Kongebøkene (hebraisk:מלכים –Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvisFørste Kongebok ogAndre Kongebok, men var opprinnelig en bok iDen hebraiske Bibelen (jødiskeTanakh) og den kristneBibelensgamle testamente. Oppdelingen oppsto ved oversettelsen av den hebraiske teksten tilgresk iSeptuaginta. Der ble denne boken og den hebraiskeSamuelsbøkene sammen organisert som fire kongebøker, noe som ble videreført i denlatinskeVulgata som første til fjerde kongebøker. Fra den engelskeKing James version ble Vulgatas første og andre kongebok kjent som Første og Andre Samuelsbok, mens Vulgatas tredje og fjerde kongebok ble Første og Andre kongebok.
Bøkene konkluderer dendeuteronomistiske historie, en historie om Israel som også innbefatterJosvas bok,Dommernes bok og de to Samuelsbøkene, som bibelforskere mener ble skrevet å komme med en teologisk forklaring atkongedømmet Judea avBabylonia i 586 f.Kr. og et fundament for en tilbakevending fra landsforvisningen.[1] De to kongebøkene presenterer enhistorie om oldtiden Israel og Judea fra og med kongDavids død og fram tilJojakin ble løslatt fra fengslingen i Babylon, en periode på rundt 400 år (ca. 960 – ca. 560 f.Kr.).[1] Forskerne tenderer å behandle bøkene som utgjorde den første utgaven fra slutten av 600-tallet f.Kr. og en andre og endelig utgave fra midten av 500-tallet f.Kr.[2][3]
Den standardiserte hebraiske teksten av Kongebøkene presenterer en umulig kronologi.[4] Et enkelt eksempel erOmris tiltredelse til tronen avkongedømmet Israel i det 31. året avAsa av Juda (Første kongebok 16:23) kan ikke følge etter at hans forgjengerSimri av Israel døde i det 27. året av Asa (Første kongebok 16:15).[5] Den greske teksten korrigerte den umulige kronologien, men det synes ikke å representere en eldre versjon.[6] Flere forskere hevder å ha løst disse vanskelighetene, men resultatene skiller seg fra hverandre, tidvis mye, og ingen har oppnådd anerkjennelse.[7]
