelsen ble opprinnelig (fra 1960-årene av da det betegnelsen ble tatt i bruk på engelsk) ikke brukt nedsettende, mens senere har den stort sett blitt bruktnedsettende for å avfeie antatt misoppfattede,paranoide eller villerykter.[7] Merkelappen konspirasjonsteori brukes synonymt med at teorien er feil og at tilhengerne er irrasjonelle. Betegnelsen ble popularisert av filosofenKarl Popper i 1950-årene.[9]
De fleste mennesker som har opplevd å få sin teori eller spekulasjon stemplet som en «konspirasjonsteori», avviser betegnelsen somforutinntatt. Den som er enig i en konspirasjonsteori, er gjerne også enig i andre, tilsvarende teorier, selv når forklaringsmodellene motsier hverandre. Konspirasjonsteoretikere har en måte å se verden på som stikker dypere ennlogikk. Deres store mistro overfor etablerte sannheter og anerkjentkunnskap overgår hensynet til at ens egne overbevisninger bør henge logisk sammen. Eksempelvis kan man tro at terroristlederenOsama bin Laden var død allerede før amerikanere drepte ham i 2011, og samtidig at han lever fremdeles.[10][11]
Konspirasjonsteoretikere, det vil si skaperne og tilhengerne av teoriene, er ofte opptatt av å avsløre den antatte konspirasjonen. De kan derfor være energiske i jakten på dokumentasjon og kan ofte presentere en mengde detaljerte bevis for teorien. Når en konspirasjonsteoretiker har blitt oppslukt av saken, er vedkommende tilsynelatende i stand til å forklare alle nye bevis som blir fremlagt, for eksempel somdekkoperasjoner fra konspirasjonsmakerne eller som bevis for mangel på vanlige forklaringer.[12]
Flere har studertpsykologien bak konspirasjonsteoretisk tenkning.[13][14] Selv om aktivistiske konspirasjonsteoretikere kan ha personlighetsavvik, søker alle menneskehjerner naturlig etter mønster ogmening i tilfeldigheter, støy og tvetydigheter for å skape orden ikaos, finne forklaringer i en uforståelig verden og mestre tilværelsen. Mennesker har også behov for tilhørighet ogidentitet i fellesskap med andre og i kollektive forestillinger. Historien har dessuten vist at forbrytelser og foreteelser begått av en gruppe mennesker i en hemmelig konspirasjon, ikke er uvanlige.
Begrepet «konspirasjonsteori» kan være en nøytral betegnelse på en påstand om en konspirasjon. Vektlegging avteori indikerer imidlertid ennarrativsjanger som inkluderer et bredt utvalg av (ikke nødvendigvis relaterte) argumenter for tilstedeværelsen av globale konspirasjoner, som hver i sær kan ha vidtfavnende sosiale og politiske implikasjoner dersom de medfører riktighet.[trenger referanse]
Mange konspirasjonsteorier er gale eller mangler tilstrekkelige verifiserbare beviser. Dette reiser spørsmålet om hvilke mekanismer som kan tenkes å eksistere i populærkulturen som fører til deres opprinnelse og påfølgende utbredelse. I en oppfølging av dette spørsmålet har konspirasjonsteori vært et tema som har opptatt sosiologer, psykologer og folkeminneforskere i hvert fall siden 1960-årene, daattentatet på USAs presidentJohn F. Kennedy framprovoserte et tidligere uant omfang av spekulasjoner.[trenger referanse]
Når konspirasjonsteorier kombinerertankefeil med mangel på bevis, blir resultatet et verdenssyn kjent somkonspirasjonisme.[trenger referanse] Konspirasjonisme ser historiske begivenheter og tendenser som resultatet av hemmelige sammensvergelser. Akademisk interesse for konspirasjonsteorier og konspirasjonisme har identifisert en mengde velkjente strukturelle kjennetegn som kan fastslå tilhørighet til sjangeren, og har presentert et spekter av hypoteser på basis av studiet av sjangeren.[trenger referanse] Blant de ledende vitere om konspirasjonisme er Hofstadter, Popper, Barkun, Goldberg, Pipes, Fenster, Mintz, Sagan, Johnson og Posner.[trenger referanse]
Hvorvidt en gitt påstand om konspirasjon på et balansert eller nøytralt grunnlag kan stemples som en konspirasjonsteori eller ei er omstridt.[trenger referanse]
I 1956 grunnlaSamuel Shenton (1903–1971)International Flat Earth Research Society for å fremme denpseudovitenskapelige påstanden om at jorda egentlig erflat. I 2009 gjenoppstod foreningen i USA derflat-earthers («flatjordtilhengere») på Internett har hevdet at det etablerte vitenskapssamfunnet har løyet om jordas kulerunde form.[15] Ifølge den amerikanske skeptikerenMichael Shermer kanfantasifulle forklaringer i konspirasjonsteoriene skyldes kreative tolkninger av en komplisert virkelighet, ønsket om klare svar på uløste gåter,skepsis og mistillit til myndigheter og autoriteter, behovet for gruppetilhørighet og annet.[16]
Foto: Samuel Shenton iScience Fiction Society i London 1966.
MedieviterenJohn Færseth, som blant annet har utgittKonspiraNorge (2013 og 2017), har uttalt atantisemittismen og troen på «verdensjødedommen» er «alle konspirasjonsteoriers mor».[17]Sions vises protokoller, et falskt møtereferat fra sist på 1800-tallet som beskriver jødiske aktivisters angivelige planer for å ødelegge samfunn og få verdensherredømme, har inspirert nyere teorier om liknende skjulte nettverk og maktspill.
Mange moderne konspirasjonsfortellinger har opphav i USA eller er knyttet til amerikanske forhold. InternettbevegelsenQAnon, som oppstod i 2017, omfatter ulike teorier fra høyreradikale og alternative grupper, særlig overbevisningen om at en «dyp stat» har den egentlige politiske makten i USA.
Eksempler på populære konspirasjonsteorier er forestillingene om at:[18]
Holocaust, nazistenes industrielle folkemord på jøder og andre folkegrupper under andre verdenskrig, ikke skjedde.
Paul McCartney, en av medlemmene i den britiske popgruppa The Beatles fra 1960-årene, er død
Tidligere presidentBarack Obama egentlig er muslim, og ikke født i USA
Men in black er menn kledd i svartdress, som visstnok skal komme fra myndighetene for å trakassere, true eller myrde folk som skal ha settUFOer.
