Enkonsonant (også kaltmedlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempelt ogv er konsonanter, mensa ogo ikke er det.
Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kallesvokaler.
Fonologisk sett, er derimot hovedregelen at en konsonant ikke er stavingsbærende. På det grunnlaget kan en si atn på norsk som regel er en konsonant. Den norskej-en uttales i mange varianter av norsk akkurat som en korti, som er envokal. Men likevel regnes den for en konsonant (eller i noen tilfeller for en halvvokal), siden den ikke er stavingsbærende.
Ubykhisk, som døde ut i 1992, hadde 2 eller 3 vokaler og 84 konsonanter.[1]
- ^Georges Dumézil and Tevfik Esenç, 1975,Le verbe oubykh: études descriptives et comparatives. Adrien Maisonneuve: Paris.
