 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
.jpg)
Kongeflagg er en betegnelse på detflagg som føres av regjerendemonark. Flagg for øvrige medlemmer av kongelige familier kommer i noen tilfeller også inn under betegnelsen. Tilsvarende fører statsoverhoder i republikkerpresidentflagg.
Kongeflagg skiller seg som regel fra vedkommende landsnasjonalflagg. I noen monarkier er kongeflagget etvåpenbanner med kongensvåpen i flaggversjon, slik tilfellet er iNorge eller iStorbritannia. I andre land, som iSverige ogDanmark, dannes kongeflagget ved å innføre landets store riksvåpen i enspuns iorlogsflagget.
Utdypende artikkel:Det norske kongeflagget
.svg)
Norges kongeflagg fra1844 til1905 var også utformet etter dette mønsteret. I orlogsflagget medunionsmerke og splitt og tunge var kongens personlige våpen satt inn midt i korset. Kongevåpenet var identisk medunionsvåpenet, en sammenstilling i ett skjold avSveriges og Norges våpen med kongefamiliens våpen i ethjerteskjold. Over skjoldet sto to kroner for å markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en våpenkappe med kongekrone over. Unionskongene etter1844 brukte det norske kongeflagget under opphold i Norge, og et svensk kongeflagg av samme modell i Sverige.
At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven avSalmonsens konversationsleksikon. Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.
Det siste unionskongeflagget vaiet overSlottet iKristiania og ble høsten1905 etter ønske fra kongOscar II, sendt tilStockholm, hvor det oppbevares iBernadotte-samlingen. Dette kan kanskje kalles for et ledd i «booppgjøret etterunionsoppløsningen».
Etter denne unionsoppløsningen brøt Norge med flaggtradisjonen fra unionstiden. Norge innførte et helt nytt kongeflagg i form av et våpenbanner, medriksvåpenets og kongevåpenetsløve igul farge pårød flaggduk. Det nye kongeflagget ble innført ved regjeringsbeslutning15. november1905. Dermed kunne marinefartøyetHeimdal føre dette kongeflagget da kongHaakon VII ankom til Kristiania25. november. Løven i kongeflagget fikk sin nåværende utforming i desember 1905, etter tegning av malerenEilif Peterssen. Kongehuset har fastholdt våpen og flagg med 1905-løven, også etter at staten i1937 forandret utformingen av riksvåpenet. Ved Kongelig resolusjon av 26. desember 1924 fikkkronprinsen et flagg med samme innhold som kongeflagget, men med splitt.
.svg)
_Flag.svg)
.svg)