Ifølge en konspirasjonsteori i 2014 ledet Obama et komplott for å undergravereligionsfriheten i USA. Obama ble beskyldt for å skjule komplottet ved hjelp av en annen konspirasjon med en rekke avledningsmanøvrer som involverte aktivistenSandra Fluke. NyhetsformidlerenBill O'Reilly i den konservative nyhetskanalenFox News hevdet at Sandra Flukes virksomhet var en avledningsmanøver og at det var «mektige krefter bak Fluke».[19]
BritiskeDavid Icke er en av de meste produktive skaperne av fantasifulle konspirasjonsteorier. Blant hans mest utbredte er påstanden om at verden styres av krypdyr i forkledning, deriblant fremstående personer som presidentene Barack Obama ogDonald Trump,dronning Elizabeth ogJustin Bieber.[20]
Eurabia er en forestilling som blant annet innebærer ideen om at alle muslimer praktiserertaqiyya (løgn, bedrag) og at muslimene medvirker i en stor langsiktig plan om å underlegge seg Europa. Denne konspirasjonsteorien har vært populær på den radikale og ekstreme høyresiden.[21]
Førandre verdenskrig dyrket Quislings partiNasjonal Samling (NS) frem en teori om atjødene kontrollerte pressen. PartiavisenFritt Folk påpekte at «jødespørsmålet» enten ble fortiet av norsk presse eller omtalt i jødenes favør, viste tydelig at jødene hadde sterk innflytelse over norske aviser. Et eksempel var atHalldis N. Østbye angivelig måtte gi ut bokenJødeproblemet - og dets løsning på eget forlag og den ikke ble tatt inn av bokhandlerne. I NS var den utbredte antinazistiske holdning i norske og utenlandske aviser bevis på at «den internasjonale jødedommen» forsøkte å starte krig i Europa for å kunne ta makten selv. Forestillingen om verdensomspennende jødisk konspirasjon (som omfattet kontroll over pressen) var helt bokstavelig og konkret, og ikke bare vagt skjellsord. Antisemittismen ble i NS koblet tilantimarxisme ogantiliberalisme i en omfattende konspirasjonsteori.[22][23]
Vedtakene rundt etableringen av ny hovedflyplass i 1990-årene var kontroversiell og konspirasjonsteorier har blitt utledet av denne prosessen.[29][30] Det pekes her særlig på det rasjonelle i valget avGardermoen kontraHurum, involvering av militære interesser osv.
Beskyldninger som innehar flere av de følgende kjennetegn er kandidater for klassifisering som konspirasjonsteorier. Tillit til en slik klassifisering stiger jo flere kjennetegn som stemmer overens:[trenger referanse]
Innledet med bakgrunn i begrensede eller stykkevise beviser eller indisier; Uttenkt som en reaksjon på beretninger og bilder imassemediene, i motsetning til, for eksempel, gjennom grundig kjennskap til relevante rettstekniske beviser.
Omhandler en begivenhet eller prosess som har bred historisk og emosjonell appell; Søker å tolke et fenomen som har mer eller mindre universell interesse og emosjonell betydning, en historie som derfor vil fatte stor interesse hos et bredt publikum.
Reduserer moralsk sammensatte sosiale fenomener til enkle, umoralske handlinger; Upersonlige, institusjonelle prosesser, særlig feil og forglemmelser, tolket som ondsinnede, bevisst villede og utformet av umoralske individer.
Personifiserer komplekse sosiale fenomener som mektige, individuelle konspiratører; Relatert til (3) men adskilt fra det, utleder eksistensen av mektige individuelle konspiratører fra den ‘umulighet’ at en hendelseskjede ikke ble styrt av en person.
Tilordner konspiratørene overmenneskelige evner eller ressurser; Kan kreve at konspiratørene innehar unik disiplin, usvikelig viljestyrke, avansert eller ukjent teknologi, ukjente psykologiske innsikter, historisk framsynthet, ubegrensede ressurser, etcetera.
Nøkkelelementer i argumentet baserer seg påinduktiv og ikkededuktiv resonnering; Induktive trinn gis feilaktig like stor vekt som deduktive.
Appellerer til ‘sunn fornuft’; Ledd i resonnementet baserer seg på sunn fornuft i stedet for de mer tungtveiende, akademisk respektable metodologier som finnes for undersøkelse av sosiologiske og vitenskapelige fenomener.
Utviser velkjente logiske og metodologisketankefeil; Formelle og uformelle tankefeil er lett gjenkjennelige blant nøkkelleddene i argumentet.
Blir produsert og sirkulert av ‘utenforstående’, ofte anonyme og som regel i mangel avfagfellevurdering; Historien har sin opprinnelse hos en person som mangler enhver kontakt med berørte parter eller førstehånds kjennskap og som har popularitet blant folk som mangler nødvendig (særlig teknisk) kunnskap.
Blir holdt i hevd av personer med beviselig feilaktige oppfatninger av relevant vitenskap; I hvert fall en del av dem som tror på beretningen gjør det på grunnlag av misoppfatninger av elementære vitenskapelige fakta.
Har null støtte blant eksperter; Akademikere og fagfolk har en tendens til å ignorere historien, de behandler den som for spekulativ til at de vil gi av sin tid og risikere sin personlige autoritet for å motbevise.
Tilbakevisninger fra eksperter blir oversett eller innarbeidet gjennom omstendelige nye sidespor i historien; Når eksperter endelig reagerer på fortellingen med kritiske nye beviser blir konspirasjonen utdypet (enkelte ganger i oppsiktsvekkende grad) for å kunne forklare det nye beviset, og ofte blir tilbakevisningen gjort til en del av konspirasjonen.
Det hevdes av konspirasjonen involverer stort sett alle; Konspirasjonsfortellinger vokser mens de blir fortalt og kan ese til verdensomspennende proporsjoner. I takt med at tilhengerne sliter for å forklare motargumenter, vokser konspirasjonen ytterligere (se forrige punkt). Konspirasjonsteorier som har vært i omløp et par tiår omfavner typisk sett hele verden og store deler av samfunnshistorien.
Konspirasjonen sentrerer seg om de «vanlige mistenkte»; Klassiske konspirasjonsteorier handler om mennesker, grupper eller organisasjoner som blir utsatt for diskriminering i den kulturen hvor historien blir fortalt. Jøder, politiske avvikere og utlendinger er vanlige målskiver. På samme vis er organisasjoner med dårlig eller fargerikt omdømme sentrale aktører, slik somtempelridderne,nazistene og ellers det som måtte være avhemmelige tjenester.
IfølgeMichael Barkun deler konspirasjonsteorier flere av disse kjennetegnene, men det er videre hensiktsmessig å dele de inn i kategorier etter deres omfang. Barkuns tre kategorier erhendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner.[31][5]
Hendelseskonspirasjoner: Konspirasjonen omfatter en enkelt hendelse eller en liten rekke av hendelser. Konspirasjonens mål er begrenset og nøye definert. De mest kjente konspirasjonsteoriene som faller inn under denne kategorien vil være de som omhandler grunnene til atattentatet mot John F. Kennedy fant sted,9/11-angrepet[5] og teoriene om hvordanhiv/aids skal ha vært menneskeskapt.
Systemiske konspirasjoner: Konspiratørene har brede mål og ønsker å tilegne seg kontroll over en region, et land, eller å sikre seg verdensherredømme. Konspiratørene er en stor og ond organisasjon som vil infiltrere og subversere de eksisterende institusjonene i det eksisterende samfunnet. Konspirasjonsteoriene her fokuserer oftest på den påståtte skjulte agendaen til jøder, frimurere, katolikker, kommunister eller internasjonale kapitalister. Systemiske konspirasjonsteorier belager seg påSubversjonsmyter for å forklare konspiratørenes bakenforliggende årsaker. Her er den falsumetSions vises protokoller kanskje det mest kjente eksemplet, selv omEurabia-teoriene har blitt mer kjent etterAnders Behring Breiviks handlinger underTerrorangrepene i Norge 2011.
