Kongressen i Aachen, også kaltKongressen i Aix-la-Chapelle, var en internasjonal konferanse som fant sted i byenAachen (fransk:Aix-la-Chapelle) fra 29. september til 21. november 1818. Hovedhensikten med møtet var å ordne tilbaketrekningen fraFrankrike etter seieren iNapoleonskrigene i 1815, men også andre spørsmål ble berørt.
Kongressen i Aachen var en fyrstekongress for monarkene i stormaktene iDen hellige allianse,Preussen,Russland ogØsterrike, samtStorbritannia. KeiserneAleksander I av Russland ogFrans I av Østerrike, samt kongFrederik Vilhelm III av Preussen, deltok personlig. Storbritannia var representert vedRobert Stewart, viscount Castlereagh ogArthur Wellesley, hertug av Wellington. Russland var videre representert ved grevKarl Robert von Nesselrode og grevIoannis Kapodistrias, Østerrike av fyrstKlemens von Metternich og Preussen av fyrstKarl August von Hardenberg og grevChristian Bernstorff. Frankrike sendte hertugArmand Emmanuel du Plessis de Richelieu til forhandlingene.
Det ble besluttet å avslutte besettelsen av Frankrike tidligere enn først planlagt. Det ble også avtalt lettelser i krigsskadeerstatningen landet skulle betale. Frankrike ble på nytt anerkjent som stormakt.[1] Kongressdeltagerne forpliktet seg til å bevare grensene fra 1815, forsvare de bestående samfunnsforhold og bekjempe revolusjonære bevegelser.
Andre forhold som Wienerkongressen ikke hadde kommet fram til enighet om, somslaveri ogdiplomatiets rangklasser,[2] ble også behandlet. Videre ble det bestemt at traktater skulle undertegnes i alfabetisk rekkefølge etter landenes navn skrevet påfransk.[3]
 | (en)Congress of Aix-la-Chapelle (1818) – originaltekster fra den engelskspråkligeWikikilden |