| Kolsås | |||
|---|---|---|---|
 Kolsåstoppen sett fraHauger Foto: C. Hill, 2007 | |||
| Høyde | 379moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 175m[2] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune(r) | Bærum | ||
Posisjonskart   Kolsås Kolsås (Akershus) | |||
 Kolsås 59°55′40″N10°31′03″Ø | |||
Kolsås ellerKolsåstoppen er enås iBærum kommune iAkershus. Åsen har to topper,Nordre ellerVarden (379 moh.) ogSøndre (342 moh.), og mellom dem ligger Setertjern. Kolsås er et turområde med tilrettelagte stier med trapper og gelendere. Det er bratte sider på øst-, sør- og vest-siden av toppene.
NavnetKolsås uttales tradisjoneltKørsås (IPA:[²køʂɔːs]) på lokal bærumsdialekt. Sisteleddet er opplagtås, mens førsteleddet har to mulige opphav. Det kan komme avkøl (norrøntkol, «kol»/«kull»), men det kan også være snakk om mannsnavnet Kol (norrøntKolr). Den nærliggende gården Kolsberg (tradisjonelt uttaltKørs’bær,IPA:[²køʂbær]) peker mot det sistnevnte.
Utdypende artikkel:Kolsåstoppen naturreservat
Kolsås har, som en del avOslofeltet, svært spesiellgeologi, og utgjør et eldre utspring umiddelbart sørvest for en enorm, nedslipt vulkan (Bærumskalderaen). Kolsås ble skapt etter atjordskorpen sprakk opp for 300 millioner år siden og sank enkelte steder så mye som 1.500 meter ned i jorden. Der nede var detmagmakamre, og magmaen fra disse kamrene strømmet mot overflaten, men før magmaen nådde overflaten ble det felt utkrystaller avfeltspat. Massen trengte ut via spaltevulkanisme og størknet. Denne størknede massen kallesporfyr. Det spesielle med porfyren på Kolsås er at feltspatkrystallene har form somromber, noe som har gitt porfyren navnetrombeporfyr. Rombeporfyr finnes bare på Kolsås (og resten av Oslofeltet), iØst-Afrika og iAntarktis.
Området østover fra Kolsåstoppen tilDælivannet erlandskapsvernområde på 5 000 dekar med firenaturreservater:Skotta,Dalbo,Kolsåsstupene ogKolsåstoppen naturreservat. Området er kulturlandskap med verneverdig kambrosilursk berggrunn og rikt planteliv.Ankerveien gir lett adkomst til området.
Kolsås har et av de største klatrefeltene i Oslo-området. Sørsiden av Kolsås har to bratte vegger over hverandre med noe skog i mellom; Øvre og Nedre Sydstup. Den første kjente bestigning av veggene på Kolsås var i1904, da ruten «Kålbladet» i Nedre Sydstup ble gått avHenning Tønsberg,Therese Bertheau, Ingeborg og Kristian Tandberg. Denne bestigningen åpnet Kolsås som et etablert klatreområde, og i tiårene som fulgte ble veggene her den viktigste arenaen for utviklingen av klatresporten i Norge.
I Østveggen samt Dalbokollen øst for selve Kolsåstoppen finnes også mange ruter for tradisjonell fjellklatring. I tillegg finnes to felt tilrettelagt forsportsklatring ved boligfeltene påLøkenhavna i vest. I dag er det Løkenhavnafeltene, sammen med Øvre Sydstup, som er de mest populære veggene, med mange ruter av varierende vanskelighetsgrad.
Kolsås har en egen klatreklubb,Kolsås Klatreklubb.
På sørøstsiden av Kolsås ligger KIF-hytta, som nå eies av Bærum kommune og driftes avBærum Røde Kors. Hytta ligger på østsiden av Søndre, like ovenforDalbo gård, med fin utsikt over østre Bærum og områdene omkring. Hytta ble opprinnelig satt opp påFrogner iOslo i forbindelse medjubileumsutstillingen i 1914. Hytta ble tegnet av arkitektfirmaet Berner og Berner og fikk prisen for beste turisthytte under jubileumsutstillingen. Da utstillingen var over ble hytta kjøpt avKristiania Idrætsforening, derav navnet KIF-hytta. Hytta ble fraktet med tog tilSandvika stasjon og derfra fraktet videre stokk for stokk opp til det stedet hvor hytta står i dag. Hytta var ferdig montert og klart til bruk i 1916.
KIF-hytta ble i 1953 overtatt av Bærum kommune og Bærum Røde Kors overtok driften av hytta. I flere perioder har det vært fastboende i KIF-hytta. De siste fastboende flyttet på begynnelsen av 1970-tallet.
Sidenandre verdenskrig harklatrere hatt hytta som samlingsplass. I 1967 ble Kolsås Klatreklubb stiftet. I den anledning ble et av rommene i hytta dedikert klatreklubben.
Fra Toppåsveien går det en smal grusvei opp til hytta, men denne er stengt med bom og ikke åpen for alminnelig motorisert ferdsel. Fra hytta går det flere stier, blant annet opp til Søndre og nordover mot bygdeborgen påGråmagan og ned til Dalbo gård.
Kolsås har rester etter minst firebygdeborger. En av dem,Gråmagan, er lett synlig om en følger stien på østsiden av Søndre opp mot Nordre. Der ligger restene like over stupet som vender motDælivannet ogDalbo gård. Herfra er det en god utsikt over østre Bærum,Asker,Oslo,Oslofjorden og områdene lenger unna.
Ved Kolsåstoppen finnes ogsåhelleristninger,gravhauger ogkalkbrudd.
På nordsiden av toppen Nordre liggerKolsås Skisenter med Kolsåsbakken og et par mindre bakker. Skisenteret har egen varmestue. Skisenteret eies av Stabæk IF, Fossum IF og Haslum IL, og brukes til trening av alpingruppene i de respektive klubbene. Bakken er åpen for publikum utenom eierklubbene også. Bakken har vært gjennom en rekke betydelige oppgraderinger og flere utbedringer planlagt.
FilmenDe dødes tjern ble spilt inn blant annet ved Steinstjernet på nordsiden av Kolsås.