Superkospirasjoner: Sammenknyttingen av flere Hendelseskonspirasjoner og Systemiske konspirasjoner kalles ofte Superkonspirasjoner. Her settes handlingene utført av mindre konspiratører i sammenheng ved å vise til den ene store kraften som står bak i skyggene og styrer alle større hendelser i samfunnet. Med sine teorier om utenomjordiske reptilers verdensherredømme, er konspirasjonsteoretikerenDavid Icke en av de mest kjente teoretikerne med dette synet.
«Konspirasjonisme» er en betegnelse som anvendes avsosiologer og akademikere for å referere til tilhengere av konspirasjonsteorier og deres karakteristiske perspektiv på historien og verden som omgir dem. Termen ble popularisert av akademikerenFrank P. Mintz i 1980-årene.
Ifølge Mintz angir konspirasjonisme: «Troen påkonspirasjoners overordnede rolle i historiens utfoldelse»[32]:
«Konspirasjonisme oppfyller behovene til ulike politiske og sosiale grupper i Amerika og andre steder. Den identifiserer eliter, pålegger dem skylden for økonomiske og sosiale katastrofer og antar at ting vil være bedre så snart folkelig innsats kan fjerne dem fra maktposisjoner. I den rolle er ikke konspirasjonsteorier typiske for noen enkelt epoke eller ideologi».[33]
Opp gjennom historien er det utvilsomt at politiske og økonomiske lederehar vært årsak til enorme mengder død og elendighet, og de har noen ganger involvert seg i konspirasjoner mens de andre ganger har spredd konspirasjonsteorier om andre de har utpekt til målskiver.Hitler ogStalin er de mest fremtredende eksemplene blant tallrike andre.[34]I noen tilfeller har det vært påstander som har blitt avvist som konspirasjonsteorier som siden har vist seg å ha et visst grunnlag i fakta.[35][36] Men ideen om at historien er kontrollert av storslagne eller langvarige konspirasjoner er tvilsom. Historikeren Brian Cumings uttrykker det slik:
«Men dersom konspirasjoner eksisterer er det sjelden at det er de som får historien til å skje. De spiller en rolle i marginene fra tid til annen, men med de uforutsette konsekvensene av en logikk utenfor sine skaperes kontroll, og det er dette som er galt med ‘konspirasjonsteori’. Det er de store kreftene og menneskeskelige kollektivers store strukturer som får historien til å bevege seg.»[37]
Termen konspirasjonisme har også blitt anvendt av andre forfattere inkludertMichael Kelly,Chip Berlet og Matthew N. Lyons, blant andre.
Berlet og Lyons skriver, «Konspirasjonisme er en spesiell fortellende form for syndebukkskaping som utpeker demoniserte fiender som del av et enormt ondsinnet komplott mot det allmenne gode mens det gir den som utpeker syndebukken økt verdi som en helt for å ha slått alarm»[38]
Et begrep som «konspiranoia» gjenspeiler et syn hos mange om at slik oppfatninger er grunnløse, bisarre eller irrasjonelle eller at de ellers ikke er verdige til seriøs overveielse.[trenger referanse] Ordet ble kjent gjennom bokaKonspiranoia.[trenger referanse] Konspirasjons teorier fra 666 til WTC fra 2003, redigert avTerje Emberland ogArnfinn Pettersen, og har siden fått en utbredelse i media.[trenger referanse]
Hendelser som synes å unndra seg fortolkning – for eksempel fordi de faktisk er uforklarlige – kan motiver til å gå hardere inn for å finne en mening, inntil en blir funnet som er i stand til å gi den søkende den nødsagede tilfredshet. Den sosiologiske historikeren Holger Herwig fant dette da han studerte tyske forklaringer på hvorfor den2. verdenskrig hadde funnet sted:[trenger referanse] De hendelser som er viktigst er de som er vanskeligst å begripe fordi de tiltrekker seg den største oppmerksomhet fra mytemakere og sjarlataner.
Denne normale prosessen kunne la seg avspore gjennom en rekke påvirkninger. På individnivå kan presserende psykologiske behov innvirke på prosessen, og visse av våre tankeverktøy kan påføre ossepistemiskeblindsoner. På gruppe- eller det sosiologiske nivå kan historiske faktorer gjøre prosessen med å tilordne tilfredsstillende forklaringer mer eller mindre problematisk.[trenger referanse]
Statstviteren Michael Barkun beskriver tre generelle prinsipper bak konspirasjonsteorier:[5]
Ingenting skjer tilfeldig.
Ingenting er slik det synes som.
Alt henger samme.
Konspirasjonsteorier formoder en gruppe av onde og målrettede aktører som konspirerer. Ofrene er vanlige folk som holdes i uvitenhet.[5] Den nederlandske sosialpsykologen Jan-Willem van Proojin beskriver fem ingredienser i konspirasjonsteorier: mønster, målrettet handling, koalisjoner, fiendskap og konstant hemmelighold. Det som fremstår som tilfeldigheter er ifølge konspirasjonsteorier alltid tilsiktet og styrt av en hemmelig koalisajon av onde aktører.[5]
Cass Sunstein fremholder at tro på konspirasjonsteorier kan skrive seg fra mangel på relevant informasjon som kan korrigere forestillingene. Når alvorlig hendelse inntreffer er rykter og spekulasjon uunngåelige og de fleste personer er ute av stand basert på egen direkte erfaring å fastslå hvordan ting egentlig skjedde. Noen spekulasjoner fremstår som troverdig blant annet fordi det peker ut noen antatt skyldige og fordi det gir utløp for sinne over det som har skjedd. Personer kan være særlig mottakelige for en konspirasjonsteori dersom den passer med oppfatninger de allerede har. For eksempel var det for mange amerikanere svært vanskelig å forene teorien om at amerikanske myndigheter sto bak 9/11 med eksisterende oppfatninger.[39]
Ulike former for gruppepress kan føre til at ellers skeptiske personer slutter seg til en konspirasjonsteori. Det kan skje ved at personen blir bombardert med informasjon fra personer som allerede støtter teorien. Det kan skje ved at personen gir uttrykk for støtte til teorien (til tross for at vedkommende tviler på den) for å ikke stikke seg ut i gruppen. Dramatiske hendelser som 9/11 kan forsterke gruppepresset i den grad hendelsen lett kan tas til inntekt for konspirasjonsteorien. Spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier holdes ved like og spres ofte fordi de tjener til å rettferdiggjøre den følelsesmessige reaksjonen på en dramatisk hendelse.[39]
Den amerikanske statsviteren Michael Barkun kaller konspirasjonsteoretikernes særegne tenkemåte forconspirationalism. Ifølge Barkun er denne tenkemåten et fellestrekk ved den bredt sammensatte radikale høyresiden i USA, denne vokste frem særlig i 1990-årene og ble kjent blant annet gjennomOklahoma City terrorbomben.[40][41] Ifølge Barkun har internett og sosiale medier gjort det lettere for marginale ideer og meninger, herunder konspirasjonsteorier, å bli spredd til sentrale deler av offentligheten (engelsk:mainstream).[42]
Den amerikanske histoikeren Daniel Pipes kaller den paranoid politiske stilen som vokste frem på 1800-tallet forconspiracism. Ifølge Pipes begynte dette dels med frykt for hemmelige foreninger og dels med interesse for jøder, senere vokste denne forestillingsverdenen til å inkludere statsapparat særlig Storbritannia, USA og Israel. I mellomkrigstiden medvirket konspirasjonstenkning til atbolsjevikene kom til makten i Russland ognazistene i Tyskland.[43]
Konspirasjonsteori har vært et viktig aspekt vedantisemittismen i flere hundre år. Etter første verdenskrig fikk konspirasjonsteoretisk antisemittisme særlig sterk innflytelse i Tyskland.[44]
En person som tror på én konspirasjonsteori, vil ofte være en som tror på andre konspirasjonsteorier. Personer som generelt har mindre tillit til andre har også større tendens til å tro på konspirasjonsteorier. Personer som står svakt på arbeidsmarkedet har en større tendens enn andre til å tro på konspirasjonsteorier.[45][46] Personer med evne og tendens til analytisk tenkning tror i mindre grad enn andre på konspirasjonsteorier. Personer som tror på konspirasjonsteorier deltar i mindre grad i politikk, er skeptiske til vaksiner, og er mindre tilbøyelige til å legge om til en sunnere livsstil. Personer som tror på konspirasjonsteorier har tendens til mer risikabel seksuellatferd, er mindre grad tilhengere av egalitære verdier, er mer rasistiske og er tilbøyelige til å støtte eller bruke vold politisk[47] Personer som tror på en konspirasjonsteori er tilbøyelig å tro på en annen og motstridende konspirasjonsteori, for eksempel atprinsesse Diana iscenesatt sin egen og at hun ble myrdet: Dette skyldes antakelig at det ikke er troen på den konkrete konspirasjonsteorien i seg selv som er avgjørende, men em underliggende tilbøyelighet til å tro på konspirasjonsteorier generelt.[48]
I USA omfavnet omtrent halvparten av befolkningen minst en konspirasjonsteori og konspirasjonsteorier følger ofte ideologiske skillelinjer. Politisk liberale (demokrater) og konservative hadde like stort tendens til å tro på konspirasjonsteorier, mens konservative hadde mye større tendens til å tro på politiske/ideologiske konspirasjonsteorier. Personer med kort utdanning hadde større tendens til å tro på konspirasjonsteorier.[49] En kartlegging i 2004 viste at nær 50 % av innbyggerne iNew York City trodde at amerikanske myndigheter visste omterrorangrepet 11. september 2001 på forhånd, i 2006 viste en kartlegging at 36 % mente at føderale tjenestemenn enten medvirket til angrepet eller unnlot å hindre det.[39] Flere tiår etter drapet på John F. Kennedy mente 60 til 80 % av amerikanerne at han ble offer for en sammensvergelse og at myndighetene skjulte sannheten.[19]:5
Psykologer tror at søket etter meningsgivende særtrekk er et viktig element i konspirasjonisme og i utviklingen av konspirasjonsteorier. Den driften alene kan være sterk nok til å lede til den første formuleringen av selve ideen. Når tanken først er tenkt vilbekreftelsestendensen og unngåelse avkognitiv dissonans kunne forsterke troen. I en sammenheng hvor en konspirasjonsteori har blitt populær blant en sosial gruppe kangruppeforsterkning spille en tilsvarende stor rolle.[trenger referanse]
Forskning publisert i 2022 (basert på undersøkelse blant 100.000 personer i 26 land) tyder på at personer som føler de ikke får den politiske makten de mener de fortjener er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier, dette kan ha med tap av kontroll å gjøre. Grupper som taper politiske valg har større tendens til å tro på konspirasjonsteorier. En konspirasjonsteori skyver ansvar over på andre enn en selv noe som kan lette ubehaget ved å miste kontroll og innflytelse. Konspirasjonsteorier er ifølge studien mest utbredt på de politiske ytterfløyene. I Sentral-Europa og Vest-Europa er konspirasjonsteorier mest utbredt på høyresiden, mens i Sør-Europa er det vanligere på venstresiden. Konspirasjonsteorier er vanligere blant personer med lite utdanning noe som kan ha sammenheng med at konspirasjonsteorier tilbyr enkle forklaringer.[50][51] Joseph E. Uscinski og Joseph M. Parent argumenterer for at konspirasjonsteorier kan være reaksjon på opplevelse av tap, trussel eller utestengelse (conspiracy theories are for losers).[52]
Evolusjonspsykologi kan også spille en betydningsfull rolle. Paranoide tendenser er forbundet med et dyrs evne til å gjenkjenne farer. Høyerestående dyr prøver å konstruere tankemodeller for såvel rivaler som rovdyr for å bli i stand til å lese deres skjulte hensikter og forutse dere fremtidige adferd. En slik evne er ekstremt verdifull til å registrere og unngå farer i et dyresamfunn. Dersom denne fareoppfattelsesevnen skulle begynne å gi falske utslag, eller utløses av ufarlige hendelser, eller på andre måter bli patologisk, blir resultatet paranoide vrangforestillinger. En konspirasjonsteoretiker ser farer over alt, og kan ganske enkelt være offer for en feil oppstått i en verdifull og evolusjonsmessig gammel naturlig evne.[trenger referanse]
Det er mulig at enkelte grunnleggende menneskeligeepistemiske tilbøyeligheter blir projisert på det materialet som granskes. Ifølge en undersøkelse anvender mennesker en «tommelfingerregel» der vi forventer at en betydelig hendelse skal ha en betydelig årsak.[53] Undersøkelsen bød subjektene fire versjoner av hendelser, der en utenlandsk president (a) var blitt drept i et vellykket attentat, (b) hadde blitt skadet men hadde overlevd, (c) hadde overlevd med skader men døde av hjerteinfarkt på et senere tidspunkt, og (d) var uskadd. Subjekter var betydelig mer tilbøyelige til å anta at en konspirasjon forelå i de «største hendelsene» – der hvor presidenten døde – enn i de andre tilfellene, til tross for at all annen informasjon som ble gitt dem var den samme.
En annen epistemisk «tommelfingerregel» som kan feilanvendes på et mysterium som handler om andre mennesker ercui bono? (hvem tjener på det.) Denne nysgjerrigheten etter skjulte motiver hos andre mennesker kan enten være en evolusjonær tilegnelse eller et kultivert særtrekk for den menneskelige bevissthet, men uansett hvilket synes dette å være en universell egenskap. Dersom den søkende mangler tilgang til sakens relevante fakta, eller dersom det er strukturelle interesser involvert istedenfor personlige motiver, vil denne måten å søke svar på fort gi falske konspiratoriske forklaringer på en upersonlig hendelse. Det direkte korollaret til denne epistemiske tilbøyeligheten blant før-vitenskapelige kulturer er tendensen til å forestille seg verden ianimistiske termer. Livløse objekter eller substanser av viktighet for mennesker erfetisjer som antas å inneha godartede eller ondartede ånder.[trenger referanse]
Clarke skriver at konspirasjonsteorier i stor grad baserer påfundamental attribusjonsfeil ved at hendelser eller fenomener tilskrives de antatte konspirasjonsmakernes intensjoner og planer. Dersom noen for eksempel aksepterer teorien om atElvis Presley iscenesatte sin egen død så var Elvis' begravelse bare en konsekvens av hans plan (begravelsen var nødvendig for å gjøre iscenesettelsen komplett) og ikke en konsekvens av at han døde. Ifølge Clarke vil det å forkaste en konspirasjonsteori til fordel for alternativet innebære å forkaste en forklaring knyttet til personenes motiver og egenskaper til fordel for en forklaring knyttet til situasjonsfaktorer og omstendigheter. Konspirasjonsteorier appellerer fordi de tilbyr et samlet helhetlig forklaring på mange forskjellige hendelser, mens forklaring med fokus på situasjoner og omstendigheter fremstår som fragmenterte og lite enhetlige. Den fundamentale attribusjonsfeilen er en utbredt feilkilde eller slagside i menneskelig kognisjon og innebærer en tendens til å forklar hendelser med utgangspunkt i personens egenskaper og undervurderer situasjonen eller omstendigheten personen står i.[12]
Hos relativt sjeldne individer kan en tvangspreget trang til å tro, bevise eller gjenfortelle en konspirasjonsteori indikere en eller flere av en rekke vel forståtte psykologiske tilstander, samt andre hypotetiske:paranoia,benekting,schizofreni, ond verdensyndrom.[54] Personer mednarsissistisk ellerparanoid personlighetsavvik vil lettere slutte seg til konspirasjonsteorier, men konspirasjonsteorier er for utbredt til at personlighetsavvik eller psykiatri i særlig grad kan forklare.[39]
Christopher Hitchens lar konspirasjonsteoriene representere «demokratiets eksos», eller det uunngåelige resultatet av å la store mengder informasjon sirkulere blant en stor mengde mennesker. Andre sosiale kommentatorer og sosiologer framholder at konspirasjonsteorier blir laget i henhold til variabler som kan endres innenfor et demokratisk (eller annen type) samfunn.
Konspiratoriske årsaker kan være følelsesmessig tilfredsstillende når de stiller hendelser i en moralsk sammenheng som er enkel å begripe. Den som bekjenner seg til teorien er i stand til å tildele moralsk ansvar for en emosjonelt vanskelig hendelse eller situasjon til en klart fattet gruppe av individer. Og det viktigste er at den gruppeninkluderer ikke den troende. Den troende kan så føle seg unnskyldt for ethvert moralsk eller politisk ansvar for å bøte på en hvilken som helst institusjonell eller samfunnsmessig mangel som kunne være den reelle kilden til dissonansen.
Gudmund Hernes skriver at en kilde til konspirasjonsteori er en underliggende ide om at det alltid er samme gruppe som står bak alt som er galt i verden. Historisk har blant annetVatikanet søttet av jesuittene vært utpekt, senere blebolsjevikene en populær figur i konspirasjonsteorier.[55]
Der ansvarsfull adferd forhindres av sosiale forhold, eller ganske enkelt befinner seg utenfor et individs rekkevidde, kan konspirasjonsteorien frambringe den emosjonelle avspenning eller avslutning slike følelsemessigeutfordringer (etterErving Goffman) behøver. I likhet medmoralpanikk forekommer konspirasjonsteorier oftere innenfor samfunn som oppleversosial isolasjon eller politisk maktesløshet.
Mark Fenster fremholder at «bare fordi altomfavnende konspirasjonsteorier er gale betyr ikke det at de ikke har et frø av sannhet i seg. Særlig fokuserer de ideologisk på strukturelle ulikheter, og utgjør et tilsvar til et samfunn i forvitring og til konsentrasjonen av eierskapet over produksjonsmidlene, som til sammen etterlater det politiske subjektet uten evnen til å bli gjenkjent eller til å kunne gjøre seg gjeldende på den offentlige arena» (1999: 67).
Den moderne varianten avanti-semittisme blir iBritannica 1911 beskrevet som en konspirasjonsteori som tjener selvforståelsen til det europeiskearistokratiet, hvis sosiale maktposisjon svant hen i detborgerskapets stilling vokste.[56]
Personer med populistisk orientering stoler mindre på vitenskapelige og politiske institusjoner og er samtidig mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier omkoronapandemien (ifølge undersøkelse gjort i Østerrike i 2020).[57] Undersøkelser i USA viser at tilhengere avDonald Trump er mer skeptiske til vaksiner enn andre deler av befolkningen i landet og at dette skyldes Trump-tilhengernes tendens til å tro på konspirasjonsteorier.[58]
Personer med en bestemt oppfatning har en tendens til å innta en mer ekstremt oppfatning når de utveksler synspunkter med meningsfeller, det som kallespolarisering.[39]
Noen konspirasjonsteorier blir laget og spredt av foretaksomme personer som ser seg tjent med at folk tror på teorien. Et eksempel erThierry Meyssan som skrev den bestselgende boken9/11: The Big Lie der det hevdes at eksplosjonen i Pentagon var en rakettangrep som innledet en statskupp veddet militær-industrielle kompleks. Noen konspirasjonsteoretiske forretningsfolk tror selv oppriktig på teorien, andre er motivert av penger, makt eller konspirasjonsteorier som ledd i å nå sosiale/politiske mål.[39]
Sent i det 20. århundre opplevde vestens samfunn i stigende grad en prosess der befolkningen som et hele mistet interesse, affeksjon og forventninger til de tradisjonelle politiske institusjonene. Dalende valgdeltakelse og nedgang i andre nøkkelindikatorer for sosialt engasjement ble bemerket av flere observatører. For et eksempel i særklasse, seRobert D. Putnams bowling alene-tese. De som mest ble påvirket av denne perioden, den såkalte «generasjon X», blir kjennetegnet ved sinkynisme rettet mot tradisjonelle institusjoner og autoriteter, og utgjør et skoleeksempel på sammenhengen for den politiske maktesløsheten som beskrives over.
I den sammenheng vil et gjennomsnittsindivid være tilbøyelig til å være mer isolert fra de typer av nettverk av likesinnede som gir tilgang til vidtfavnende informasjonskilder, og kan instinktivt komme til å mistro enhver uttalelse eller påstand som kommer fra bestemte mennesker, media eller andre autoritetsbærende institusjoner. For enkelte individer kan konsekvensen bli en tendens til å tilordne ansvar for alt dårlig som skjer til den mistrodde autoriteten. For eksempel tilregner en del mennesker angrepene den11. september 2001 til en sammensvergelse som involverer den amerikanske regjeringen (eller mislikte politikere) istedenforislamsk terrorisme knyttet tilAl-Qaeda (seAlternative teorier om 11. september.)
Mediekommentatorer bemerker med jevne mellomrom en tendens i nyhetsmedier og i videre kultur til å se hendelser gjennom prismet som utgjøres av enkeltindivider framfor gjennom mer sammensatte strukturelle eller institusjonelle forklaringer.[59] Dersom denne observasjonen viser seg å være dekkende kan det forventes at det publikum som både krever og konsumerer denne vektleggingen selv er mer mottakelig for personlige,dramatiske beretninger om sosiale fenomener.
En annen, kanskje beslektet,medietrope er bestrebelsene for å tildele individuelt ansvar for negative hendelser. Media har en tendens til å starte søket etter gjerningspersoner dersom en hendelse skjer som er av så stor viktighet at den holder seg i nyhetsbildet i flere dager. Det har blitt sagt om denne trenden at forestillingen om en hendelig ulykke ikke lenger tillates i en nyhetsmelding.[60] På samme vis, dersom dette er en dekkende situasjonsbeskrivelse kan den gjenspeile en virkelig endring i måten medieforbrukeren oppfatter negative hendelser.
Et særlig politisk individ eller en gruppe kan reagere skeptisk eller kynisk på en hendelse eller prosess som ikke passer inn i vedkommendes eksisterende verdensbilde. Ennynazistisk eller en anti-israelsk organisasjon slik somHizbollah kan spre utsagn om jødisk innblanding i11. september for å innlemme den hendelsen i sin egen politiske virkelighetsfortelling på en måte som samsvarer med dens egne målsettinger.
En psykologisk studie fra Storbritannia viste at den som eksponeres for konspirasjonsteorier har en tendens til å ikke involvere seg i politisk arbeid generelt og spesielt en tendens til å ikke medvirke til å redusere utslipp som bidrar tilklimaforandring. Dette hang sammen med blant annet følelse av maktesløshet, usikkerhet og desillusjonering.[61]
Ser man bort fra kontroverser som handler om riktigheten av bestemte konspirasjonspåstander og de ulike akademiske oppfatningene (over), så er selve kategorien konspirasjonsteorieri seg selv gjenstand for en del uenigheter.
Enkelte talspersoner for konspirasjonspåstander og deres tilhengere fremholder at begrepet i sin helhet mangler legitimitet og bør betraktes som like politisk manipulerende som den sovjetiske praksisen med å behandle politiske dissidenter som klinisk sinnssyke. Professor i teologi og religionsfilosofi David Ray Griffin har skrevet[62]: «Vi kan si at vi godtar alle konspirasjonsteorier som vi mener er sanne, mens vi avviser alle de vi mener er usanne.» Begrepetkonspirasjonsteori er i seg selv gjenstand for en slags konspirasjonsteori som hevder at de som benytter seg av begrepet manipulerer sine tilhørere til å se bort fra emnet som diskuteres, enten i et overlagt forsøk på å skjule sannheten, eller som «nyttige idioter» for mer beregnende konspiratører.
Når konspirasjonsteorier tilbys som offisielle påstander (det vil si har sine utspring i statshierarkiet, slik som et etterretningsbyrå), blir de vanligvis ikke sett på som konspirasjonsteorier. Et eksempel fra USA er enkelte aktiviteter hoskongressens komité for uamerikanske aktiviteter som var i virksomhet mellom 1938 og 1975, og som kan anses å ha vært et offisielt forsøk på å framføre en konspirasjonsteori, selv om dens påstander sjelden omtales i slike vendinger.
Det kanskje mest ømtålige aspektet ved konspirasjonsteorier er problemet med å avgjøre en gitt teoris sannferdighet til såvel tilhengeres som motstanderes tilfredshet. De enkelte beskyldninger om sammensvergelse varierer betydelig i troverdighet, men en del gjennomgående standarder for evalueringen av deres sannsynlige sannhetsgehalt kan gjøres gjeldende i hvert tilfelle:[trenger referanse]
Occams barberblad – er den alternative historien mer eller mindre sannsynlig enn den etablerte versjonen av fortellingen? Tommelfingerregler her inkluderer multiplikasjon av entiteter-prøven.
Psykologi – Tilfredsstiller konspirasjonsteorien et identifiserbart psykologisk behov hos sine tilhengere?
Falsifiserbarhet – er de «beviser» som gis for argumentet godt oppbygd, det vil si benytter de solid metodologi?
Whistleblowere – hvor mange mennesker – og av hvilke slag – må være lojale konspiratører?
Ved enkelte tilfeller viser bestemte beskyldninger om sammensvergelser seg å være reelle, slik som i den franske regjerings forsøk på å tildekke sannheten etterÉmile Zolas beskyldninger iDreyfussaken, eller i bestrebelsene til tsarens hemmelige politi for å oppvigle til anti-semittisme ved å presentereSions vises protokoller som en autentisk tekst.[63] Der slik suksess skyldes solid etterforskningsmetodologi er det på det rene at den ikke ville ha mange av de karakteristiske kjennetegn på konspirasjonsteori, og dermed heller ikke blant befolkningen anses å være en «konspirasjonsteori». I tilfellet fra 1971 der avsløringene avFBIsCOINTELPRO-program der kontraspionasjeressurser ble satt inn mot innenlandske politiske aktivister, er det uklart i hvilken utstrekning en «konspirasjonsteori» som involverte føderale agenter enten ble foreslått eller avvist forut for den faktiske avsløringen av programmet.
Enkelte hevder at realiteten i slike sammensvergelser burde tjene til advarsel mot lettvint avvisning av konspirasjonsteori. Mange forfattere som skriver om konspirasjonsteorier, slik somRobert Anton Wilson ogDisinfo, og forlag som gir ut slike bøker benytter seg av dokumenterte konspirasjoner til å bevise hva et hemmelig komplott kan avstedkomme. Og idet de gjør det forsøker de å imøtegå antakelsen om at konspirasjoner ikke eksisterer, eller at enhver «konspirasjonsteori» nødvendigvis er uriktig. En rekke virkelige eller mulig virkelige konspirasjoner refereres når denneindisiekjeden bygges opp:mafiaen, sammensvergelsen mot Franklin D. Roosevelt,MKULTRA,COINTELPRO, ulike CIA-innblandinger istatskupp mot demokratiske valgte ledere (Salvador Allende,Muhammed Mossadegh),Operasjon Northwoods, Tuskegee-undersøkelsen av ubehandlet syfilis,General Motors' trikke-konspirasjon (der trikkelinjer ble kjøpt opp over hele USA for så å bli lagt ned og erstattet av busser/biltrafikk) og debatten om forhåndskjennskap til angrepet på Pearl Harbor, blant flere.
Karl Popper har hevdet atvitenskap er nedfelt som en mengdefalsifiserbarehypoteser.Metafysiske eller uvitenskapelige teorier og påstander er de som ikke er åpne for falsifisering. Kritikere av konspirasjonsteorier fremholder av og til at mange av dem ikke er falsifiserbare og derfor ikke kan regnes som vitenskapelige. Denne beskyldningen er ofte korrekt, og er en nødvendig konsekvens av den logiske strukturen ved visse typer av konspirasjonsteorier. Disse ter seg som grenseløseeksistensielle påstander som hevdereksistens av en handling eller objekt uten å angitid eller sted der dette kan observeres. Manglende suksess med å observere fenomenet kan da alltid anføres til at man har sett på galt sted eller på galt tidspunkt – altså, man har blitt lurt av konspirasjonen. Dette gjør det umulig å påvise at konspirasjonen ikke eksisterer.
I sitt to binds sterke arbeidThe Open Society & Its Enemies, 1938–1943 benyttet Popper begrepet «konspirasjonsteori» for å kritisere ideologiene som gir energi tilfascisme,nazisme såvel somkommunisme. Popper hevdet at totalitære styreformer var basert på «konspirasjonsteorier» som trakk veksler på fantasiforestillinger drevet fram av paranoide tenkte scenarier med utgangspunkt itribalisme, rasisme ellerklassisme. Popper argumenterte ikke mot forekomsten av dagligdagse sammensvergelser (slik mye av den senere litteratur feilaktig har fremholdt). Popper bruker til og med begrepet «konspirasjon» til å beskrive normal politisk aktivitet iantikkens Hellas påPlatons tid (Platon var hans fremste skyteskive iThe Open Society & Its Enemies).
Falsifiserbarhet har i vide akademiske kretser møtt motbør for ikke å ta inn over seg hvordan prosessen gjennom hvilken vitenskapelige oppdagelser skjer fungerer. I særlig grad har kritikken kommet fra de betydeligeparadigme-teoretikerne og Poppers tidligere studenterThomas Kuhn,Paul Feyerabend ogImre Lakatos. Ierkjennelsesteoretiske kretser blir falsifiserbarhet nå ikke sett på som et holdbart kriterium for å kunne gi noe vitenskapelig status, men det er fortsatt et populært begrep.
Konspirasjoner er et kjært tema innenfor en rekke sjangre innen underholdning. Særlig blantthrillere ogscience fiction, først og fremst på grunn av det dramatiske potensialet: omskape sammensatte eller meningsløse historiske hendelser til enklemoralistiske stykker hvor slemme mennesker forårsaker onde begivenheter, og der gode mennesker møtes av den relativt enkle oppgaven å skulle identifisere og bekjempe dem. Sammenliknet med nyansene og kompleksiteten i mer dyptgående sosiologiske eller historiske beretninger om begivenheter, danner konspirasjonsteori grunnlag for en ukomplisert og intuitiv fortelling. Det er derfor kanskje ingen tilfeldighet at det engelske ordet for handlingen i et stykke,plot, betegner såvel handlingen som konspiratørenes «komplott».
FilmenConspiracy Theory fra 1997 er en thriller om en taxisjåfør (spilt avMel Gibson) som publiserer et nyhetsbrev hvor han drøfter det han mener er konspirasjoner hvor den føderale regjeringen er medvirkende.
The X-Files var en populær TV-serie i 1990-årene som fulgte de to uredde FBI-etterforskerne Mulder og Scully. Mange av episodene handlet om konspirasjoner av mange ulike varianter, det mest betydningsfulle et komplott som omhandlet invasjon fra verdensrommet hvor representanter fra den amerikanske regjeringen anført av et uutgrunnelig individ bare kjent som sigarettmannen. Seriens berømte slagord, «The Truth Is Out There», kan tolkes som en referanse til sjangerens generelle leting etter meninger slik detdrøftes over.
I tegnefilmserienKing of the Hill representerer skikkelsen Dale Gribble stereotypen på en oppslukt amerikansk tilhenger av konspirasjonsteorier. Dale tror på nær sagt alle tenkelige konspirasjonsteorier, fra utenomjordiske til den avskyelige snømann til attentatet mot John F. Kennedy til forfalskedemånelandinger. Hans adferd, språk og gestikuleringer utgjør alle kjenteklisjéer på hvordan mange mennesker anser tilhengerne av konspirasjonsteorier for å være, nemlig asosiale, litt trege, aggressive og egoistiske.
En nydannet romansjanger er konspirasjonsromanen. Et eksempel erThomas Pynchons samlede produksjon.
^abUscinski, Joseph E. og Joseph M. Parent (2014).American Conspiracy Theories. Oxford: Oxford University Press.
^abSandvik, Ragnhild Laukholm (10. november 2019).«Gjør podkast-suksess med konspirasjonsteorier».NRK. Besøkt 10. november 2019. «Sjøl assosierer jeg ordet med tankegodset som ble referert til i Anders Behring Breiviks manifest, Eurabia-teorien om at muslimene tar over Europa etter avtale med regjeringene. Terrorsiktede Philip Manshaus har i avhør forklart at han mener det pågår et folkemord mot den hvite rase.»
^Dyrendal, Asbjørn; NTNU (18. mai 2006).«Kronikk: Sammensvergelser på bestselgerlistene».forskning.no (på norsk). Besøkt 5. november 2019. «Den pensjonerte journalisten Per-Aslak Ertresvåg har oppdaget amerikansk konspirasjonstenkning og svelger teoriene med søkke og snøre. Resultatet selges i tusentall, skriver religionsviteren Asbjørn Dyrendal i denne kronikken om boka "Makten bak makten".»
^Berlet, C. (2012). Collectivists, communists, labor bosses, and treason: The tea parties as right-wing populist counter-subversion panic.Critical Sociology, 38(4), 565-587.
^Richards, B. (2014). What drove Anders Breivik?Contexts, 13(4), 42-47.
^Lee, B. J. (2017). ‘It’s not paranoia when they are really out to get you’: the role of conspiracy theories in the context of heightened security.Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression, 9(1), 4-20.
^««Lå det en sammensvergelse bak valget av Gardermoen?»».www.rb.no (på norsk). 29. august 2014. Besøkt 5. november 2019. «Konspirasjonsteorier kan være svært underholdende lesestoff, men påstandene om en sammensvergelse fra lyssky Gardermoen-krefter er ikke av ny dato. Dette er slett ikke den første boka i rekka om Wiborgs skjebne. I 2000 kom journalist Ebbe Ording med «Historien om Gardermoen – et nasjonalt bedrageri», og også Ording mer enn antyder at Wiborg ble tatt av dage for å hindre en storpolitisk skandale.»
^Barkun, Michael (2003).A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. Berkeley: University of California Press, Ltd.
^Frank P. Mintz (1985).The Liberty Lobby and the American Right: Race, Conspiracy, and Culture. Westport, CT: Greenwood. s. 4.ISBN0-313-24393-X.
^Frank P. Mintz (1985).The Liberty Lobby and the American Right: Race, Conspiracy, and Culture. Westport, CT: Greenwood. s. 199.ISBN0-313-24393-X.
^Hannah Arendt (1951).The Origins of Totalitarianism. New York: Harcourt Brace Jovanovich. [utg. 1973]
^Mark Fenster (1999).Conspiracy Theories: Secrecy and Power in American Culture. Minneapolis: University of Minnesota Press.
^Jodi Dean (1998).Aliens in America: Conspiracy Cultures from Outerspace to Cyberspace. Ithaca, NY: Cornell University Press.
^Bruce Cumings (1990).The Origins of the Korean War. 2, The Roaring of the Cataract, 1947-1950. Princeton, NJ: Princeton University Press.
^Chip Berlet og Matthew N. Lyons (2000).Right-Wing Populism in America: Too Close for Comfort. New York: Guilford Press. s. s. 9.
^abcdefSunstein, Cass R.; Vermeule, Adrian (2009).«Conspiracy Theories: Causes and Cures».Journal of Political Philosophy. 2 (på engelsk). 17: 202–227.ISSN1467-9760.doi:10.1111/j.1467-9760.2008.00325.x. Besøkt 5. november 2019. «“THE truth is out there”: conspiracy theories are all around us. In August 2004, a poll by Zogby International showed that 49 percent of New York City residents, with a margin of error of 3.5 percent, believed that officials of the U.S. government “knew in advance that attacks were planned on or around September 11, 2001, and that they consciously failed to act.” In a Scripps‐Howard Poll in 2006, some 36 percent of respondents assented to the claim that “federal officials either participated in the attacks on the World Trade Center or took no action to stop them.” Sixteen percent said that it was either very likely or somewhat likely that “the collapse of the twin towers in New York was aided by explosives secretly planted in the two buildings.”»
^Ingrid Spilde:«Hvem tror på konspirasjonsteorier?»Arkivert 2014-02-20, hosWayback Machine.,forskning.no, 24. april 2012: «Mennesker som er tilhengere av én konspirasjonsteori har en større tendens til å også tro på andre teorier, selv om det ikke er noen logisk eller tematisk sammenheng mellom dem.»
^Goertzel, T. (1994). Belief in conspiracy theories.Political Psychology, 15(4):731-742.
^Swami, Viren; Voracek, Martin; Stieger, Stefan; Tran, Ulrich S.; Furnham, Adrian (1. desember 2014).«Analytic thinking reduces belief in conspiracy theories».Cognition. 3. 133: 572–585.ISSN0010-0277.doi:10.1016/j.cognition.2014.08.006. Besøkt 5. november 2019. «Belief in conspiracy theories has been associated with a range of negative health, civic, and social outcomes, requiring reliable methods of reducing such belief. Thinking dispositions have been highlighted as one possible factor associated with belief in conspiracy theories, but actual relationships have only been infrequently studied. In Study 1, we examined associations between belief in conspiracy theories and a range of measures of thinking dispositions in a British sample (N = 990). Results indicated that a stronger belief in conspiracy theories was significantly associated with lower analytic thinking and open-mindedness and greater intuitive thinking. In Studies 2–4, we examined the causational role played by analytic thinking in relation to conspiracist ideation. In Study 2 (N = 112), we showed that a verbal fluency task that elicited analytic thinking reduced belief in conspiracy theories. In Study 3 (N = 189), we found that an alternative method of eliciting analytic thinking, which related to cognitive disfluency, was effective at reducing conspiracist ideation in a student sample. In Study 4, we replicated the results of Study 3 among a general population sample (N = 140) in relation to generic conspiracist ideation and belief in conspiracy theories about the July 7, 2005, bombings in London. Our results highlight the potential utility of supporting attempts to promote analytic thinking as a means of countering the widespread acceptance of conspiracy theories.»
^Wood, Michael J.; Douglas, Karen M.; Sutton, Robbie M. (25. januar 2012).«Dead and Alive».Social Psychological and Personality Science. 6 (på engelsk). 3: 767–773.ISSN1948-5506.doi:10.1177/1948550611434786. Besøkt 5. november 2019. «Conspiracy theories can form a monological belief system: A self-sustaining worldview comprised of a network of mutually supportive beliefs. The present research shows that even mutually incompatible conspiracy theories are positively correlated in endorsement. In Study 1 (n = 137), the more participants believed that Princess Diana faked her own death, the more they believed that she was murdered. In Study 2 (n = 102), the more participants believed that Osama Bin Laden was already dead when U.S. special forces raided his compound in Pakistan, the more they believed he is still alive. Hierarchical regression models showed that mutually incompatible conspiracy theories are positively associated because both are associated with the view that the authorities are engaged in a cover-up (Study 2). The monological nature of conspiracy belief appears to be driven not by conspiracy theories directly supporting one another but by broader beliefs supporting conspiracy theories in general.»
^Oliver, J. Eric; Wood, Thomas J. (2014).«Conspiracy Theories and the Paranoid Style(s) of Mass Opinion».American Journal of Political Science. 4 (på engelsk). 58: 952–966.ISSN1540-5907.doi:10.1111/ajps.12084. Besøkt 5. november 2019. «Although conspiracy theories have long been a staple of American political culture, no research has systematically examined the nature of their support in the mass public. Using four nationally representative surveys, sampled between 2006 and 2011, we find that half of the American public consistently endorses at least one conspiracy theory and that many popular conspiracy theories are differentiated along ideological and anomic dimensions. In contrast with many theoretical speculations, we do not find conspiracism to be a product of greater authoritarianism, ignorance, or political conservatism. Rather, the likelihood of supporting conspiracy theories is strongly predicted by a willingness to believe in other unseen, intentional forces and an attraction to Manichean narratives. These findings both demonstrate the widespread allure of conspiracy theories as political explanations and offer new perspectives on the forces that shape mass opinion and American political culture. … Self‐described liberals score over one point lower, on average, on the ideological conspiracy scale than self‐described conservatives.»
^Imhoff, Roland; Zimmer, Felix; Klein, Olivier; António, João H. C.; Babinska, Maria; Bangerter, Adrian; Bilewicz, Michal; Blanuša, Nebojša; Bovan, Kosta (17. januar 2022).«Conspiracy mentality and political orientation across 26 countries».Nature Human Behaviour (på engelsk): 1–12.ISSN2397-3374.doi:10.1038/s41562-021-01258-7. Besøkt 30. januar 2022. «We conclude that conspiracy mentality is associated with extreme left- and especially extreme right-wing beliefs, and that this non-linear relation may be strengthened by, but is not reducible to, deprivation of political control.»
^Eberl, Jakob-Moritz; Huber, Robert A.; Greussing, Esther (31. mai 2021).«From populism to the “plandemic”: why populists believe in COVID-19 conspiracies».Journal of Elections, Public Opinion and Parties. sup1. 31: 272–284.ISSN1745-7289.doi:10.1080/17457289.2021.1924730. Besøkt 17. desember 2021. «[T]he complex nature of the COVID-19 pandemic makes it an ideal playground for populists’ opposition to scientific and political elites. […] We demonstrate a negative correlation of populist attitudes with both trust in political and scientific institutions, which, in return, negatively relate to COVID-19 conspiracy beliefs. This results in an overall positive relationship of populist attitudes and conspiracy beliefs that is independent of political ideology.»
Hofstadter, Richard. 1965.The Paranoid Style in American Politics and Other Essays. New York: Alfred A. Knopf.ISBN 0-674-65461-7
Johnson, George. 1983.Architects of Fear: Conspiracy Theories and Paranoia in American Politics. Los Angeles: Jeremy P. Tarcher, Inc.ISBN 0-87477-275-3
Arnfinn Pettersen og Terje Emberland (red.) (2003).Konspiranoia : konspirasjonsteorier fra 666 til WTC. Humanist forl.ISBN82-90425-69-4.
Aaronovitch, David (2009):«Voodoo Histories»: The role of the conspiracy theory in shaping modern history, London, Jonathan Cape.ISBN 9780224074704
Wilson, Robert Anton (2002):TSOG: The Thing That Ate the Constitution, Tempe, AZ: New Falcon Publications.ISBN 1-56184-169-2
York, Byron (2005):The Vast Left Wing Conspiracy: The Untold Story of How Democratic Operatives, Eccentric Billionaires, Liberal Activists, and Assorted Celebrities Tried to Bring Down a President – and Why They'll Try Even Harder Next Time, New York, Crown Forum.ISBN 1-4000-8238-2
